Prosjektforslag (januar 2005)
Begrunnelse
Dette prosjektet er i tråd med Kvalitetsreformen, særlig fordi den tar for seg studentaktive læringsformer og bruk av IKT i utdanningene[1]. Det samsvarer også med strategiplanene (både sentralt og avdelingsvis) som fremmer bruk av IKT og læringsmiljøsystemer som Classfronter, som en del av læringsmiljøet.
Prosjektet skal skaffe ny kunnskap og innsikt i et felt som er forholdsvis nytt og som ofte har fokusert på områder som ikke nødvendigvis er relevante i vår hverdag på HiO. Litteratur om LMS handler for eksempel mye om bruk av slike systemer i skolen, og skolen har andre organisatoriske strukturer og pedagogiske mål enn høyere utdanningsinstitusjoner. Det finnes også en del materiale om nettbasert læring. Imidlertid tar dette ofte utgangspunkt i kurs som leveres hovedsakelig over nettet med få eller ingen fysiske samlinger. Det er vanskelig å bruke erfaringene fra slike prosjekter fordi mesteparten av undervisningen på HiO er nettstøttet (blended learning) og ikke nettbasert (e-learning).
LMSet som skal brukes i undersøkelsen er Classfronter, som har blitt valgt som felles elektroniske læringsplattform på HiO. Dette betyr at prosjektet vil generere detaljert kunnskap om aktuell bruk av Classfronter i diverse miljøer på HiO og om potensialet og utfordringene med systemet i fremtiden. Prosjektet skal imidlertid også ta sikte på å skaffe kunnskap om bruk av LMS generelt, uavhengig av hvilken plattform man bruker. Det vil også kaste lys over bredere problemstillinger knyttet til bruk av datasystemer og andre elektronisk verktøy i undervisningen på HiO.
Mål
Målet med prosjektet er å undersøke hvordan bruken av et LMS kan forbedre læringsmiljøet og fremme læring. Vi har identifisert tre undermål:
1. Kartlegging av de forskjellige aktørenes[2] LMS-behov
2. Pedagogisk design og utvikling av LMS-baserte løsninger for å dekke behovene (dette innebærer for eksempel å bestemme hvor mange "rom" som skal brukes for et kurs, hvor mange arkiver hvert rom skal inneholde, hva slags rettigheter skal de forskjellige medlemmene i rommet ha, hvilke verktøy som skal gjøres tilgjengelige for hvert rom, osv.).
3. Fortløpende evaluering av løsningene, både når det gjelder de enkelte funksjoner i LMSet og konsistensen av de helhetlige løsningene (som består i en strukturert og målrettet sammensetning av ulike funksjoner). Revidering av løsningene underveis.
Mer konkret skal vi undersøke følgende:
- Studentaktive læringsformer:
1. studentrespons, for eksempel:
o bruk av forkjellige typer diskusjonsfora[3]
o bruk av chat-funksjonene (som for eksempel Prat og Messenger)
o bruk av samskrivingfunksjoner (som for eksempel Fronterdokument)
2. studentenes utvikling av kriterier for medstudentrespons ("peer-review")
3. studentutvikling av tester (som innebærer at studenten registrerer spørsmål, alternative svar, korrekt svar og eventuelt kommentarer til spørsmålene). Slike tester vil bli tilgjengelige for alle studenter, slik at de kan benytte seg av hverandres ideer.
4. bruk og deling av alternative kilder (for eksempel vevsider, audio og video materiale, osv.)
- Integrering med flere typer media (video, lyd, bilder/bildeserier)
- Didaktiske tilnærminger læringsmiljøsystemet underbygger
- Kommunikasjon mellom de forskjellige aktørene med hjelp av verktøy som meldinger, nyheter, forum, chat, osv.
Metode
Prosjektet baserer seg på flere case-studier med et begrenset antall informanter i hver case. Det siktes mot å velge ut informanter strategisk slik at prosjektet reflekterer mangfold i forhold til bakgrunn, stilling, IKT-kompetanse, interesse for nettstøttet læring, osv. Det skal for eksempel søkes informanter fra de forskjellige gruppene av aktører slik at flest mulig får en stemme i både kartleggingen av behovene og evalueringen av løsningene som skal utvikles i løpet av prosjektet.
Data skal innsamles fra tre hovedkilder:
1. Kvalitative intervjuer av informanter fra de forskjellige aktører. Intervjuene skal baseres på en intervjuguide (utviklet av prosjektgruppen på HiO i samarbeid med prosjektgruppen på UiO)
2. Analyse av studentenes arbeid og andre "spor" etter kommunikasjon mellom de forskjellige aktører i Classfronter (innlegg i forum, chat logg, osv.)
3. Deltagende observasjon, hvor medlemmer i prosjektgruppen deltar i de forskjellige aktiviteter rundt LMSet (undervisning, student gruppearbeid, møter med praksisveiledere, osv.). Prosjektmedlemmer fører egen logg, gjerne weblogg slik at de kan kommentere hverandres observasjoner og funn.
Organisering
Prosjektgruppen består av 12 medlemmer fra forskjellige enheter/avdelinger på HiO. Prosjektet ledes av Førsteamanuensis Laurence Habib fra PUS.
Prosjektet koordineres med UiO (hvor Pedagogisk forskningsinstitutt, Intermedia og forskjellige fakulteter er involvert). Det er planlagt en felles basis-mal for innsamling av data, en samkjøring av dataanalyse og en sammenlikning av resultater. Hensikten med en slik koordinering er å få en rikere innsikt i potensialet og utfordringene for LMS i høyere utdanning. Dette skal være en basis for pedagogiske og tekniske forbedringer av gjeldende LMS i forhold til de særegne behovene høyere utdanningsinstitusjoner har.
Prosjektgruppen skal møtes to ganger før sommeren 2005 for å planlegge resten av prosjektperioden i mer detalj og utforme intervjuguiden (i samarbeid med UiO).
Fra august 2005 til juni 2006 skal medlemmer av prosjektgruppen samle inn data om LMS-behovene på ulike kurs i utdanningene, utvikle LMS-løsninger for å dekke behovene, evaluere løsningene og revidere dem underveis. Det blir månedlige møter med prosjektgruppen (tre av dem felles med UiO-gruppa).
Fra august 2006 til juni 2007 skal medlemmer av prosjektgruppen analysere innsamlet data og dra konklusjoner fra analysen. Første utkast av rapporter/artikler skal skrives i løpet av denne perioden, og det skal undersøkes hvilke konferanser og tidskrifter man vil ta sikte på for publisering og presentasjon av resultater.
Fra august 2007 til desember 2007 skal medlemmer av prosjektgrupper ferdiggjøre rapportene og artiklene, presentere sine resultater både på de forskjellige tilgjengelige fora på HiO (FoU-dager, fagdager, seminarer, osv.) og på nasjonale eller internasjonale konferanser. Artiklene skal sendes til de relevante tidskriftene.
Referanser
Haug, K.H. 2004: "Skrivegrupper i førskolelærerutdanningen ? Hvilke muligheter for læring ble skapt?" Paper lagt fram på Den åttonde nordiska lärarutbildningskongressen 15-18 september 2004 i Vasa
KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) 2001: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) 2000a: NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge.
KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) 2000b: Handlingsplan for IKT i norsk utdanning, plan for 2000-2003.
UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) 2004: Program for digital kompetanse 2004-2008.
UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) 2002: St.meld. nr. 16 (2001-2002): Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende -relevant.
-----------------------------
[1] Se, bl.a. KUF, 2001; KUF, 2000a; KUF, 2000b; UFD, 2004; UFD, 2002
[2] Med ordet "aktører" mener vi det som refereres på engelsk som "stakeholders". Her vil det si alle de som bruker HiOs LMS enten som pedagogisk eller administrativt verktøy, eller som er involvert med spørsmål av teknisk eller organisatorisk implementering av LMSet. Slike aktører kan være både lærere, administrative ansatte, studenter, studentassistenter, øvingslærere, LMS-koordinatorer, studieledere, og faglige ledere.
[3] Erfaringer fra HiO og flere andre institusjoner som for eksempel UiO og NLH viser gode resultater ved å bruke diskusjonsforum.HiO har brukt diskusjonsforum med hell, for eksempel ved skrivegruppeprosjektet (FLU), som innebar at studentene brukte diskusjonsfora til å gi hverandre tilbakemelding på hverandres ideer og utkast underveis i skriveprosessen i sitt arbeid med samfunnsfaget. Data innsamlet ved dette prosjektet (Haug, 2004) tilsier at studentene mente at denne bruken av forum bidro til å øke deres læringspotensial.
På Det teologiske fakultet på UiO er det et studiekrav at studentene oppretter hvert sitt eget diskusjonsforum som tar for seg en problemstilling som de velger. De skal også ha minst to innlegg i diskusjonsfora som har blitt opprettet av medstudentene. Innleggene i forumet blir da en basis til et refleksjonsnotat om problemstillingen som studenten har valgt. En slik modell mener vi egner seg godt til flere kurs på HiO.