Sørger for at kjemien stemmer
Det gir både relevant FoU-aktivitet for lærerne og yrkesnære prosjekter for studentene.

NYE MULIGHETER: Toril Tefre og Per Ola Rønning er fornøyde med å ha fått tilgang til analyseinstrumentet for kapillærelektroforese (på bordet).
Sammen med Rikshospitalet disponerer de to førsteamanuensene ved HiO et instrument som kan brukes til analyse av ulike prøver ved hjelp av såkalt kapillærelektroforese (se faktaboks nederst).
Verken på ingeniørutdanningen eller ved helsefag har man tidligere hatt denne typen apparat i hus, men nå har samarbeidet med Rikshospitalet gjort at et eksemplar er i bruk i på forskningslaboratoriet ved Avdeling for helsefag.
Øker kompetansen
– Hovedpoenget for oss er å bygge kompetanse og utvikle metoder innen denne formen for analysevirksomhet. Vi vil også etter hvert se på aktuelle anvendelsesområder for metodene vi arbeider oss fram til, sier de to. Planen er at metodene deretter kan tas i bruk til analysevirksomhet ved for eksempel sykehuslaboratorier.
Ved hjelp av kapillærelektroforese kan en analysere et utall forskjellige prøver.
– Fordelen med metoden er at det kreves mindre opparbeiding av prøvene før de kan analyseres, analysene går raskt unna, og vi kan gjøre gode analyser på veldig små volum, helt ned på nanoliter-nivå (nanoliter = milliarddels liter). Medtoden har også høy følsomhet, eller nøyaktighet om man vil, forteller Rønning.
Legemiddelanalyse med samfunnsperspektiv
Tefre og Rønning er allerede i gang med og skal i samarbeid med Rikshospitalet starte opp et forskningsprosjekt der de studerer et legemiddel som brukes til behandling av blant annet revmatisme.
– Middelet vi tar for oss er et kunstig framstilt antistoff (Remicade). Vi ønsker å få svar på hva som skjer med middelet når det injiseres i kroppen. Hvordan oppfører det seg og hvor lang virketid har det? Svarene vil avgjøre i hvor store doser og hvor ofte middelet må injiseres, sier Rønning.
– Dette er viktige spørsmål både for behandling av den enkelte pasient, men også i et samfunnsmedisinsk perspektiv fordi dette er veldig dyre medisiner, understreker Tefre.
Gir relevante studentprosjekter

IKKE BARE FOR LÆRERNE: De to tredjeårs-studentene på Kjemi ved Avd. IU Marianne Olsen (t.v.) og Ruth Elisabeth Stensrød prøver ut den nye analysemetoden.
Studentene ved begge avdelinger vil også få gjennomføre prosjekter som er relevante i forhold til arbeidsoppgaver de senere vil møte i yrkeslivet. Først ut er en gruppe kjemistudenter fra Avd. IU som er i gang med sitt hovedprosjekt. På oppdrag fra Rikshospitalet skal de utvikle en analysemetode for legemiddelet Baklofen som brukes til behandling av spasmer.
Etter påske er det bioingeniørstudentene ved Avd. HF sin tur. Deres prosjekt er også et oppdrag fra Rikshospitalet og dreier seg om hvorvidt det å spise visse bakterieenzymer kan motvirke blodpropp.
– I Japan er det vanlig å tilby passasjerer som skal ut på lange flyturer slike enzymer som middel mot blodpropp. Studentene skal blant annet se på aktiviteten til enzymet i blodserum, og forsøke å måle mengden av enzymer som eventuelt går over fra fordøyelsessystemet til blodet, forklarer Tefre.
– Arbeidet med utvikling av nye analysemetoder innen kapillærelektroforese vil også gi grunnlag for interessante oppgaver for studentene på Avd. HFs nye master i biomedisin som starter opp til høsten, poengterer Tefre.
Ønsker langsiktig satsing
Prosjektet kom i gang i fjor høst og fikk da tildelt driftsmidler over TDM-programmet (Teknologi, design og miljø) fram til og med høsten 2007.
– Vi satser på et langt og fruktbart samarbeid med Rikshospitalet, så vi håper jo at det vil bli mulig å videreføre prosjektet med finansiering fra andre kilder når TDM-pengene tar slutt, avslutter de to.
|
||||||||||||||
![]() Skjematisk framstilling av kapillær elektroforese. (Kilde: Wikipedia) |
[Narve Strand]
Les mer
- Capillary electrophoresis (Wikipedia)






