Norskfaget i endring

Dette var kjempeinteressant. Men det stemmer godt med andre funn, som blant annet viser at karakterene i Osloskolen fordeler seg etter det gamle skillet mellom østkant og vestkant. Det koster ca en karakter å være bosatt på østkanten, i gjennomsnitt. Derfor hadde det vært interessant å vite hvordan dette mønsteret passer inn blant andre variable. Som inntekt og sosial bakgrunn.
På meg virker det som om Penne har funnet tydelige eksempler på klassebestemt diskurs. Hun bekrefter også teorier om at etnisk bakgrunn er underordnet økonomisk bakgrunn. Innvandrertettheten i Groruddalen betyr ikke at dalen er blitt en del av Pakistan, men at arbeiderklassen i Oslo har skiftet farge.
Samtidig som skoleverket er en middelklassekulturmaskin. Det er ikke minst en viktig innsikt for oss som er lærere. Spørsmålet blir da om det jeg sier her bekreftes av Pennes materiale.

Hvor er "drabantbyen" og hvor er "byskolen"? Hvordan plasserer diskursen seg i forhold til andre sosiale variable? Svaret på disse spørsmålene er avgjørende for om begrepet sosial klasse er fruktbart for å tolke diskursforskjellene.

Jeg ble inspirert av studiet til å reflektere følgende:

Hvordan kan det emosjonelle, det etiske, det estetiske bli en integrert del av hvordan lærere rassonerer og formidler stoffet slik at barna kan ta utgangspunkt i egen opplevelser og emosjoner, men at de over tid også kan komplementere med eller utvikle mer stategiske samtaleformer som i byskolen. Også filmer, opplevelser i hverdagen til ungene kan danne utgangspunkt for undervisning og utvikling av språket. Tilgangen på moderne media i en dynalisk og formbevisst skole ( det estetiske) kan åpne opp for flere måter å komunisere på ved hjelp av ulike media (foto, video, e-post, mulitmedia, tekst, bilde, lyd)Med utgangspunkt i det jeg har skrevet hittil dukker følgende spørsmål opp: : Er skolen og dets innhold skapt for en bestemt type elev og utelukker dermed de som ikke passer inn i dette?

Det må understrekes at dette innlegget er basert på overstående korte artikkel. Undertegnede har ikke lest Pennes doktoravhandling. Derfor er dette ikke ment som polemikk mot Pennes forskning, men heller et generelt (sleiv)spark for å vekke de som eventuelt sover i timen. ;-)

Pennes forskning føyer seg inn i en fenomenologisk og konstruktivistisk tradisjon som etterhvert har produsert mye kunnskap om diskurser og diskursive praksiser knyttet til meningskonstruksjon, identitet, kultur og sosiale/økonomiske klasser i utdanningen.

Det virker som om beskrivelser av erfaringenes struktur og grunnlag har vunnet frem i akademias diskursive kamper og inntatt en hegemonisk posisjon.

Men, det er lenge siden Bourdieus teser fortalte oss det vi trenger å vite om hvordan kulturell kapital reproduseres i utdanningssystemet, og som mye nyere forskning har en tendens til å gulpe opp igjen til det kjedsommelige. Det jeg gleder meg til, er oppfølgende utdanningsforskning (fritt for populistisk og politisert vissvass) som kan nyttiggjøre seg av forskningsresultater (f.eks. Penne) til å produsere konstruktive og fremtidsrettede løsningsforslag for radikal endring i skolen. Mange av oss som jobber i grunnskolen opplever at det er for mye diskurs og for lite action. Utdanningsforskningen har vært i den hermeneutiske sirkel lenge nok. Bryt ut og "vær i verden" for et egalitært, fremtidsrettet og effektivt utdanningssystem som innkluderer og myndiggjør alle. Og hvis du lurer. Jeg har tenkt å bidra med mitt.

NB: motsvar mottas med fornøyelse

mvh.

(eplekjekk) lektor og kontaktlærer på Vahl skole, Grønland

Interessant at gamle klasseskillebegreper og realiteter er i ferd med å forandres til nye etniske og språklige grenser og ny virkelighetsoppfatning.

Noe å tenke på for de som fremdeles har "hang ups" om de skiller en ble vant til å høre den gang begrepet "klassekampen" ble lansert?

Kanskje de nye skillene vil føre til større "kamper" og konsekvenser?

Mer en eplekjekk, mener jeg du virker eplefrisk. Jeg er enig i at det trenges handling. Vi trenger likevel å drøfte mer om hvordan det skal settes ut i praksis. En av konsekvensene jeg ser i tanken om at bestemte klasseinteresser bestemmer skoleinnholdet kan også føre til at det åpnes opp for en relativisering ( alt er like bra) og at de med en middelklasse bakgrunn diskrimineres. Slik en filosof en gang uttalte: " Det finnes forskjell mellom å lese en god bok for et barn før han sovner og la det samme barnet sovne til en video. Dermed spør jeg meg hvordan vi kan komplementere teoriene til en fransk teoretiker slik at de på en bedre måte kan tilnærme seg den flerkulturelle skolen i Norge med idealene som lå i enhetskolen ( hvordan idealene om sosialutjevning skal bli virkeligjort. Noe vi i følge Pisa undersøkelsen ikke klarer like bra som andre land i Europa)
For øvrig vil jeg også si at dette innlegget er uavhengig av forskingen til Penne. Et arbeid jeg på lang sikt ønsker å lære mer av med tanke på følgende hypotese i forlengelse av B:

I et postmoderne selv vil det være rom for å bevege seg mellom ulike diskurser. Utdanningen kan gi redskapene som trenges for å kunne gjøre dette: Navigere. Med utgangspunkt i det unike i den enkelte kan det dannes forståelseslandskap som vil gjøre det mulig å navigere underveis og også endre selvet landskapet. Jeg må jobbe mer med dette, men deler det med dere nå i solidarsik ånd

Hvordan kampene vil finne sted om kamper i det hele tatt manifesterer seg og mulige konsekvenser avhenger av de grep vi gjør i dag for å inkludere alle. Vedlegger inviatsjon til et seminar som tar noen av de mange grep som må gjøres for å inkludere alle. Nøkkelord er å betrakte alle uansett hudfarge som likeverdige subjekt. Noe annet vil føre til kamper, slik vi har sett i Norges historien for eksempel når klasseskillene var større og arbeidere måtte jobbe for luselønn, eller alenmødre ble kastet på dør, eller fattige måtte sove på harde benker osv.

Seminar: Minoritetenes kulturminner i et flerku...


Seminar: Minoritetenes kulturminner i et flerkulturelt samfunn

Hvor? : på Riksantikvarens lokaler i Dronningensgate 13, Oslo

Når? : 27 september 2006

Klokkeslett : fra kl. 0.830 ( kaffe/registring) til klokka 1545.

Koster det noe? : Nei, seminaret er gratis.

Noen av temaene:

Innvandring og minoriteter før og nå v/professor Knut Kjeldstadli

Økt satsing på minoritetenes kulturarv

Det flerkulturelle Hedmark- et utstillingsvindu for andre fylker?

LATJO DROM- Romanifolkets/taternes kultur og historie

Tverrkulturell kompetanse i et mer mengfoldig samfunn- nye mulighter og utfordringer for kulturminneforvaltningen V/ professor og forskningsleder Oddrun Sæter ved HIO, og rådgiver Jorunn Hermansen i Integrerings-og mangfoldsdirektoratet

PÅMELDING INNEN FREDAG 22. september til: Gunvor Haustveit: gha@ra.no eller telefon 22940400

Viktig bidrag fra Penne for å forstå hva som skjer i det flerkulturelle Oslo! Drabantbygutta som vil gå yrkeslinja, og som tar lett på det faglige, klarer seg alltids. Alle behøver heldigvis ikke bli akademikere. Og det er en kjent sak at gutter leser lite bøker. Men hva er det med den norske skolen og evt norskfaget som gjør at særlig minoritetsspråklige gutter faller fra skolegang og videre utdanning? Og hva er grunnen til at de skoleflinke drabantbyjentene er så fylt av uro og lavt selvbilde (hvis jeg forsto rett)? Handler det mer om jentesosialisering enn om norskfaget? Og er det egentlig noe mål at alle skal få den samme instrumentelle holdningen til læring som mange av vestkant-ungdommene uttrykker? Læring er noe som er nyttig for framtida, ikke noe man har glede og nytte av her og nå, virker det som disse uttrykker, eller tar jeg feil?

Til Vahl-lektor: Ja, handling må til! Hadde vi bare hatt de greie oppskriftene! Er enig med J acqueline Zuleta at det kan være mye å hente ved å spille på estestiske og emosjonelle sider ved norskfaget. Jeg så den flerkulturelle rapgruppa "Minoritet1" i sentrum i dag. Bare øynene deres sier noe om hvor viktig det er å finne ord for sine erfaringer og hvem de er,
sjekk:

http://oslopuls.no/musikk/article1465209.ece

Viktig at miniritetselever blir ansett som sterke. HIO kan bidra til at etnisitet forsvinner som skille. Viktig forskning.

" Jeg elsket geografi og hsitorie. Jeg kunne leve meg inn i hvordan mennesker har levd i ulike perioder. Jeg slukte alle kart jeg kom over" Men jeg hadde aldri noen jeg kunne snakke med om denne iveren. Noen som kunne anbefale meg bøker, anbefale meg videor, musikk aller andre media som kunne kanalisere min vitebegjær, min lyst til å vite mer. Jeg gjorde det bra i geografi, ingen tvil og det, men tenk om det kunne ha vært mer korrespondanse mellom geografi og de andre fag:
hvor de store matematekiere levde
hvordan ulike kulturmøter fant sted og som gav oss vår felles globale kulturarv.
Jeg klarte meg ikke noe særlig bra i andre fag. Jeg kjedet meg og strøk. Jeg har derfor ikke avsluttet videregående enda. Men jeg husker at jeg mestret geografien."

( gutt som jobber med renhold og mistrives som renholdarbeider. 24 år)




Jacqueline

"Og hva er grunnen til at de skoleflinke drabantbyjentene er så fylt av uro og lavt selvbilde?" skriver Vigdis Flottorp.
Jeg ønsker å gi en kort kommentar til dette. For det kan høres ut som om dette handler om "alle" skoleflinke drabantbyjenter. Sylvi Penne har lagt grunnlaget for sin doktoravhandlig fra to ulike Oslo-skoler, en av dem lokalisert i en drabantby. Skal man kunne si noe om et så stort område som Groruddalen og dens elever, trengs det mer empirisk forskning enn som så. Det er mulig det allerede er gjort og det vil isåfall være interessant å høre om. Men det kan ikke trekkes konklusjoner som at de skoleflinke jentene i Groruddalen er fylt av uro og lavt selvbilde ut fra de observasjoner og intervjuer Penne har gjort fra en skole der. Det har ganske sikkert ikke vært Pennes intensjon heller. Men det er Flottorps kommentar jeg ikke vil la stå uimotsagt. Til det kjenner jeg altfor mange skoleflinke jenter i Groruddalen som med stor selvtillitt er igang med sin videre akademiske utdannelse.