Spør forskningsmiljøene om Læringssentret
– Vi ønsker å komme på sporet av hva vi skal prioritere, sier prosjektleder og hovedbibliotekar Tanja Strøm.
I dag får alle masterstudentene tilsendt en spørreundersøkelse og etter påske sendes undersøkelsen til alle faglig tilsatte.
– Læringssenteret er med sitt tjenestetilbud vesentlig for læringsmiljøet ved HiO og som støttefunksjon for forsknings- og utviklingsarbeid, forteller prosjektleder og hovedbibliotekar Tanja Strøm.
I løpet av de siste årene har Høgskolen i Oslo tilsatt mange nye professorer, tatt opp doktorgradsstipendiater til høgskolens første doktorgradsprogram, tre avdelingsovergripende forskningsprogrammer har kommet på plass og det er etablert mange nye masterstudier og flere tilsatte disputerer i året.
– Nå ønsker Læringssenteret gjennom et utredningsarbeid om sentrale problemstillinger rundt forskningsbibliotektjenester å komme på sporet av hva vi skal prioritere i tiden som kommer, forklarer Strøm. – Hva vi skal ha med oss, hva kan endres og hva vi skal satse på av nye tilbud. Og ikke minst: Hvordan etablere et formalisert samarbeid med forskningsmiljøene når det gjelder undervisning og samlingsutvikling.
Målet med arbeidet er blant annet å utarbeide en handlingsplan som skisserer en helhetlig utvikling av forskningsbibliotektjenester. Strøm mener handlingsplanen bør være klar innen studiestart 2007.
Oppfølging av strategidokumenter
Hun forteller at bakgrunnen for undersøkelsen er en oppfølging av høgskolens strategidokumenter, der det er lagt opp til en målrettet satsing på styrking av FoU-virksomheten ved høgskolen, og en oppfølging av Læringssenterets egne strategidokumenter.
Illustrasjonsbilde: Erik Stewart
– Med utgangspunkt i undersøkelsens resultater, rammebetingelser, så som budsjettrammer, nye brukerbehov med økt satsning på kostnadskrevende elektroniske tjenester og høgskolens satsning på forskning, vil læringssenteret vurdere om prioriteringene av tjenestetilbudene er de riktige for å møte utfordringene, sier Strøm.
Hun forteller at prosjektet og handlingsplanen skal medføre større bevissthet i Læringssenteret og hos læringssentrenes brukere når det gjelder fremstilling, levering og anvendelse av forskningsbibliotektjenester. I tillegg knytter Læringssenteret bedre kontakt mellom læringssentrene og forskningsmiljøene slik at samarbeidet bedres.
– Resultatet kan innebære behov for kompetanseoppbygging i læringssentrenes personale. I tillegg kan det fremkomme et behov for tjenester vi ikke leverer i dag, eller resultere i ønskede differensierte tjenester. Det kan også vise seg at våre tjenester og tilbud må markedsføres bedre, mener Strøm.
FoU-miljøene er deltakere
Deltakerne i undersøkelsen er FoU-miljøene ved HiO, det vil si alle de faglig tilsatte, dersom man antar at de alle sammen er potensielle forskere, stipendiatene og masterstudentene.
Illustrasjonsbilde: Erik Stewart
– Den innledende undersøkelsen var en kartlegging av de problemområder vi undersøker videre, forklarer hun. – Denne første delen av undersøkelsen var en informantundersøkelse der vi intervjuet 40 vitenskapelig tilsatte og masterstudenter spredt på ulike faglige miljøer ved HiO. Dette var særlig utvalgte, dyktige fagpersoner som har kvalifiserte synspunkter på Læringssenterets tjenester. På bakgrunn av de svarene som kom frem gjennom informantintervjuene er det utviklet et elektronisk spørreskjema.
Strøm føyer til at Læringssenteret trenger god kunnskap om forskningsmiljøene for å kunne tilby brukertilpassede og skreddersydde ressurser og tjenester.
– Tjenesteutviklingen ved Læringssenteret er preget av et brukerperspektiv. Vi skal gi studenter og tilsatte det de trenger til spesifikke studier, fleksible studieformer, undervisning og forskning. Samlingene og tjenestene skal være relevante for den undervisning og forskning som drives ved høgskolen, mener hun.
– Tid er en ressurs
– Tid er en ressurs alle synes de har for lite av. Dette gjør Læringssenterets elektroniske ressurser mer attraktive, fortsetter Strøm. – Overgangen til elektroniske ressurser gjør også noe med valg av kilder og forskningsressurser slik at elektroniske ressurser blir foretrukket foran kilder som er tilgjengelige i trykt form. Brukerne har høye forventninger til øyeblikkelig tilfredsstillelse av sitt informasjonsbehov direkte fra deres desktops. I dag gir vi allerede brukerne tilgang til databaser, elektroniske tidsskrifter, elektroniske bøker etcetera uten det fysiske rommets begrensninger. Dette har en klar implikasjon for Læringssenterets anskaffelser og tjenester – det vil si foretrukket online, praktisk og lett tilgjengelig. Ny teknologi og tilgangen til elektroniske ressurser har innvirkning på referansearbeid, veiledning, undervisning og brukernes forventninger.
Det har ikke tidligere vært gjennomført en slik undersøkelse mot forskningsmiljøene om tjenester fra Læringssenteret og dette blir heller ikke siste gang. Mandag 19. mars sender Læringssenteret ut undersøkelsen til alle masterstudentene og etter påske sendes undersøkelsen til alle faglig tilsatte.