En hilsen til Stjernø-utvalget
Av
Nirmala Eidsgård, MiFA – Minoriteter i Fokus i Akademia – Universitetet i Oslo, og Ida Marie Andersen – Minoriteter i Profesjonsutdanning – Høgskolen i Oslo
Et utdanningsutvalg som skal ledes av Steinar Stjernø, er nylig opprettet av Regjeringen. Stjernø er professor og tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo. Utvalget skal foreslå tiltak som sikrer at universitet og høgskoler får en struktur som setter institusjonene i stand til å ivareta sin samfunnsrolle.
Mandatet til utdanningsutvalget
I mandatet er det presisert nærmere hva denne samfunnsrollen skal omfatte, blant annet at institusjonene ”må også gi et tilbud som bidrar til å sikre innvandreres og funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse”. I et intervju med HiO-Nytt, nevner Stjernø en bred flerkulturell rekruttering som en av utfordringene. I følge Uniforum nett, er bedre representasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn ved universitet og høgskoler en av de fire hovedutfordringer utvalget har.
Lik fordeling av utdanning
I et mer overordnet perspektiv dreier dette seg om lik deltakelse og fordeling av utdanning blant ulike grupper av befolkningen. Det er en kjensgjerning at det foregår en sosial skjevrekruttering til høyere utdanning, særlig til universitetsutdanning. Studietilbøyeligheten påvirkes i stor grad av foreldrenes utdanningsnivå og økonomi. Skjevrekrutteringen er lite erkjent i Norge, selv om det finnes statistikk og annen forskning som belyser dette.
Ambisjoner, oppmuntring og framtidstro bidrar også til at unge satser på utdanning. Noen har framdrift mot alle odds, men mange unge mangler gode rollemodeller. En stor gruppe foreldre kan ha lite å stille opp med. Dette gjelder ikke bare etniske minoriteter, men en større andel blant disse har dårligere økonomi og høyere arbeidsledighet enn blant majoriteten. Til tross for dette, ser det ut til at etterkommerne klarer seg stadig bedre. En stor del av disse er likevel fortsatt barn, og de er langt færre enn flertallet som selv har innvandret.
Underrepresentasjon i høyere utdanning
Det er store forskjeller i studietilbøyelighet mellom ulike etniske grupper, men totalt sett er etniske minoriteter underrepresenterte i høyere utdanning. Studenter med minoritetsbakgrunn, enten de er født i Norge eller i utlandet, er konsentrert på visse utdanninger. Dermed får vi også underrepresentasjon i visse yrker eller fagfelt. Det er dessuten skjevheter i kjønnsfordelingen blant alle studenter, og mange har nå begynt å bekymre seg over at færre menn enn kvinner tar høyere utdanning.
Samfunnsansvaret
”Widening participation” er et stort tema internasjonalt. Den årlige konferansen til European Access Network har i år universitetenes samfunnsansvar som tema. EAN er opprettet spesielt for å stimulere til forskning og praktisk arbeid omkring underrepresenterte grupper i vid forstand i høyere utdanning. Vi regner med at Stjernø-utvalget vil diskutere hvilke tiltak som kan fremme lik deltakelse i høyere utdanning.
Noen prinsipper
Vi vil gjerne bidra med noen refleksjoner rundt enkelte prinsipper som vi mener er viktige, både ut fra egen erfaring og hentet fra utenlandske studier. Viktige stikkord er
- Differensiering og fleksibilitet
- Komplettering og innpassing
- Brobygging og profilering
Differensiering og fleksibilitet
En stadig mer heterogen studentmasse krever en mer differensiert tilnærming. Utdanningsinstitusjonene bør bli bedre rustet til å ta seg av forskjeller på en positiv måte. Det krever økt fleksibilitet og tilpasningsevne.
Ulikheter kan skyldes alder, kjønn, realkompetanse som opptaksgrunnlag, familiebakgrunn, livssituasjon, familieforpliktelser, funksjonshemning, førstespråk, utenlandsk skolegang eller kulturell/religiøs tilhørighet. Forskjeller og likheter kan samtidig gå både på tvers og mellom ulike kjennetegn, og behovene kan variere. Spørsmålet er hvordan en kan kompensere for ulikheter i forutsetninger og livssituasjon, og hvordan de som på en eller annen måte utgjør minoriteter kan ivaretas uten at de stigmatiseres?
Differensieringen kan også gjelde kompetansen kandidatene oppnår. I hvilken grad kan kompetansen være forskjellig men likeverdig? Kan kandidatene ha forskjellig profil på sin kompetanse, slik at det er mulig å bringe inn medbrakt kompetanse? Eksempler er at lærerstudenter ved HiO nå kan ta urdu eller tyrkisk som fordypningsfag i stedet for de tradisjonelle europeiske språkene, og ved UiO kan studentene velge å trekke inn egen kulturell bakgrunn i ulike kontekster og fag.
Universell utforming hvor hensynet til spesielle behov er innebygd, er et nytt begrep. Men det må få et praktisk innhold tilpasset utdanning. Tilbud om støtte og veiledning til studenter er for eksempel lite utbygd sammenlignet med utenlandske institusjoner vi kan sammenligne oss med. Profesjonell veiledning bør fungere overfor studenter med forskjellig bakgrunn, slik det er beskrevet i artikkelen om multikulturell veiledning i denne utgave av MaiA. Både veiledning og annen støtte krever ressurser og egen organisering.
Kompletterende utdanning
Vi er særlig bekymret for den store gruppen innvandrere med utenlandsk utdanning, men som ikke får godkjent denne i Norge. Her er det store ressurser som går tapt i form av mange som ikke får brukt sine evner til verdiskapning i samfunnet og i stedet risikerer å bli ”brukere” av velferdssystemet. Det er et stort behov for kompletterende utdanning og et bedre system for innpassing. Dette henger sammen med likeverdig kompetanse.
Kompletterende tilbud finnes for sykepleiere og omsider for tospråklige lærere, men hva med alle de andre? Det er behov for kompletterende tilbud som kan tilpasses individuelt og kombineres med jobb og familieforpliktelser. Det er meningsløst at de som har en medbrakt utdanning skal begynne helt på nytt, eller ha en jobb de er overkvalifiserte for.
Brobygging og profilering
Utdanningsinstitusjoner har lett for å bli seg selv nok. I utvalgets mandat er ett av punktene ”samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv, slik at institusjonene bidrar til bærekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling”. Samspillet kan dreie seg om å tilpasse utdanningstilbud til behov i samfunnet. Men det bør også være rom for et spesielt fokus på grupper i samfunnet som står i fare for å marginaliseres, og som er underrepresenterte i høyere utdanning. Dette er ressurser som fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør utnyttes bedre som kvalifisert arbeidskraft.
Oppsøkende virksomhet og åpenhet mot lokalsamfunn uten akademiske tradisjoner er satt i system ved en del britiske og irske utdanningsinstitusjoner. Noen legger studietilbud ut til voksenopplæringen eller andre lokale sentra for å alminneliggjøre universitetsutdanning. Trinity Access Programmes som er omtalt i dette nummer av MaiA, er et eksempel på en kombinasjon av oppsøkende virksomhet og tilrettelegging av læringsmiljøet. Her kan også nevnes Malmö högskola, som blant annet tilbyr forberedende studieår for usikre søkere. Dette er brobygging som tar sikte på å rekruttere og ivareta utradisjonelle søkergrupper, samtidig som institusjonen profileres og får et omdømme som rekrutteringen er avhengig av. Ekstern samhandling krever også intern brobygging mellom fagmiljøer, og støtte i FoU-arbeid.
Brobygging til arbeidslivet er like viktig som brobygging inn mot høyere utdanning. Kontakten med arbeidslivet kan utnyttes til å formidle nyutdannede kandidater som har problemer med å få en jobb tilsvarende sine kvalifikasjoner. Hvis noen grupper av studenter systematisk utestenges fra arbeidslivet selv om de har tatt utdanning, svekkes også rekrutteringen.
MiP og MiFA er ikke nok
Ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo driver vi prosjekter som tar sikte på å rekruttere og ivareta studenter med minoritetsbakgrunn, kalt MiFA (Minoriteter i Fokus i Akademia) og MiP (Minoriteter i Profesjonsutdanning). Dette foregår i en svært beskjeden målestokk.
Vår erfaring og kompetanse kan komme til nytte, men vi ser at oppgaven er for stor til å bli løst gjennom prosjekter med begrensede ressurser. Å sørge for inkludering av underrepresenterte grupper og lik deltakelse i høyere utdanning vil være en vedvarende oppgave som krever strukturelle tiltak, også utenfor Oslo.
Vi håper utvalget kan dra nytte av MaiA og våre refleksjoner, og står gjerne til disposisjon videre.
Les mer:
Intervju med Steinar Stjernø
Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
Mandat (innledningstekst)