Hjem / Prosjekter / MaiA / MaiA-arkiv / MaiA 4 2006 / OECD: Økonomiske incentiver nødvendig

OECD: Økonomiske incentiver nødvendig

I en ny rapport fra OECD om høyere utdanning i Norge, konkluderes det med at mye er bra i norsk høyere utdanning. Men på flere områder bør det utvikles en mer offensiv politikk, blant annet for å øke deltakelsen fra underrepresenterte grupper. Økonomiske incentiver anbefales.

Et utvalg fra utdanningsdirektoratet i OECD besøkte Norge våren 2005. I rapporten som kom i høst, er det anvendt dokumentasjon som var tilgjengelig da. I kapittelet om ”Equity considerations’, framholder utvalget at Norge har sterke tradisjoner for å gi alle innbyggere like muligheter og lik behandling. Studie­finansieringen framheves spesielt. Forutsatt at støtten er stor nok til å leve av, gir ordningen adgang til høyere utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi.

Det påvises også at de geografiske forskjellene for deltakelse i høyere utdanning er sterkt redusert. Sammenlignet med andre land, har Norge høy gjennomføring av videregående skole (bare Korea er bedre). Det oppfattes også som positivt at det er flere måter å oppnå studiekompetanse på, ikke minst gjennom realkompetanse og attføring for voksne. Ved Kvalitetsreformen er det blitt mer fokus på gjennomføring av studiet og likhet i læringsutbytte, påpeker utvalget.

Utfordringer

Til tross for mange sterke sider ved det norske utdanningssystemet, hevder utvalget at det likevel er flere ting en bør ta tak i for å sikre lik deltakelse i høyere utdanning. Det er påvist forskjeller ut fra tre dimensjoner: Foreldrenes utdanningsnivå, innvandrerbakgrunn og kjønn.

Som et lyspunkt nevnes at personer født i Norge av innvandrerforeldre gjør det svært bra sammenlignet med de andre. Men kjønnsforskjellene er blitt mer tydelige, og det ser ikke ut til at Kompetansereformen er blitt utnyttet til å få flere inn i høyere utdanning. Voksne blir antakelig værende i et system av kurs og institusjoner som gjør dem lite konkurransedyktige, heter det i rapporten.

Når stipend knyttes til progresjon, så er det uforenlig med hensynet til studenter med svakere forutsetninger, for eksempel innvandrere som må jobbe ekstra med språket eller voksne med andre forpliktelser. Dette er en side ved studiefinansieringen som bør diskuteres, mener utvalget. 

Oppmerksomheten må rettes både mot skolen og institusjonene for høyere utdanning i følge utvalget, og de gir noen anbefalinger om politiske prioriteringer:

Skolen

  • karriereveiledning og rådgivning bør styrkes og rettes spesielt mot underrepresenterte og underpriviligerte grupper, med vekt på å heve deres ambisjonsnivå (menn og minoritetsungdom er nevnt spesielt).
  • styrke mulighetene for overgang fra yrkesfag til høyere utdanning

Utdanningsinstitusjonene

  • Gi økonomiske incentiver til utdanningsinstitusjonene for å rekruttere underrepresenterte grupper
  • gi spesiell veiledning og støtte til disse gruppene
  • få institusjonene til å innse hvilken sosial rolle de kan spille gjennom å nå nye målgrupper gjennom Kompetansereformen

(opplysningene i rapporten om finansiering ved Høgskolen i Oslo er ikke helt korrekte).

Evaluering av utdanningssystemet og institusjonene

OECD-utvalget mener det bør kreves av institusjonene at de publiserer indikatorer på måloppnåelse, ikke bare at de rapporterer til departementet.  Slike indikatorer kan være andel studenter som fullfører på ulike nivå, progresjon, andel i praksisstudier, sysselsetting etter endt utdanning, forskningsaktivitet, oppdrag for regionalt arbeidsliv. Mye mer kan gjøres for å styrke utdanningsinstitusjonenes rolle i samfunnsutviklingen i framtida, konkluderer utvalget.   

Les mer:

Pressemelding om rapporten fra KD

Hele rapporten:

OECD. Education and Training Policy Division. Thematic Review of Tertiary Education . Norway. Sept. 2006.

Ida Marie Andersen

[1]

Si din mening!