Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2007 / 02 / Sørger for at kjemien stemmer

Sørger for at kjemien stemmer

Toril Tefre ved Avd. HF og Per Ola Rønning ved Avd. IU samarbeider nå med Rikshospitalet om utvikling av nye analysemetoder innen kjemi.

Det gir både relevant FoU-aktivitet for lærerne og yrkesnære prosjekter for studentene.

Toril Tefre og Per Ola Rønning

NYE MULIGHETER: Toril Tefre og Per Ola Rønning er fornøyde med å ha fått tilgang til analyseinstrumentet for kapillærelektroforese (på bordet).

Sammen med Rikshospitalet disponerer de to førsteamanuensene ved HiO et instrument som kan brukes til analyse av ulike prøver ved hjelp av såkalt kapillærelektroforese (se faktaboks nederst).

Verken på ingeniørutdanningen eller ved helsefag har man tidligere hatt denne typen apparat i hus, men nå har samarbeidet med Rikshospitalet gjort at et eksemplar er i bruk i på forskningslaboratoriet ved Avdeling for helsefag.

Øker kompetansen

– Hovedpoenget for oss er å bygge kompetanse og utvikle metoder innen denne formen for analysevirksomhet. Vi vil også etter hvert se på aktuelle anvendelsesområder for metodene vi arbeider oss fram til, sier de to. Planen er at metodene deretter kan tas i bruk til analysevirksomhet ved for eksempel sykehuslaboratorier.

Ved hjelp av kapillærelektroforese kan en analysere et utall forskjellige prøver.

– Fordelen med metoden er at det kreves mindre opparbeiding av prøvene før de kan analyseres, analysene går raskt unna, og vi kan gjøre gode analyser på veldig små volum, helt ned på nanoliter-nivå (nanoliter = milliarddels liter). Medtoden har også høy følsomhet, eller nøyaktighet om man vil, forteller Rønning.

Legemiddelanalyse med samfunnsperspektiv

Tefre og Rønning er allerede i gang med og skal i samarbeid med Rikshospitalet starte opp et forskningsprosjekt der de studerer et legemiddel som brukes til behandling av blant annet revmatisme.

– Middelet vi tar for oss er et kunstig framstilt antistoff (Remicade). Vi ønsker å få svar på hva som skjer med middelet når det injiseres i kroppen. Hvordan oppfører det seg og hvor lang virketid har det? Svarene vil avgjøre i hvor store doser og hvor ofte middelet må injiseres, sier Rønning.

– Dette er viktige spørsmål både for behandling av den enkelte pasient, men også i et samfunnsmedisinsk perspektiv fordi dette er veldig dyre medisiner, understreker Tefre.

Gir relevante studentprosjekter

Marianne Olsen og Ruth Elisabeth Stensrød

IKKE BARE FOR LÆRERNE: De to tredjeårs-studentene på Kjemi ved Avd. IU Marianne Olsen (t.v.) og Ruth Elisabeth Stensrød prøver ut den nye analysemetoden.

Studentene ved begge avdelinger vil også få gjennomføre prosjekter som er relevante i forhold til arbeidsoppgaver de senere vil møte i yrkeslivet. Først ut er en gruppe kjemistudenter fra Avd. IU som er i gang med sitt hovedprosjekt. På oppdrag fra Rikshospitalet skal de utvikle en analysemetode for legemiddelet Baklofen som brukes til behandling av spasmer.

Etter påske er det bioingeniørstudentene ved Avd. HF sin tur. Deres prosjekt er også et oppdrag fra Rikshospitalet og dreier seg om hvorvidt det å spise visse bakterieenzymer kan motvirke blodpropp.

– I Japan er det vanlig å tilby passasjerer som skal ut på lange flyturer slike enzymer som middel mot blodpropp. Studentene skal blant annet se på aktiviteten til enzymet i blodserum, og forsøke å måle mengden av enzymer som eventuelt går over fra fordøyelsessystemet til blodet, forklarer Tefre.

– Arbeidet med utvikling av nye analysemetoder innen kapillærelektroforese vil også gi grunnlag for interessante oppgaver for studentene på Avd. HFs nye master i biomedisin som starter opp til høsten, poengterer Tefre.

Ønsker langsiktig satsing

Prosjektet kom i gang i fjor høst og fikk da tildelt driftsmidler over TDM-programmet (Teknologi, design og miljø) fram til og med høsten 2007.

– Vi satser på et langt og fruktbart samarbeid med Rikshospitalet, så vi håper jo at det vil bli mulig å videreføre prosjektet med finansiering fra andre kilder når TDM-pengene tar slutt, avslutter de to.

     

       KAPILLÆRELEKTROFORESE

  • Metode for kjemisk analyse
  • Kan brukes til analyse av blant annet legemidler, DNA-fragmenter, proteiner og peptider, vannprøver, gasser, jordprøver, matvarer, kosmetikk, og biologisk materiale
  • Krever lite prøveopparbeiding
  • Rask metode
  • Høy separasjonseffektivitet
  • Følsom / lave deteksjonsgrenser

       FRAMGANGSMÅTE

  • Prøvematerialet løses opp i vann og helles i et lite prøveglass
  • Litt av prøven injiseres i et tynt kapillærrør
  • De to endene av kapillærrøret stikkes deretter ned i hvert sitt glass med bufferløsning
  • En tilfører elektrisk høyspenning (typisk 20 kilovolt) som gjør at den vannløste prøven beveger seg gjennom kapillæret
  • På et punkt i kapillæret sender en detektor laserlys eller ultrafiolett lys gjennom et tverrsnitt av kapillæret
  • Avlesning av lyset som har gått gjennom kapillæret gir opplysninger om typer og mengden av ulike molekyler som passerer forbi detektoren

      

 
  • Illustrasjon t.h.:
    Når spenningen skrus på vandrer den vannløste prøven fra glasset til venstre, opp gjennom kapillæret, og ender i glasset til høyre.
Kapillæret og to prøveglass
 
 
Skjematisk framstilling av kapillær elektroforese. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Capillaryelectrophoresis.gif

Skjematisk framstilling av kapillær elektroforese. (Kilde: Wikipedia)

 

[Narve Strand]

Les mer

Si din mening!