Og hva med politiet?
Konferansen om ’Politiarbeid i et multietnisk samfunn’ ble arrangert av OMOD [1] med støtte fra Justisdepartementet 19. oktober i år. Arrangøren hadde fått innspill fra Politidirektoratet og enkelte politidistrikt om utfordringer på forhånd. Politirolleutvalget mener temaet for konferansen er en av de største utfordringene politiet står overfor.
Fire eksperter på feltet fra britisk politi var invitert som forelesere, og alle hadde selv minoritetsbakgrunn. Tre av disse har ledende stillinger, den fjerde tar doktorgraden ved siden av politiarbeidet i ’Social research: Race and ethnic relations’. De var dessuten dyktige og engasjerte forelesere, som både betraktet politiarbeidet i et samfunnsperspektiv og formidlet egne erfaringer.
Hva er problemet?
For å finne ut hvor en skal gå, må en undersøke hvor en er, og hva problemet som skal løses består i, ble det sagt. Det britiske politiet er nøye med å registrere og lage statistikk for å dokumentere hva som skjer. Det gir grunnlag for målrettet bruk av ressurser.
Hva er så problemet? Er det enkelte politimenn som er ‘råtne epler i kurven’, eller er det den institusjonelle praksisen? Det er lett å bli disiplinert inn i en rolle i politiet. En må også se i øynene at det finnes rasistiske og kvinneundertrykkende holdninger blant politifolk. Når det erkjennes er det lettere å gjøre noe med det, sa Manny Bharot, som arbeider på en doktorgrad.
Det er behov for en ny tenkemåte om endring i politiet, hevdet Bharot. ”Don’t be fearful of change, be fearful if you don’t change.” Stopp opp og tenk etter. En må drive med ”training and retraining”. Han kom også med flere nyttige ’statements’, blant annet: ”Hvis du alltid gjør det du alltid har gjort, oppnår du bare det du alltid har oppnådd”.
Tillit er nøkkelen
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, som selv har bakgrunn fra politiet, påpekte at politiet i Norge har stor tillit i befolkningen generelt. Men hvis vi undersøker hvordan minoritetsungdom ser på politiet, får vi antakelig et annet bilde. Mange opplever å bli kontrollert og mistenkt uten grunn alt for ofte.
Dette tok de britiske foreleserne tak i. Tillit til politiet i lokalsamfunnet er avgjørende både for rekrutteringen og for politiarbeidet. Derfor bør en undersøke om politiet blir oppfattet som en karrierevei i lokalsamfunnet, og eventuelt finne ut hvorfor det ikke er slik.
Legitimitet må vinnes
Politiet må gjøre seg fortjent til den tilliten de trenger hos lokalbefolkningen, hevdet de britiske politifolkene. Dette krever en langsiktig investering. Politifolk som er dyktige til å kommunisere og bygge tillit bør belønnes og ivaretas.
Det kan være viktigere å bruke ressurser på samfunnskontakt enn på trafikkpoliti. Såkalte ”faith officers” brukes for eksempel til å vinne tiltro og innpass i religiøse miljøer i England. Det er dessuten opprettet lavterskeltilbud fra politiet der innbyggere kan melde fra om problemer uten at de går til anmeldelse på en politistasjon.
En må forstå hva som fører til kriminalitet og terrorhandlinger, snakke med folk og se etter sammenhenger i den informasjonen en innhenter. Det handler mye om sosiale problemer og urettferdighet. På 1980-tallet ble voldelige opptøyer blant ulike ungdomsgrupper i England slått ned av et arrogant politikorps. En av foreleserne omtalte dette som ’over-policing’. Nå har en lært at slike opptøyer kan forebygges ved å forstå hva som foregår i lokalsamfunnet.
På parti med innbyggerne
”Community intelligence” handler om partnerskap og samarbeid med innbyggerne. Dette er politiet avhengig av for å løse sine oppgaver og yte god service. Omsorg og empati må følge med i politiarbeidet, og det må vises i praksis. Politifolk må vise at de bryr seg om folk og respekterer deres verdier. Kom dem i møte, og møt dem mer enn på halvveien, fikk vi høre.
Det ble advart mot å demonisere miljøer i stedet for å spille på lag med dem. En risikerer at det blir ”over-policed but under-protected”. For å demme opp for terrorisme er det spesielt viktig å ha legitimitet, god innsikt og gode kontakter. Det er gjerne ressurssterke ungdommer som hevder de tror på Islam som radikaliseres. Det skjer ikke over natten, og deres nærmiljø vil legge merke til endringene i atferd og kan melde fra hvis de har tillit til politiet. De unge vil oppnå: ”Revenge, recognition, reaction”, hevdet Dr. Ali Dizaei, som blant annet har anti-terrorvirksomhet som arbeidsområde.
Hat-kriminalitet må motarbeides
Tidligere ble ungdom mobilisert av kommunismen, nå er det religion. De påvirkes av utenrikspolitikken, av arbeidsledighet, og av trakassering. Minoritetsmiljøer opplever diskriminering, stigmatisering og trakassering som kan være usynlig for andre enn dem som opplever det. Dette skaper sinne og frustrasjon, særlig blant ungdom. Å ta ”hat-kriminalitet” på alvor er ikke bare politisk korrekt, men en nødvendighet, hevdet Dizaei. En rekke tiltak er nødvendige for å motvirke dette.
En må ikke falle for fristelsen til å ofre sine prinsipper og verdier for å oppnå større sikkerhet. Da får de som tiltrekkes av terrorisme nettopp den unnskyldningen som motiverer dem, sa Dizaei. Han er politisjef i en bydel i London hvor det er en stor andel etniske minoriteter, og ansvarsområdet omfatter også Heathrow flyplass.
Rekruttering av minoritetsungdom til politiyrket
Hvis politiet oppnår tillit i miljøene en ønsker å rekruttere fra, er det ikke nødvendig med kampanjer, mente Bharot. Forutsetningen er at politifolk med minoritetsbakgrunn opplever likebehandling i politikorpset, og får de samme muligheter til forfremmelse og karriere som majoriteten.
Erfaringen til de britiske politifolkene var likevel at de måtte jobbe hardere og være flinkere enn de andre, og helst ha en hvit mentor og et godt nettverk for å oppnå likeverdig anerkjennelse.
Robyn Williams er den politikvinnen med minoritetsbakgrunn som har oppnådd høyest rang i England. Williams har også fått en utmerkelse for sitt arbeid med likeverd og samfunnskontakt i politiet. Hun gikk inn i politiet for å bekjempe rasisme og kvinneundertrykking innenfra, fortalte hun i sitt foredrag. Hennes hudfarge har vært et større problem enn hennes kjønn, sa hun. Hun er nå Chief Inspector i Her Majesty’s Inspectorate Constabulary, med nasjonalt ansvar for etnisitet og mangfold.
Politifolk med minoritetsbakgrunn kan i følge Williams oppleve ulike problemer, som
- Isolasjon, segregering
- Tildeling av saker ut fra kjønn eller etnisitet
- Disiplinering til en rolle hvor en er svært synlig, og ikke kan være seg selv
- Lav grad
- Mistro til ferdigheter, innsats og lojalitet
- Får ikke praktisert sin tro
Gjør politifolk med minoritetsbakgrunn noen forskjell?
Dette spørsmålet ble også reist av foreleserne. En representant fra Politidirektoratet fortalte i et innspill fra salen om et besøk i et politidistrikt i USA. Der avspeilte politikorpset befolkningen med 60 % svarte, men politiet opptrådte like rasistisk for det. Dizaei kommenterte dette med at det først og fremst handler om ledelse, ikke om enkeltindivider. Politifolk sosialiseres og disiplineres inn i det miljøet som er skapt.
Politiet trenger engasjementet til folk som har personlig erfaring, mente Maqsood Ahman. Men får du ikke innflytelse på strategier og policies, får du ikke gjort noe i praksis. I tillegg trenges det økonomisk støtte. Ahman leder enheten for ’Police Equality and Diversity Policy’ ved Home Office Police. Han utarbeider mangfoldspolicy til hele polititjenesten, utvikler programmer for å modernisere polititjenesten, og systemer og prosesser som skal sikre at mangfoldsperspektivet gjennomsyrer britisk politi. Home Office utgir manualer og andre former for mangfoldsveiledning til bruk i politiets virksomhet.
Bharot hadde sine døtre med til Oslo. På gaten hadde de sett en kvinnelig politikonstabel med minoritetsbakgrunn, og døtrene utbrøt at hun er jo som oss! Dette satte Bharot pris på, og framhevet poenget med rollemodeller.
Som tilhørere satt vi igjen med et inntrykk av at disse dyktige og engasjerte politifolkene må utgjøre en stor forskjell for britisk politi.
Les mer:
Home Office Police. Community policing
Her Majesty’s Inspectorate of Constabulary
Utrop rapporterer også fra konferansen i nr. 18 / 2006.11.29
Politidirektoratet har utført en undersøkelse om hvorfor politifolk med minoritetsbakgrunn slutter. Rapporten utgis 12.12.06.
Ida Marie Andersen
[1] OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskiminering