PROSJEKTBESKRIVELSE
Innhold
1. Innledning og bakgrunn 1
2. Prosjektets forankring i hovedmålene 1
2.1. Fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere. Det er viktig å sikre brukernes deltakelse 2
2.2. Styrke praksisbasert forskning 2
2.3. Styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse 3
3. Mål for prosjektet 4
3.1. Resultatmål 4
3.2. Aktivitetsmål 5
4. Organisering av HUSK Osloregionen 6
4.1. Hovedaktører 6
4.2. Kort om delprosjektene 7
4.3. Fellesprosjekter 8
4.4. Prosjektorganisering 9
4.5. Andre samarbeidsrelasjoner 10
4.6. Etikk 10
5. Prosjektgjennomføring 11
5.1. Fremdriftsplan og milepæler 11
5.2. Antatte suksesskriterier og risikofaktorer 12
5.3. Budsjett og søknadsbeløp til SHdir 12
1. Innledning og bakgrunn
HUSK Osloregionen er satt sammen av mange aktører og institusjoner som representerer de ulike partene i forsøket. Prosjektet som helhet avspeiler dette ved at det framstår som et konglomerat med små og store tiltak. Prosjektets enhet ligger i intensjonen om utvikling av nye samarbeidsformer og i de felles tiltak og strukturer vi vil utvikle på tvers av delprosjektene. I løpet av de første to årene av prosjektperioden vil fellesdelen av prosjektet ta form og stå fram som en tydeligere og mer enhetlig virksomhet enn det vi kan presentere i dag. Det åpne og utviklingsorienterte konseptet for HUSK gir grunnlag for dynamisk utvikling og justering etter ressurser og muligheter i tiden framover mot 2010.
Denne søknaden omhandler HUSK Osloregionen. Høgskolen i Oslo (HiO), Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (ØKS) og Diakonhjemmet Høgskole, Avdeling for sosionomutdanning (Diasos) er begge medlemmer av Nettverk for praksisbasert forskning i sosialtjenesten, og står via nettverket også bak søknaden om ”Kartlegging av brukere av dagens sosialtjeneste”, sendt inn som Fellesprosjekt for HUSK-søkere.
Følgende utgjør formelle parter i HUSK Osloregionen:
Velferdsalliansen (brukere)
Sosialtjenesten Bydel Bjerke, Oslo kommune (praksis)
Sosialtjenesten Bydel Sagene, Oslo kommune (praksis)
Sosialtjenesten Bydel St.Hanshaugen, Oslo kommune (praksis)
Sosialtjenesten Bærum kommune (praksis)
Høgskolen i Oslo, Avdeling for Økonomi-, kommunal-, og sosialfag (utdanning og forskning)
Diakonhjemmet Høgskole, Avdeling for sosionomutdanning (utdanning og forskning)
Utforming av denne søknaden har vært et samarbeid mellom disse partene. Brukerne er trukket med i søknadsprosessen ved egne møter med disse, samt at det har vært ett møte med representanter fra både forskning, undervisning, praksis og brukere. Arbeidet med identifisering av tema for prosjekt og tiltak har tatt utgangspunkt i direktoratets presentasjon av aktuelle tjenester og tiltak.
Vi har valgt å disponere søknaden i henhold til punktene under ”overordnet prosjektplan” (i kravspesifikasjonen). I kapittel 2 presenteres prosjektets forankring i de strategiske hovedmålene for satsningen på HUSK nasjonalt. Kapittel 3 er en presentasjon av målene med prosjektet. Kapittel 4 viser prosjektets organisering, herunder en kort presentasjon av delprosjektene og aktiviteter for alle prosjektdeltakerne. Kapittel 5 består av framdriftsplan, milepæler, oversikt over anatte suksesskriterier og risikofaktorer, budsjett med finansieringsplan og søknadssum til Sosial og helsedirektoratet.
I tillegg til denne prosjektbeskrivelsen viser vi til vedleggene, som blant annet omfatter utfyllende prosjektbeskrivelser av delprosjektene og informasjons- og formidlingsstrategi.
2. Prosjektets forankring i hovedmålene
Med hovedmål forstår vi de tre strategiske målene som er omtalt i utlysningen, og i det følgende presenteres HUSK Osloregionens forankring i disse.
2.1. Fremme strukturer og arenaer for forpliktende og likeverdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere. Det er viktig å sikre brukernes deltakelse
Delprosjektene søker, på forskjellige måter, å fremme strukturer og arenaer for dette samarbeidet. Noen av dem har dette som hovedmål, og fokus er å få til strukturer og arenaer som kan danne grunnlag for utvikling av samarbeid. Andre delprosjekter har mål om å oppnå løsninger på konkrete utfordringer knyttet til sosialtjenestens virkefelt. For den siste kategorien, vil strukturer og arenaer springe ut av de ideer og behov prosjektene avdekker.
Det er en utfordring å sikre brukernes deltakelse som likeverdig partner i dette arbeidet.
Brukermedvirkning vil sikres ved at brukerne i mange av delprosjektene vil trekkes aktivt
med i utforming og gjennomføring av delprosjektene. Brukerorganisasjonene har kommet med forslag til ett prosjekt som de vil ha ansvar for, og dette blir følgelig et brukerstyrt prosjekt. Brukermedvirkning er et overordnet mål for HUSK Osloregionen.
HUSK-samarbeidet vil i seg selv være en arena for kunnskapsutvikling: forskere får direkte kontakt og samhandling med praksis og brukere, og dette gir tilbakemelding om hva som kan være aktuelle temaer å forske på. Det er allerede kontakt mellom undervisning og praksis, og denne vil intensiveres. Det etableres ordninger der både forskere og de som underviser hospiterer i praksisfeltet.
Gjennom prosjektet skal det utvikles strukturer for kunnskapsdeling, blant annet i form av kurs, veiledning og nettverksgrupper med temaer som aktørene bestemmer. Det etableres også kompetansestrukturer ved å gjennomføre kurs som gir studiepoeng. Det dreier seg også om faglig oppdatering for ansatte i praksisfeltet som tok sin grunnutdanning for mange år siden, i form av kortere kurs og videreutdanning
Bydelene, høgskolene og brukerorganisasjoner har samarbeidet forut for etableringen av HUSK, og partene har sett fordeler ved dette samarbeidet. Hospitering, undervisning, studentprosjekter, veiledning og fou-prosjekter er eksempler på slikt samarbeid. Alle parter har sett dette som fruktbart og ønsker å utnytte potensialet videre gjennom dette prosjektsamarbeidet. De relasjonene som allerede er etablert, og de nye som er opprettet mellom aktørene i forbindelse med søknadsprosessen, er lovende for det framtidige samarbeidet.
2.2. Styrke praksisbasert forskning
Et av målene med HUSK Osloregionen er å bringe forskning tettere inn i samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, praksis og brukere, og gjennom dette bidra til at praksisbasert forskning styrkes og med det kan styrke sin posisjon som kunnskapsleverandør-, og formidler til praksisfeltet. Forskningen skal, med utgangspunkt i praksisfeltets og brukernes behov, bidra til endring, forbedring og utvikling i både sosialtjenesten, blant brukere og i undervisningen.
I utlysningen vises det til at man innen sosialt arbeid har begrenset kunnskap om hva som gjøres, hvordan det gjøres og hva som er virkningsfullt / gir effekt. Når forskning, utdanning, praksisfeltet og brukere i fellesskap definerer delprosjekter, og herigjennom hva som det er aktuelt å forske på, vil dette styrke praksisbasert forskning, og da særlig relevansen av forskningen.
Det er ulike tradisjoner for hvordan man skal forstå profesjonell kompetanse i det sosialfaglige feltet. I de senere år har det vært diskusjon rundt evidensbasert yrkespraksis versus et kunnskapssyn hvor kritisk refleksivitet er sentral. Førstnevnte har særlig fokus på å utvikle effektive og virkningsfulle profesjonelle metoder, og kan være både progressivt og nyttig ved metodeutvikling i det sosialfaglige feltet. Denne retningen kritiseres imidlertid for å være for snever for å få tak i det mangfold av faktorer som påvirker det profesjonelle møtet.
Den kritisk refleksive tradisjonen har fokus på hvordan forståelse og kompetanse konstrueres i selve møtet og at det er mange faktorer som influerer på dette. Sentralt er innsikt og bevisstgjøring hvordan egen livserfaring, personlige forutsetninger og kulturell bakgrunn påvirker vår forståelse, fortolkning og handling i møte med andre. Samarbeidskompetanse er sentralt og noe som utvikles sammen med bruker som likeverdig part. I denne retningen har implisitt, taus og inneforstått kunnskap og erfaringskunnskapen fått større legitimitet sidestilt med mer tradisjonell teoretisk kunnskap.
HUSK Osloregionen har til hensikt å ivareta begge disse tradisjonene. Utvikling og utprøving av virkningsfulle metodiske tilnærminger er nyttig for praksisfeltet og står ikke i motsetning til en kritisk reflektert praksis. Disse to retningene kan virke gjensidig utfyllende selv om de bygger på ulike kunnskapstradisjoner.
Praksisfeltets og brukernes behov vil være utslagsgivende for hva man velger å satse på i de ulike delprosjektene. I noen prosjekter vil det være aktuelt å fokusere på ”beste praksis” og hvorfor man lykkes, mens andre vil fokusere på de vanskelige sakene hvor sosialarbeidere opplever at de ikke lykkes ved å finne ut av hvor og hva i prosessen som går galt.
Sosialtjenesten trenger ulike former for kunnskapsbasert forskning, og forskningen som genereres gjennom prosjekter i HUSK Osloregionen vil være av ulik karakter med hensyn til metoder, design og omfang. I og med at det dreier seg om et samarbeid mellom forskning, undervisning, praksis og brukere vil hele prosjektet ha preg av aksjonsforskning. Forskningen skal bidra til endring, forbedring og utvikling i både sosialtjenesten, blant brukere og i undervisningen.
2.3. Styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse
Å skaffe til veie, og bidra til bruk av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse, dreier seg om både å systematisere og ta i bruk eksisterende kunnskap, samt bidra til ny kunnskap gjennom HUSK. Det dreier seg også om å arbeide for å gjøre kjent og ta i bruk forskningsbasert kunnskap fra andre fagtradisjoner som er orientert mot samme målgruppe som sosialt arbeid. Sosialt arbeid har gjennom hele sin historie lånt anvendelig kunnskap fra en rekke akademiske disipliner; psykologi, sosiologi, antropologi og så videre. Innenfor flere av disse disiplinene er det tradisjon for studier fokusert på hvordan metoder og tilnærminger virker. Ny forskning fra disse fagmiljøene vil fortsette å prege praksis i sosialt arbeid.
Utdanningen kan bistå praksisfeltet med i større grad å trekke tråder til sosialfaglig teori og empirisk forskning når de skal begrunne sin sosialfaglige innsats og på den måten hjelpe praktikere med å bygge bro mellom teori og praksis. Felt og utdanning kan ha mye å lære av hverandre. Dette er imidlertid et krevende arbeid som det vil leges mye ressurser for å utvikle. Et HUSK-samarbeid vil gi anledning til innblikk i situasjoner der eksisterende kunnskap kommer til kort og hvor det bør utvikles ny og kanskje helt annen type kunnskap og begreper.
Ved både ØKS og Diasos er det bachelorstudium i sosialt arbeid. Ved ØKS er det også masterstudium i sosialt arbeid, samt bachelorstudium i velferdsfag. Vi vil knytte studenter til prosjektet på flere måter:
- Bydelene og Bærum kommune vil stille praksisplasser til rådighet for bachelorstudenter i sosial arbeid. Disse studentene vil også kunne knyttes til delprosjektene i forbindelse med prosjektarbeid og skriving av fordypningsoppgaver.
- Det er flere måter å involvere masterstudentene til praksisstedene: 1) Praksisstedene kan søke sine ansatte sosionomer til masterstudiet, og det forutsettes at de legger til rette slik at de kan kombinere jobb og studier, for eksempel ved å gi dem 50 prosent fri fra jobben i normert studietid. 2) Vi kommer til å søke om tre masterstipender á 100 000 kroner per år (300 000 kroner i 2007, og like mye de påfølgende årene). Det er feltet, ved styringsgruppen, som bestemmer hva som skal være problemstillinger, og masterstudenter kan søke på stipendene. 3) Øvrige masterstudenter kan knytte seg til praksisstedene/delprosjektene for å få tilgang til feltet, dersom de har behov for det i sin oppgaveskriving.
For at forskningsbasert kunnskap skal kunne styrkes som grunnlag for praksisutøvelse, er det nødvendig at den er tilgjengelig. Å øke tilgjengeligheten handler om både systematisering, presentasjon og opplæring av dem som skal bruke det.
Å styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse har også en organisatorisk dimensjon som vi vil legge vekt på i prosjektet. De ansatte trenger ressurser i form av blant annet støtte til prioriteringer, tid til fordypning og refleksjon, og faglig veiledning for å kunne gå i gang med å hente inn nødvendige former for kunnskap. Et av målene med HUSK Osloregionen er at de involverte organisasjoner utvikler seg som lærende organisasjoner som gjennom målrettet bruk av eksisterende kunnskap kan bistå brukerne i en myndiggjørende prosess hvor hjelp til selvhjelp er målet.
Å styrke kunnskap som grunnlag for praksisutøvelser involverer også å gjøre prosjekterfaringer tilgjengelige for andre. Vi legger opp til en kollektiv kunnskapsproduksjon i prosjektet. I og med at det blir et nært samarbeid mellom aktørene, får også aktørene i fellesskap, både hele HUSK Osloregionen og delprosjektene, ansvar for å dokumentere og formidle erfaringene fra tiltakene, jamfør informasjons- og formidlingsstrategien i vedlegg 3.
3. Mål for prosjektet
I dette kapittelet presenteres de resultatmål og aktivitetsmål som er fastlagt ved prosjektstart. Nasjonal strategi i kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, ..og bedre skal det bli, danner bakteppe for målene, og vil bli brukt i prosjektet.
3.1. Resultatmål
Vi vil arbeide for at følgende mål er oppnådd når prosjektet avsluttes i 2010:
Mål knyttet til samarbeid mellom aktørene:
- Aktørene er i større grad enn i dag involvert i hverandres virksomheter.
- Det er etablert faste strukturer for kunnskaps- og kompetanseutvikling.
- Forskere og undervisningspersonale hospiterer i praksisfeltet, og praksisfeltet hospiterer i forskning og undervisning.
- Brukerne er bedre representert og involvert i både forskning, undervisning og praksis.
- Det er utviklet nye arenaer for brukermedvirkning.
Mål knyttet til brukerne:
- Flere brukere blir selvhjulpen, ved at de kommer i arbeid, opplæring eller utdanning.
- Brukerne er mer selvstendige.
- Brukerne har bedre livskvalitet.
- Brukerne får bedre tilpassede tiltak.
- Det er større realisme i hva som er mulig å oppnå gjennom sosialt arbeid.
- Vi har mer kunnskap hvordan man kan forebygge sosiale problemer.
Mål knyttet til sosialsektoren som lærende organisasjon:
- Det er et bedre kunnskapsgrunnlag for sosialt arbeid.
- Ressursbruken er mer målrettet.
- Forskningsbasert kunnskap som er aktuelt for målgruppene i sosialtjenesten anvendes i langt større grad enn ved prosjektstart.
- HiO og Diasos vil knytte en betydelig del av FoU-ressursen til faglige tilsatte i sosionomutdanningene og velferdsstudiet til HUSK.
- Praktikere og undervisningspersonalet vet i større grad hvor de skal finne, og hvordan de kan bruke, aktuell forskning.
- Undervisningen er i større grad tilpasset kunnskapsbehovet i sosialsektoren.
- Studentene har i større grad relevant kunnskap om sosialtjenesten.
- Det er en tydeligere sammenheng mellom praksis og sosialfaglig teori, sosialtjenesten som lærende organisasjon, metodeutvikling og refleksjon over egen yrkesutøvelse.
- Vi har mer kunnskap om relasjonen sosialarbeider – klient.
- Vi har mer kunnskap om metoder og prosesser som bidrar til at brukere blir møtt, eventuelt ikke møtt, på en tilfredsstillende måte.
- Det er bedre samarbeid mellom etater/instanser (utenfor sosialtjenesten) som har med brukerne å gjøre.
- Beslutningstakere har et bedre beslutningsgrunnlag for beslutninger.
For å undersøke i hvilken grad vi oppnår disse målene vil det ved oppstart gjøres kartlegginger som vil fungere som ”base line” som vi kan sammenligne med ved prosjektslutt.
I tillegg har hvert av delprosjektene definert sine mål (jamfør nedenfor).
3.2. Aktivitetsmål
Det som beskrives av aktivitetsmål er foreløpig, slik status er ved søknadsfristen. I løpet av prosjektperioden vil det bli satt i gang nye aktiviteter som det ikke er mulig å beskrive nå. I tillegg til disse aktivitetsmålene har hvert delprosjekt sine mål (jamfør delprosjektbeskrivelsene i vedlegg 5).
- Nedsette styringsgruppe, referansegrupper og prosjektgrupper.
- Etablere prosjektledelse (prosjektleder og administrativt ansatte).
- Etablere fem prosjektorganisasjoner.
- Etablere ikke igangsatte delprosjekter. I disse vil det være fortløpende aktivitet så lenge prosjektene eksisterer.
- Etablere nettverk, der temaene etter hvert vil utkrystallisere seg.
- Arrangere prosjektseminarer og tematiske seminarer.
- Forskere og undervisningspersonell hospiterer i praksisfeltet og praktikere hospiterer i forsknings- og undervisningsinstitusjonene.
- Ansatte kan være ansatt både i sosialtjenesten og en forsknings-/undervisningsinstitusjon.
- Skolere kompetente brukere.
- Trekke inn studenter i delprosjektene.
- Igangsette kurs i dokumentasjon.
- Faglig oppdatering i form av videre- og etterutdanningstilbud, der temaene vil utkrystallisere seg i løpet av prosjektperioden.
- Etablere veilederrelasjoner og veiledningsopplegg.
- Kartlegge status i prosjektgruppene (høsten 2006/våren 2007), som senere kan brukes som sammenligningsgrunnlag for måloppnåelse.
- Forskere knyttes til delprosjektene for å hjelpe til med evalueringen.
- Lage nettsted for HUSK Osloregionen.
- Kontakte beslutningstakere for å formidle resultater fra prosjektet og delprosjektene.
- Søke midler til delprosjekter.
- Identifisere behov for, planlegge og gjennomføre kurs og konferanser for prosjektdeltakerne på tvers av delprosjektene (for eksempel kurs i prosjektarbeid og prosjektledelse).
- HiO har en ledig professor II-stilling i sosialt arbeid og denne blir knyttet til HUSK.
Det som skal gjøres i forbindelse med informasjon og formidling er beskrevet i informasjons- og formidlingsstrategien (vedlegg 3).
4. Organisering av HUSK Osloregionen
4.1. Hovedaktører
I utlysningen forusettes det at deltakende kommuner (praksisfelt) skal være innenfor institusjonenes geografiske nedslagsfelt. I og med at både HiO og Diakonhjemmet Høgskole ligger i Oslo, er det naturlig å samarbeide med bydeler i kommunen. Vi tok kontakt med kommunen sentralt ved Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, og i samarbeid med dem diskuterte vi hvilke bydeler som kunne være aktuelle for deltakelse. Byrådsavdelingen sendte ut invitasjon om å delta til alle de 15 bydelene, og seks av disse meldte sin interesse. Vi mente det ble for mange å trekke inn, og bestemte oss for å avgrense oss til følgende tre bydeler: Bjerke, Sagene og St. Hanshaugen.
Argumenter for å velge Bjerke var blant annet at bydelen er en del av Groruddalsatsningene. Dette gir spesielle utfordringer og muligheter blant annet for utvikling av tiltak innenfor samfunnsarbeid. Diasos har dessuten kontakt med bydelen i form av flere år med studentprosjekter der. Begrunnelsen for å velge Sagene og St. Hanshaugen er at både ØKS og Diasos allerede har etablert samarbeid med bydelene. Det eksisterer følgelig allerede et fundament for samarbeid. HUSK er en god mulighet for å videreføre dette samarbeidet. Ved HiO er storby et satsningsområde, og både Sagene og St. Hanshaugen representerer typisk storbyproblematikk.
I tillegg er sosialtjenesten i Bærum kommune inkludert fordi kommunen vinteren 2006 kontaktet HiO med spørsmål om å etablere et samarbeid.
Vi ønsker å organisere HUSK Osloregionen med fem prosjektorganisasjoner der en av høgskolene samarbeider med en bydel/kommune om utforming av delprosjekt. I disse delprosjektene involveres brukere og brukerorganisasjoner i størst mulig grad fra starten av. I tillegg er brukerne representert ved Velferdsalliansen.
4.2. Kort om delprosjektene
Nedenfor beskrives delprosjekter som er etablert, eller vil bli etablert så snart HUSK er i gang. Delprosjektene skjer ute i fag- og tjenestefeltet, og er knyttet til de ansattes og brukernes hverdag. Vi omtaler her prosjektets tittel og mål. I vedlegg 5 er det mer utfyllende beskrivelser, blant annet i henhold til utlysningen. Vi vil understreke at dette er delprosjekter i startfasen av HUSK Osloregionen, og at det vil komme andre delprosjekter til etter hvert som samarbeidet utvikler seg.
HiO – Bydel St. Hanshaugen
Helseutredning/avklaring av sosialhjelpsmottakere i Bydel St. Hanshaugen
Målet er å:
- Få avklart brukere med diffus helseproblematikk som blir gående lenge på sosialhjelp.
- Hjelpe de som har arbeidsevne til å komme ut i relevante sysselsettingstiltak.
- Gjøre en så grundig utredning som mulig av brukere som ikke kommer ut i tiltak/jobb slik at man har et best mulig utgangspunkt for en trygdesøknad.
Kompetanseheving endringsarbeid i sosial-, bolig- og kvalifiseringstjenesten i bydel St. Hanshaugen
Målet er å dyktiggjøre praksisfeltet i å møte brukerne og deres behov, og i sosialt motivasjons- og endringsarbeid. Det er fokus på samhandling og dialog mellom bruker og forvaltning for å involvere brukere og gjøre dem i stand til (empowerment) å nå ønskede mål (hjelp til selvhjelp).
Bydel St. Hanshaugen er med i prosjektet Inkludering ved hjelp av sosial kapital: et aktiveringseksperiment, som er en del av Gruppe for inkluderende velferd. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og SHdir. Dette vil ikke inngå som et delprosjekt i HUSK, men det vil bli et samarbeid mellom dette prosjektet og HUSK Osloregionen.
HiO – Bærum kommune
Styrking av tiltakskjeden ved koordinert, tverrfaglig og individuelt tilpasset tilbud - kunnskapsbasert utviklingsarbeid i Bærum Sosialtjeneste
Målet er:
- Økt selvhjulpenhet blant sosialhjelpsmottakere gjennom individuelt tilpasset tiltak.
- Økt kunnskap om metodikken i tiltaksarbeid, herunder om helseavklaring.
- Bedre koordinert og kunnskapsbasert tiltakskjeding.
- Bedre rutiner for brukerevaluering av iverksatte tiltak.
”Jobbkafé for ungdom” – forebyggende arbeidstreningstilbud for ungdom i Bærum
Dette er et forebyggende prosjekt der målet er å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående skole og flere i jobb.
HiO – Bydel Sagene
Arbeidsledige og yrkeshemmede sosialhjelpsmottakere
Målet er å få økte kunnskaper om arbeidsledige og yrkeshemmede sosialhjelpsmottakere og hvordan brukerveiledning, brukermedvirkning, koordinerte tiltak og tiltakskjeder i form av kvalifiseringstiltak, helse-, attførings-, og rehabiliteringstiltak kan legges til rette og hvordan de virker i forhold til målet om arbeid, selvhjulpenhet og en tilgjengelig, brukermedvirkende og koordinert arbeids- og velferdsforvaltning.
Løsningsfokusert tilnærming i sosialtjenesten
Målet er å prøve ut nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Prosjektet skal sikre at brukernes deltakelse, partenes kunnskaper, opplevelser og erfaringer samspiller. Hovedfokus er sosialt endringsarbeid i sosialtjenesten. Dette vil inngå som en del av prosjektet Arbeidsledige og yrkeshemmede sosialhjelpsmottakere, og vil samarbeidet med Kompetanseheving endringsarbeid i sosial-, bolig- og kvalifiseringstjenesten i bydel St. Hanshaugen.
HiO og Institutt for allmennmedisin og sosialmedisinske fag
Fokus på helse for langtidsmottakere av sosialhjelp
Der målene er å:
- etabler forpliktende samarbeid mellom sosial- og helsetjenesten
- bedre kartlegging av helsetilstanden for langtidsmottakerne
- bedre helse blant langtidsmottakerne
- få mer oppmerksomhet om helseproblemer blant ansatte i sosialtjenesten.
Prosjektet vil samarbeide med Helseavklaringsprosjektet på St. Hanshaugen og Styrking av tiltakskjeden i Bærum.
Diakonhjemmet Høgskole– Bydel Sagene
Individuell plan for rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser
Målet er å utvikle kunnskap om bruk av individuell plan for rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser – medsærlig fokus på brukermedvirkning.
Diakonhjemmet Høgskole– Bydel Bjerke
Bolig, arbeid og deltakelse
I samarbeid med brukerne, gjennom kollektive arbeidsformer, skal det utvikle samarbeidsformer og tiltak som:
- øker bydelens kompetanse og mulighet til å arbeide målrettet og effektivt for økt deltakelse og livskvalitet hos familier/ brukere med etnisk minoritetsbakgrunn
- bidrar til at brukermedvirkning etableres som en institusjonalisert del av virksomheten ved sosialtjenesten og utdanningsinstitusjonen
- bidrar til at undervisningen ved sosionomutdanningen er oppdatert og praksisnær innenfor aktuelle temaer
- bidrar til generering av ulike former for kunnskap om samarbeid med, etablering og integrering av familier med etnisk minoritetsbakgrunn.
Sosialtjenestene som deltar i prosjektet vil på en eller annen måte blir berørt av NAV, og det er da naturlig at dette blir tema i delprosjektene.
4.3. Fellesprosjekter
I tillegg til delprosjektene som er beskrevet ovenfor, har vi identifisert noen områder som vi vil utvikle til overgripende temaer og prosjekter, og som vil involvere alle aktørene.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning inngår som en del av de fleste delprosjektene, men det vil i tillegg etableres et overgripende prosjekt om brukermedvirkning. Den sentrale prosjektledelsen vil få ansvar for dette prosjektet.
Dokumentasjon av praksis
Det utvikles et kurstilbud for å gjøre utdanningene, praksisfeltet og brukere i stand til å kartlegge praksis, samt hvordan kartleggingen kan formidles skriftlig. Innholdet er grunnleggende metode og skrivetrening. Det vil også utvikles mer spesialiserte metodekurs, avhengig av hvilken metodekunnskap involverte i prosjektet har behov for. HiO har hovedansvaret for dette opplegget. Vi vil samarbeide med de øvrige lokale HUSK-prosjektene om dette opplegget.
Brobyggerprosjektet ”Fra bidragssyter til bidragsyter”
Målet er å bidra til kompetente brukere – aktive og bidragsytende brukere med handlingskompetanse utover egen erfaring. Velferdsalliansen har hovedansvaret for dette prosjektet, men vil samarbeide med bydelene/Bærum kommune og HiO.
Kurs i aktive arbeidsrettede tiltak
Ved masterstudiet i sosialt arbeid vil det våren 2007 igangsettes et kurs i aktive arbeidsrettede tiltak, og dette vil være åpent som et videreutdanningskurs for tilsatte i bydelene og kommunen som deltar i HUSK Osloregionen.
I utlysningen står det at de lokale prosjektene skal vise hvordan de bidrar til å fremme de overordnede målene i Nasjonal strategi i kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, ..og bedre skal det bli. Vi mener at hvert av delprosjektene underbygger ett eller flere av disse målene, samt at alle delprosjektene i sum oppfyller alle målene.
4.4. Prosjektorganisering
Det øverste formelle organisatoriske nivået er styringsgruppen, med representanter fra:
– Velferdsalliansen
– Bærum kommune, sosialetaten
– Bydel Bjerke, sosialetaten
– Bydel Sagene, sosialetaten
– Bydel St. Handhaugen, sosialetaten
– Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
– Høgskolen i Oslo, avdeling ØKS
– Diakonhjemmets sosialhøgskole
– Fylkesmannen i Oslo og Akershus
I den grad delprosjektene omhandler ansatte i NAV, eller kommer til å gjøre det, vil det fylkesvise NAV blir representert i styringsgruppen.
Det opprettes en sentral prosjektledelse som har ansvar for den fortløpende driften av HUSK Osloregionen. HiO og Diakonhjemmet Høgskole har i fellesskap ansvar for å etablere og drifte prosjektledelsen. Prosjektledelsen vil bestå av en leder i 50 prosent stilling, en informasjonsmedarbeider i 20 prosent og administrativt ansatt i 50 prosent stilling. Det søkes om penger i denne søknaden om finansiering av disse stillingene. Den sentrale prosjektledelsen legges til HiO, ØKS (Pilestredet 56, fra 1.1.2007, Avdeling for Samfunnsfag (SAM), Pilestredet 35).
Det opprettes også en referansegruppe. Referansegruppen har ingen beslutningsmyndighet, og vil først og fremst fungere som en ressurs for prosjektet. I skrivende stund vil gruppen bestå av representanter fra HiO, Diakonhjemmet Høgskole, bydelene/Oslo kommune sentralt ved Helse- og velferdsetaten, Bærum kommune, brukerne, Fellesorganisasjonen, Fafo og Kommunenes sentralforbund. I løpet av prosjektperioden kan det være aktuelt å trekke inn andre aktører/ressurspersoner i referansegruppen.
For hvert av delprosjektene blir det etablert prosjektgrupper, med representanter fra de brukerne som deltar i prosjektet, praksisstedet og fra forskning og undervisningsinstitusjonene, eventuelt andre aktører/personer som er hensiktsmessig å trekke inn.
I utlysningen fra SHdir understrekes det at det skal være et likeverdig samarbeid med aktørene. De fire hovedaktørene – forskning, undervisning, praksis og brukere – har forskjellig erfaring, og forutsetninger med både å utforme en slik søknad, samt i å gjennomføre prosjekter der forskning inngår som en sentral del. I denne sammenhengen er det neppe likeverdighet mellom samtlige aktører, men dette er en målsetting som vi håper blir til en realitet i løpet av prosjektperioden. Alle aktørene representerer imidlertid betydningsfull erfaring og kompetanse som er viktig for prosjektet. I utformingen av søknaden er det lagt vekt på å involvere alle aktørene, og det har vært en åpen prosess ved at alle har kommet med innspill og kommentert søknaden. I søknadsfasen ble det nedsatt en redaksjonskomité med representanter for både forskning, undervisning, praksis og brukere.
I vedlegg 1 er det vedtak om deltakelse fra hovedaktørene, og i vedlegg 2 er samarbeidsavtalene.
4.5. Andre samarbeidsrelasjoner
I tillegg til hovedaktørene, inngår ved prosjektstart også følgene aktører i samarbeidet om HUSK Osloregionen:
- Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Oslo, (jamfør delprosjekt om helse).
- Forskningsstiftelsen FAFO
- Fylkemannen i Oslo og Akershus (representert i styringsgruppe).
- Kommunenes sentralforbund (representert i referansegruppe).
- Ved HiO er det etablert et eget forskningsprogram: Helse, omsorg og velferd (HOV), som HUSK Osloregionen vil samarbeide med. HOV har blant annet en stipendiatstilling om sosial ulikhet og helse.
- Høsten 2007 starter et masterstudie i psykisk helsearbeid (ved avdeling for sykepleierutsanning), og HUSK vil også inngå samarbeid med denne masteren.
- Stipendiat Bjørg Fossestøl, knyttet til Etikkprogrammet ved UiO.
4.6. Etikk
I følge utlysningen skal etikk skal være et gjennomgående tema i prosjektets alle faser og ledd. Vi vil derfor knytte til oss Bjørg Fossestøl som arbeider med avhandlingen "Etikk og praktisk kunnskap i sosialkontortjenesten. En kvalitativ undersøkelse". Hun intervjuer sosionomer på sosialkontor om egen praksis, og de er et sentralt spørsmål om hva slags kunnskap sosialarbeidere bør tilegne seg for å bedre egen faglig/etisk dømmekraft.
Forskning må forholde seg til etiske prinsipper og aktuelle lover, og HUSK Osloregionen vil følge de forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I den grad brukere deltar i prosjekter der det også foregår forskning skal det særling tas hensyn til retten til selvbestemmelse og autonomi,respekt for privatlivets fred og gjøres en vurdering av risiko for skade.
I hvert av prosjektene skal det vurderes om det samles inn og behandles personopplysninger, og om prosjekter må meldes til Personvernombudet for forskning, eventuelt om det søkes om konsesjon dersom det i tillegg er snakk om sensitive personopplysninger.
Deltakere i prosjektet som har en sosialfaglig utdanning skal følge retningslinjene i FOs yrkesetiske grunnlagsdokument: Sosialt arbeids etikk - prinsipper og normer og Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.
5. Prosjektgjennomføring
5.1. Fremdriftsplan og milepæler
På grunn av prosjektets åpne karakter, det dreier seg om etablering av nye samarbeidsformer, samt at det ved oppstart dreier seg om mange aktiviteter, er det problematisk å lage en generell og utfyllende fremdriftsplan. Det vil jo også bli satt i gang aktiviteter som vi i dag ikke vet noe om. Fremdriftsplanen, sli vi vurderer det i dag, kan sammenfattes slik:
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
2010 |
|
|
Søknadsarbeid |
Frist 25..806 |
||||
|
Prosjektetablering |
Nov.-des. |
Jan- mars |
|||
|
Oppnevning av styringsgruppe og referansegruppe |
Første møte i desember |
||||
|
Ansettelse av prosjektleder og prosjektmedarbeider |
x |
||||
|
Etablering av ”base-line” |
Planlegging |
Gjennomføring våren |
|||
|
Erfaringsutvekslings-seminarer |
Høsten 2007 |
Høsten 2008 |
|||
|
Søknad om midler |
x |
x |
x |
||
|
Evaluering |
Planlegge og starte evalueringsopplegg |
Planlegge og starte midtveis-evaluering |
Midtveis-evaluering avsluttes |
||
|
Rapportering |
Til SHdir Til bydeler /komm. |
Til SHdir Til bydeler/ komm. |
Til SHdir Til bydeler |
Til SHdir Til bydeler |
|
|
Publisering |
Artikler fra alle delprosjekter |
||||
|
Milepæler |
31.12.06 Alle prosjektorganisasjoner etablert i hht. søknad 31.12.06 Prosjektledelse klar |
01.04.07 Alle delprosjekter i gang 01.06.07 Alle ”base-liner” ferdig 01.08.07 Første halvårsrapportering 31.12.07 Første helårsrapportering |
Prosjekt avsluttet Mål oppnådd Publisering i hht. plan |
Matrisen viser planlagt aktivitet for hovedprosjektet, ikke for delprosjektene. De har egne fremdriftsplaner presentert i delprosjektbeskrivelsene/rammedokumentene (vedlegg 5).
5.2. Antatte suksesskriterier og risikofaktorer
Suksesskriterier
- Det avsettes spesielle ressurser spesielt beregnet til å gjennomføre prosjektet (fra SHdir, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og sosialtjenesten.)
- Det er nok tid til å etablere relasjoner og avklare forventninger i starten av forsøket.
- Partene vil i fellesskap endre og utvikle seg.
- Igangsetting og gjennomføringen av prosjektet er forankret i ledelsen til aktørene, som har ansvar for å legge forholdene til rette slik at de som skal arbeide i prosjektet får muligheter og tid til å jobbe med det.
- Forskning får mer direkte tilgang til forskningsfeltet. Forskningen defineres og gjennomføres på praksis og brukeres premisser.
- Utdanningene blir i sterke grad involvert i praksis og med brukere, slik at de kan tilegne seg kunnskap som er relevant å formidle til studenter.
- Praksis får i større grad tilbakemelding fra brukere. Praksis får mer ”treffsikre” tilbud om opplæring, blant annet hvordan man systematisk kan dokumentere erfaringer fra praksis.
- Brukere får et bedre tjenestetilbud. Brukere får opplæring i brukermedvirkning. Brukere får lettere tilgang til både utdanning og praksis der de kan gi tilbakemelding på sine erfaringer.
- Brukere bidrar med tilbakemelding om forbedring i utdanning og praksis.
Risikofaktorer
- Mange parter/aktører og aktiviteter skal koordineres.
- Fare for overadministrering; mye av ressursene kan gå med til administrering.
- De daglige gjøremål i praksis, forskning og utdanning kan spise opp tid avsatt til arbeid med prosjektet.
- Det kan oppstå konflikter mellom aktørene om hva det skal forskes på og hva som er god utdanning og praksis.
- Brukermedvirkning blir ikke reell.
- Brukerne kan få for liten innflytelse.
- Aktørene stiller med ulike forutsetninger og kunnskaper.
5.3. Budsjett og søknadsbeløp til SHdir
Vi setter opp budsjett for 2006 og 2007. Lønnsutgiftene for 2006 er for 3 måneder. Budsjettet for 2007 viser hva som vil være det økonomiske behovet for ett år. Det er tatt høyde for 3 prosent lønnsvekst.
|
2006 |
2007 |
|
|
Prosjektleder 50 % |
155 000 |
319 300 |
|
Informasjonsmedarbeider 20 % |
118 000 |
346 100 |
|
Administrativt ansatt 50 % |
110 000 |
226 600 |
|
Ekstra finansiering av FoU-ressurs for ansatte ved HiO og DIASOS, 2 årsverk |
267 000 |
1 180 000 |
|
Driftsmidler |
100 000 |
100 000 |
|
Reiser, deltakelse på konferanser m m |
20 000 |
200 000 |
|
3 mastergradsprosjekter á 100 000 pr år |
300 000 |
|
|
Finansiering av delprosjekter |
200 000 |
1 000 000 |
|
Lønn til medlemmer av Velferdsalliansen ved brukerne |
20 000 |
200 000 |
|
Bistand fra andre forskningsmiljøer |
100 000 |
|
|
Indirekte kostnader/overhead |
148 000 |
595 800 |
|
Sum |
1 138 000 |
4 567 800 |
Vi søker med dette SHdir om 1 138 000 kroner for 2006 og 4 567 800 koner i 2007.
I tillegg til midlene fra HUSK, vil aktørene bidra med egne midler. Det er vanskelig å nøyaktig hvor mye det dreier seg om. I startfasen regner HiO og DIASOS med å bidra med cirka 2 årsverk (inkludert professor II-stilling). I tillegg kommer studentenes bidrag. Det er vanskeligere å vurdere bydelenes/Bærums bidrag, men vi mener det kan dreise seg om cirka 5 årsverk. Noe av dette finansieres på egen hånd, og noe gjennom ekstern prosjektfinansierring.