• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Rognstad ville gjennom doktorgradsarbeidet undersøke hvorfor sykepleierstudenter i det postmoderne samfunn velger en sykepleierutdanning. – Både utdanningen og yrket er oppfattet som krevende så vel fysisk som psykisk, understreker hun.

I tillegg har hun studert identitetsbygging i løpet av studiet og i arbeidslivet.

Rognstad fant flere grunner for valg av studiet og yrket. – Motivasjonen bak valget er ønske om å arbeide med mennesker, kunne hjelpe, jobbsikkerhet og ønske om videre utdanning etter gjennomført bachelorutdanning i sykepleie.

Sammenlignet med tidligere funn er ønsket blant studentene om mer lønn og jobbsikkerhet mer framtredende. Ønsket om deltidsarbeid er derimot av mindre interesse for de nyutdannede sykepleierne.

Startet i 1998

Rognstad startet studien med studentkullet i 1998. Dette var store ungdomskull i en tid da det var stor konkurranse om studieplassene, noe som innebar at mange sykepleierstudenter hadde andre studier som førsteprioritet da de søkte.

– Jeg var overrasket at så mange som halvparten av studentene opprinnelig hadde tenkt å studere noe annet. Men det som studentene hadde til felles, var at de ønsket å jobbe med mennesker, forklarer Rognstad.

Studien er basert på tre spørreskjemaundersøkelser, én i første studieår, og én på slutten av utdanningstiden med data fra databasen, StudData2. I tillegg ble 18 av studentene intervjuet.

Siste datasamling skjer to og et halvt år etter at studentene avsluttet sin bachelor utdanning, og Rognstad benyttet også denne gang data fra StudData3.

– Ønsket om menneskekontakt var sentralt gjennom hele utdanningstiden, men viste synkende tendens etter to og et halvt år ute i arbeidslivet, konstaterer Rognstad. – Funnene gjelder menneskekontakt relatert til at det er en verdi i seg selv å ha kontakt med pasientene, forklarer hun og vurderer dette som kanskje det viktigste funnet i doktorgradsstudiet.

– Det må sies å være et foruroligende funn for en profesjon som må omgås syke og lidende mennesker. Det faktum at profesjonell hjelp krever evne og villighet til å ha menneskekontakt, er noe som er svært viktig for kvaliteten på sykepleiernes arbeid.

Ønsker takknemlighet

Avhandlingen viser at sykepleierstudentenes hjelpemotiv er knyttet til tvetydighet. På den ene siden ønsker studentene å gi pasienter hjelp og omsorg, mens de på den andre siden ønsker takknemlighet for den hjelp de yter pasienter.

– De 18 studentene som ble intervjuet la vekt på praksisperiodene som viktige for egen personlig identitetsforming, fordi de da kunne få feedback på den hjelp og omsorg de ga til pasientene. Det var den personlige og private identitetsforming som studentene framhevet, forklarer Rognstad.

Hjelpemotivet var også knyttet til videre utdanning fordi ca. 80 prosent av studentene ga uttrykk for at bachelorutdanningen tjener som et grunnlag for videre skolering. Spesielt er ønsket om å bli jordmor og helsesøster sentralt for mange studenter. Dessuten ga studentene uttrykk for at høy lønn og mulighet for menneskontakt er viktige grunner når de skulle vurdere en framtidig stilling.

Vel to år etter avsluttet sykepleierutdanning hadde 16 prosent startet eller fullført videreutdanning. 43 prosent svarte at de ville søke opptak til videreutdanning i løpet av de neste to årene.

Rognstad disputerte ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 24. oktober i år.

– Det har vært en lang prosess med doktogradsarbeidet, sier hun. – Prosessen har vært viktig og nyttig og har vært med å modne meg. Og arbeidet har vært en tålmodighetsprøve, men jeg har bevist at jeg kunne gjennomføre det, avslutter May-Karin Rognstad.

[ Erik Stewart ]

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!