• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Det avdelingsovergripende Golem-prosjektet har som mål å skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsmiljøsystemer (LMS) i en pedagogisk sammenheng. Hovedfokuset er støtte til innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer.

Hovedfinansieringen er det HiO selv som står for, i tillegg til flere samarbeidsinsitusjoner. Prosjektet ledes av Laurence Habib ved Pedagogisk utviklingssenter (PUS). De 500 000 fra Norgesuniversitetet utgjør rundt 20 prosent av prosjektets kostnader og skal dekke kostnader i forbindelse med evaluering av delstudiene og prosjektet som helhet, samt reise- og oppholdskostnader i forbindelse med presentasjon av prosjektets resultater på forskjellige konferanser.

I rute, men prosjektet utvides

– Jeg ser av prosjektbeskrivelsen på nettet at prosjektet skal avsluttes desember 2007. Er dere i rute?

– Vi er i rute med de undersøkelsene som var en del av den opprinnelige planen, og har allerede publisert en del ut fra resultatene så langt, forteller Laurence Habib. 

Bak f.v: Monica Johannesen,  Jon Amundsen, Kirsten Klæbo, Hilde Harnæs og Kristin Holte Haug. Foran sitter prosjektleder Laurence Habib. (Foto: Hege Fagerheim)

– Vi har imidlertid utvidet prosjektet underveis, blant annet ved å ta opp nye problemstillinger og ved å utvide prosjektgruppen med medlemmer fra andre institusjoner. Det er Diakonhjemmets høgskole, Høgskolen in Bergen, Høgskolen i Stord/Haugesund og Norsk lærerakademi. Derfor har vi utvidet prosjektets periode, til desember 2008, legger hun til.

Sammen med seg i prosjektgruppa har Habib Jon Amundsen (ALU), Hilde Harnæs (ALU), Kristin Holte Haug (FLU), Monica Johannesen (IT-seksjonen ved LU) og Kirsten Klæbo (EST).

Stort potensial

– Hva er erfaringene med LMSer i forbindelse med læring, slik dere ser det?

– Erfaringene fra de forskjellige delstudiene viser at LMSer har et stort potensial for å støtte læring og spesielt studentaktive læringsformer når de er brukt på en riktig måte. For eksempel erfaringene fra Kristin Holte Haugs delstudie om medstudentrespons viser at LMS-bruk kan bidra til å strukturere studentenes faglig tilbakemelding til hverandre og til å støtte prosessene knyttet til kollektiv utvikling av vurderingskriterier og være støtte til nye arbeids- og vurderingsformer.

– Kommunikasjonsmulighetene i et LMS kan også være til nytte til arbeid som ikke er helt tekstbasert. For eksempel, kan tilbakemeldingsfunksjonene i et LMS brukes til å støtte samhandling og dialog rundt skapende virksomhet, ved at studenter publiserer bildene de har produsert som en del av arbeidskravene deres i egne online mapper, og kommuniserer om mappeinnholdet, noe som er fokuset til delstudien til Kirsten Klæbo, sier Habib.

Hjelpemiddel for praksisstedene

Hun mener også at LMSer kan være et nyttig hjelpemiddel i et tettere og mer effektivt samarbeid mellom høgskolen og praksisstedene. Et eksempel på det er delstudien til Jon Amundsen og Hilde Harnæs, som tar for seg Fagenheten for naturfag og samfunnsfag, der et rom i Fronter er lagt opp for at høgskoleansatte, studenter og praksisveiledere skal kunne kommunisere med hverandre.

– Erfaringene viser imidlertid også at det finnes en del skepsis mot LMS både blant studenter og ansatte. Brukergrensesnittet oppleves i blant som lite intuitivt og uoversiktlig, og noen unngår bevisst noen funksjoner som kjennes som kronglete. Det at det finnes så mange forskjellige synspunkter på LMS kan skape en temmelig splittet miljø der noen bruker LMSet mer enn andre, og noen føler seg presset å ta i bruk et system som de ikke opplever som optimalt. I denne sammenhengen ser man at LMS-entusiaster ofte tar en ”misjonær”-rolle overfor de mer skeptiske aktører, og at presset til å ta i bruk LMS ofte kommer fra studenter som har blitt vant til å bruke slike systemer, for eksempel fra videregående. Disse ”fortellinger fra feltet”, sammen med en del andre, samles ved delstudien til Monica Johannesen og meg selv, forteller Habib.

Flere utfordringer

Hun mener HiO står overfor flere utfordringer i forhold til LMS-er framover.

– Blant annet ser vi at LMSer kommersialiseres som fleksible løsninger, men altfor mye fleksibilitet kan føre til fortvilelse blant brukere. Det er en vanskelig balanse å finne mellom en rigid struktur bestemt på avdelingsnivå som kanskje oppleves som en tvangstrøye av brukerne og en ”laissez-faire” holdning der alle lærere kan utforme sine ”rom” som de vil uten å måtte ta hensyn til andre lærere, mener Habib.

Prosjektlederen tror at et utstrakt bruk av LMS - og spesielt de tekstbaserte funksjoner ved et LMS - kan være med på å utestenge noen grupper ”utradisjonelle” brukere, som for eksempel svaksynte, dyslektikere og så videre. I tillegg skaper det praktiske utfordringer:

- Jo mer læringsmateriale som publiseres på et LMS ved en institusjon, desto mer avhengig blir institusjonen av systemet. Dersom lærere og studenter ikke beholder en kopi av deres produksjoner og kursstrukturer utenfor LMSet, blir de ganske sårbare til systemstans og systembytte.

Erfaringsdeling når prosjektet er i mål

– På hvilken måte ser du at kunnskapen dere kommer fram til gjennom GOLEM kan brukes videre når prosjektet er avsluttet?

– En viktig del av GOLEM-prosjektet består i deling av erfaringene. Dette skal skje både i form av erfaringsdelingsseminarer der kun prosjektmedlemmene deltar og i form av erfaringsdeling med andre praktikere innen og utenfor prosjektgruppen. Det vil legges stort vekt på å undersøke hvordan disse erfaringene kan generere kunnskap av betydning for utføring av lignende prosjekter i andre sammenhenger for eksempel i grunnskolen og i næringslivet.

– Den kunnskapsutvikling som skjer i prosjektet vil kunne utnyttes i forbindelse med utvikling av nye studietilbud, der studentaktive læringsformer og nettstøttet læring inngår. For eksempel i forbindelse med et nytt arbeidsplassbasert deltidsstudium i førskolelærerutdanningen som er under planlegging ved LU, sier Habib.

Og hvis du lurer på hvor GOLEM-navnet kommer fra:

– Vi ville ha et ord som inneholdte bokstavene OLE (online learning environment), og da en av oss kom med ordet GOLEM syntes vi at det kunne vært en morsom metafor av hvordan bruken av et LMS (eller andre datasystemer) kan utvikle seg etter hvert på en uforutsigbar måte, avslutter prosjektlederen.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

• Om Golem-prosjektet

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!