Hjem / Enheter / Senter for profesjonsstudier (SPS) / Ph.D. i profesjonsstudier / Tverrprofesjonalitet i helsefagutdanninger: ideologi og praksis

Tverrprofesjonalitet i helsefagutdanninger: ideologi og praksis

Doktorgradsstudent:

Hanne Hagland

Hovedveileder:

Professor Per Solvang

Biveileder:

Professor Jens-Christian Smeby

Prosjektperiode:

2006 – 2010

Prosjektet er finansiert av Høgskolen i Oslo

Sammendrag:

Hovedhensikten er å utforske hvordan ergoterapeut-, fysioterapeut-, medisiner- og sykepleierstudenter blir involvert i og oppfatter samhandling på tvers av profesjonsgrenser i praksisstudiet. Dagens pasientbehandling/-omsorg forutsetter ofte samhandling mellom flere profesjoner. Samtidig blir profesjonene kritisert for mangelfullt samarbeid. Dette prosjektet vil problematisere det tverrprofesjonelle som handlingsgrunnlag, noe som ofte blir tatt for gitt i slik samhandling. Prosjektet er et empirisk kvalitativt studie av hvordan samhandling på tvers av profesjonsgrenser skjer og læres i sykehusavdelinger der studenter har praksisstudier. Det vil bli lagt vekt på hva som preger slik samhandling i relasjon til profesjonstilhørighet og tverrprofesjonalitet. Deltakelse, språkbruk og handlingsmønstre vil stå sentralt. Materialet vil bestå av feltstudier, intervju med tolv studenter og fokusgruppesamtale med deres praksisveiledere.

Normativt betyr tverrprofesjonalitet at flere profesjoner utvikler arbeidsformer for å møte pasientens behov for enhetlig og sammenhengende behandling. Dette kan bety å dele felles områder og å redusere profesjonens enemerker og kontroll over kunnskapsanvendelse og –utvikling. Dette kan stå i kontrast til profesjonsteoretiske perspektiv som vektlegger profesjoners innbyrdes fordeling av og konkurranse om jurisdiksjoner. Samhandling på tvers av profesjonsgrenser kan samtidig oppleves som en støtte til profesjonelles autonomi og funksjon i møtet med myndiggjorte pasienter samt krav om skreddersydde tjenester og håndtering av sammensatt og stadig ny kunnskap.

Praksisstudier er sentralt i studenters utvikling av handling og handlingsgrunnlag. Studenter vil da møte forventinger fra pasient, egen/andres profesjon, praksissted og politiske føringer.

Spenning mellom studentens og profesjonens forventning blir aktualisert i samhandling på tvers av profesjonsgrenser. Et viktig spørsmål er hvordan studentens erfaring fra og oppfatning av samhandling på tvers av profesjonsgrenser påvirker deres utvikling av profesjonstilhørighet og forestillinger om egen/andres/felles involvering, ansvar, oppgaver og arbeidsform.

Summary in English