• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Nede i bunnen Vestfjorddalen i Telemark ligger Rjukan så dypt mellom fjellene at stedet i mer enn fem måneder i vinterhalvåret ikke får direkte sollys, men må nøye seg med å se sola oppe i dalsida. For å gjøre livet nede i skyggenes dal noe lysere vinterstid vurderes det nå å montere et kjempespeil oppe i fjellsida for å reflektere sollys ned på stedets torg.

Mange hensyn å ta

Speilet – eller heliostaten - vil bli stort, tungt, det må være bevegelig for å kunne følge solas gang over himmelen, samtidig som det må sitte godt fast i fjellet langt oppe i dalsiden der det må tåle en vinterstorm eller flere. Lar det seg i det hele tatt gjøre?

– Ja, det er mulig å gjennomføre rent teknisk, mener førsteamanuensis Jonny Nersveen ved ingeniørutdanningen ved HiO. Han er innleid som lysekspert av komiteen som utreder prosjektet for Tinn kommune.

– I tillegg kommer utfordringer i forhold til at speilet kan bli møkkete og dermed reflektere lyset dårligere, og så må det finnes en løsning på at de enkelte speilplatene som speilet består av kan bue seg når de blir oppvarmet og dermed spres refleksjonen av sollyset mer enn det man ønsker, forklarer han.

Med matematikken til hjelp

Fire studenter ved ingeniørutdanninga har også gjort utregninger for prosjektet. Utgangspunktet var at et visst område skulle belyses med en gitt lysstyrke. Spørsmålet var så: Hvor stort speil trenger man for å oppnå ønsket effekt?

– Vi regnet litt på forhånd, før vi satte tallene inn i et simuleringsprogram for å se hvor stort speilet måtte være, forteller tredjeårsstudentene ved studieprogram for energi og miljø i bygg, Jon Eldar Hammerås og Hanne Jørgensen.

– Det mest interessante for oss var å lære å gjennomføre de matematiske beregningene og å lære bruken av simuleringsprogrammet. Dessuten trodde vi først at dette bare var en studentoppgave som var funnet på, men det er jo morsomt at dette vurderes seriøst, sier de to.

Finnes allerede i Italia

Nersveen har sammen med speilkomiteen i Tinn kommune besøkt den vesle alpelandsbyen Viganella i Italia der de allerede har fått seg et solspeil. – Lysnivået på torget i Viganella er tjue prosent høyere med solspeilet enn uten, og det er en god økning, konstaterer han. – Det var også veldig verdifullt å få faktiske målinger av et solspeil i bruk slik at vi kunne sammenholde resultatene med de teoretiske beregningene som var gjort.

Viganella er uten sol tre måneder i året mot drøyt fem måneder på Rjukan, og speilet i Viganella er på 40 kvadratmeter mot det planlagte 100 kvadratmeter-speilet på Rjukan. Problemstillingen er likevel ganske lik i Viganella og på Rjukan, men topografien og fjellene rundt Rjukan kan gjøre speilprosjektet der mer krevende enn det i Viganella, tror Nersveen.

Ny giv rundt gammel idé

Ideen om solspeil på Rjukan er 90 år gammel men hentes fram igjen nå i forbindelse med Rjukans hundreårsjubileum som markeres i år.

– Det vi har gjort så langt er et forprosjekt for å utrede de tekniske og økonomisk forutsetningene for prosjektet. Det er mye entusiasme rundt prosjektet og der virker mulig å gjennomføre, sier prosjektleder Martin Andersen.

Rapporten fra forprosjektet vil bli lagt fram i begynnelsen av april, og så gjenstår det å se om Rjukan får sitt lenge etterlengtede solspeil.

[Narve Strand]

Les mer

• Hjemmesiden for speilprosjektet på Rjukan
• Artikkel om prosjektet på NRK Østafjells
• TV-reportasje på NRK fra Rjukan
• TV-reportasje på NRK Østafjells fra speilkomiteens besøk i Viganella
• Artikkel om solspeilet i Viganella i Aftenposten
• Hjemmesiden til speilprosjektet i Viganella   
  (To helt ubetalelige bilder nederst på siden!)  (NB! På italiensk)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!