Læreres kunnskapsbaner fra utdanning til arbeid
Doktorgradsstudent:
Hovedveileder:
Professor Jens-Christian Smeby
Prosjektperiode:
Høst 2006 - høst 2010
Prosjektet er finansiert av Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier
Sammendrag:
Formålet med avhandlingen er å undersøke lærerstudenters forståelse av viktig kunnskap i læreryrket og utviklingen av denne forståelsen over tid. For å gjøre dette brukes StudData som utgangspunkt. I dette materialet har flere grupper av studenter fra forskjellige profesjonsutdanninger over hele landet svart på spørreskjemaer første året i studiene, siste året i studiene, tre år ut i arbeidslivet og fem år ut i arbeidslivet. Avhandlingen har derfor både et longitudinelt og komparativt design, i det at vi kan følge utviklingen over tid og at vi kan sammenligne med andre profesjonsstudenter.
Fire spørsmål vil være utgangspunkt for avhandlingens fire artikler:
- Hva mener lærerstudentene er viktig for å være en god lærer, og endrer denne forståelsen seg fra lærerutdanningen til de er ute i arbeidslivet?
- Påvirker individuelle egenskaper og opplevelsen av sosial og faglig kvalitet i studiene oppfatningen av hva som er viktig for å være en god lærer?
- Hvordan forstår man i lærerutdanningen og skolen hva som er viktig kunnskap for å være en god lærer?
- Hvordan tilrettelegger lærerutdanningen og skolen studentenes overgang fra student til nyutdannet lærer?
For å svare på spørsmål tre og fire vil det gjennomføres kvalitative intervjuer med lærere ved lærerutdanningene og øvingslærere i skolen, i tillegg til å anvende StudData. Data fra undersøkelsen ”LUdata”, en spørreskjemaundersøkelse av lærere i lærerutdanningen og øvingslærere i skolen, vil også anvendes.
Begrepet kunnskapsbaner tar utgangspunkt i både et sosiokulturelt og et individuelt syn på læring, tett knyttet opp til begrepet ”læringsbaner” i den sosiokulturelle forståelsen av læring. Begrepet forsøker å ta hensyn både til tanken om at læring er noe som foregår i individet, men som også kan sees på som et produkt av deltagelse i sosiale kontekster, uten å gi den ene tradisjonen forrang.




