• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Det er en av konklusjonene i doktoravhandlingen til Heidi E. S. Mestl ved Avdeling for ingeniørutdanning.

– Den samlede forurensningen i Kina er så alvorlig at den medfører store helseplager for den kinesiske befolkningen, slik som luftveisinfeksjoner, hjerte/kar sykdommer og KOLS, en kronisk lungesykdom som i vesten primært forbindes med storrøykere, sier Mestl.

Hun har i sin doktoravhandling sett på sammenhengen mellom luftforurensning, eksponering og helseplager for befolkningen i Kina. Oppgaven er en avhandling innen miljøkjemi og arbeidet har vært utført i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. – Mer enn to tredeler av den kinesiske befolkningen er fremdeles avhengig av ved og kull til matlagning og oppvarming, og den store majoriteten av disse bor på landsbygda. Dårlig ventilerte ovner med ufullstendig forbrenning gjør at de slipper ut mye forurensende partikler i innelufta. Type brensel er også viktig for denne ”innendørsforurensingen”. Verst er biomasse, i hovedsak tre, men også kull forurenser mye, sier hun.

USUNN LUFT: Heidi Mestl har forsket på luftforurensing i kinesiske husholdningner.

Omfanget av problemet er såpass alvorlig at FNs World Health Organization (WHO) i forskningsarbeider har fokusert på helseproblemer knyttet til forbrenning av biomasse og kull i verdens husholdninger, og rangert problemet som den 8. største helserisiko på verdensbasis.

Perspektivet avgjørende

Til nå har det vært vanlig å bruke utendørs luftforurensning som mål på hvor utsatt befolkningen er for helseskadelig forurensning totalt, mens Mestl i sin avhandling hovedsakelig tar for seg forurensning på mikronivå i hjemmet. Med et slikt småskala-perspektiv får hun fram en del sider av forurensningsproblematikken i Kina som ellers kanskje ikke hadde kommet fram, blitt misforstått eller undervurdert. Små utslipp nær de som utsettes for utslippene kan være verre for helsa enn store utslipp langt unna.

KULLOVNER: Til høyre sees et eksempel på ovn der det fyres med både kull og kvist. "Malingsbøtta" med kasserolle oppå er en annen type ovn. Kullbriketter i bøtta til venstre. (Foto: Kristin Aunan)

GASS: Her tilberedes mat på gassovn. (Foto: Kristin Aunan)

Arbeidet til Mestl viser at den gjennomsnittlige utendørs forurensningen er et dårlig mål for hvor utsatt folk totalt er for forurensning, i det minste for forholdene på den kinesiske landsbygda hvor 60 prosent av befolkningen bor. For denne gruppa finner hun at så mye som 80-90 prosent av den forurensningen folk utsettes for skyldes forbrenning innen huset fire vegger.

– Et resultat av dette var at jeg fant at landsbybefolkningen i sum faktisk er mer utsatt for forurensning enn befolkningen i byene, til tross for at utelufta i byen er mye mer forurenset enn utelufta på landet. Det skyldes nok at landsbybefolkningen har dårligere ovner enn i byene og at de i større grad bruker biomasse og kull av dårligere kvalitet enn i bystrøk, forklarer Mestl.

Verst i sør

Et annet overraskende funn var at problemet med innendørs forurensningen var verre sør i Kina enn i nord. – Både ut fra det kaldere klimaet nord i landet og at de store industribyene med mye forurensende utslipp ligger i nord skulle en tro at befolkningen i nord var mest utsatt, men det er altså motsatt. Jeg tror det skyldes at de har bedre ovner i nord, de ser mer behovet for bedre ovner med et kaldere klima. Dessuten gir nærhet til kullgruvene i nord tilgang til kull som igjen gir lavere partikkelutslipp enn det biomasse gjør, sier Mestl.

Det lokalet perspektivet fører også til at høyde på piper ved utslipp fra industrien i byer blir viktig. Mestl finner at endringer i utslipp fra piper på rundt 200 meter har minimal effekt på lokal forurensning, mens utslipp fra piper som er 30 meter eller lavere er viktig for lokal forurensning.

Små kjønnsforskjeller

WHO anslo i 2002 at 1,6 millioner mennesker i utviklingsland dør årlig som følge av bruk av fast brensel som for eksempel tre og kull, og at 420.000 av disse dødsfallene forekom i Kina. Mestl kommer i sin oppgave fram til et atskillig høyre tall, nemlig tre millioner dødsfall i året bare i Kina.

– Det er flere grunner til forskjellene mellom mine og WHOs tall. WHO-undersøkelsen tok bare for seg personer under fem år og over 30 år, og de antok at kvinner var mer utsatt for innendørs forutsetning enn menn fordi kvinnene står for matlagingen. Jeg regnet med hele befolkningen og det viste seg dessuten at menn er like utsatt for forurensning i hjemmet som kvinner, sier Mestl.

Den manglende kjønnsforskjellen skyldes ikke at kinesiske menn står like mye over grytene som kvinnene, men blant annet dårlig avtrekk fra ovner og ildsteder og at det ofte er åpent mellom kjøkken og oppholdsrom. På grunn av det kaldere klimaet i Kina enn i andre utviklingsland oppholder også mennene seg mye innendørs og puster i den samme lufta som kvinnene på kjøkkenet.

– WHO regnet dessuten med at et større prosjekt med innføring av mer rentbrennende ovner ville ha større innvirkning på innelufta enn det faktisk viste seg å ha. De regnet derfor med at bare en firedel av barna og halvparten av de voksne som bruker faste brensler var utsatt for helseskadelig forurensning, tilføyer Mestl.

Hva kan gjøres?

Dersom landsbybefolkningen hadde kunnet bytte til mer rentbrennende og energieffektive ovner kunne dette gitt store positive helseeffekter. Mestl har beregnet at dersom landsbyboere hadde fått oppgradert sine ovner til samme standard som i byene ville det har ført til 23 prosent reduksjon i antall dødsfall som følge av forurensning innomhus.

– For noen år tilbake gjennomførte myndigheten et større prosjekt der de støttet innføring av mer rentbrennende ovner i noen områder. Det var motivert av et ønske fra myndighetenes side om at husholdningene skulle bruke mindre brensel med bakgrunn i brenselmangel på 80-tallet, men kunne også bidratt til å redusere forurensningen. Tiltaket fikk imidlertid ikke så stor effekt på innelufta fordi folk stort sett fortsatte å bruke de gamle ovnene i tillegg til de nye forbedrede ovnene, forteller Mestl.

Også endring i type brensel som benyttes ville hatt stor betydning. Dersom befolkningen på landsbygda hadde kunnet bytte til rene brensler som gass, elektrisitet og fjernvarme ville dødsraten kunne vært redusert med hele 58 prosent.

– Men det er for kostbart for de fleste å bytte brensel. Det er også slik at rene brensler krever infrastruktur, slik som gassledninger, gassflasker som må transporteres ut på bygda og elektriske ledninger. Stort sett alle i Kina har nå tilgang til elektrisitet, men det er så kostbart at det i liten grad brukes, dessuten er produksjonskapasiteten knapp og leveranser til industrien prioriteres og husholdningene opplever perioder uten tilgang. Byer er prioritert når det gjelder å gjøre noe med husholdningenes energiforbruk. Så lenge de ikke har løst problemet i byene vil vi nok heller ikke se en endring på landsbygda, tror Mestl.

Trenger nye modeller

– Vi trenger også mer kunnskap både om hvor utsatt folk faktisk er for forurenset luft og om helseeffektene som følger av forurensingen. Modellene som brukes i dag er for eksempel beregnet på uteluft med mye mindre doser forurensning, og vi vet ikke hvor godt denne modellen egentlig egner seg for å beregne helseomfanget av forurensningen i inneluft, poengterer Mestl.

Mestl jobber nå ved CICERO Senter for klimaforskning.

Hun disputerer til graden Dr. Scient. ved Kjemisk institutt, UiO, fredag 3. november.

[Narve Strand]

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!