Den farlige journalistikken
FNs Sikkerhetsråd vedtok rett før jul i fjor resolusjon 1738 som slo fast FNs bekymring over journalisters sikkerhet. Resolusjonen fastslår at bevisste angrep på journalister er et brudd på internasjonal humanitær lov.
Det er blitt farligere å være journalist. I løpet av de 12 siste årene har ifølge International Federation of Journalists (IFJ) 1100 journalister og medieansatte blitt drept mens de var på jobb. For tredje år på rad har den uavhengige journalistorganisasjonen Reportere uten grenser i sin årsrapport for 2006 utpekt Irak til det farligste land i verden for journalister. 153 journalister og medieansatte er drept siden invasjonen i mars 2003.
Det nye året startet om mulig enda verre for journalister enn fjoråret. 13 journalister og medieansatte har hittil blitt drept i 2007. Irak-krigen er dermed den mest dødelige konflikten for journalister siden 2. verdenskrig. De fleste er drept av opprørere og geriljagrupper (andel 65 prosent for året 2004). Flere utenlandske journalister er blitt kidnappet eller drept, men 95 prosent av antall drepte er irakere. Den mest alvorlige enkelthendelsen skjedde i oktober 2006 da en væpnet gruppe angrep fjernsynsstasjonen Shaabiya som ble kontrollert av et sekulært politisk parti, og drepte elleve personer.
Mangler respekt
Fremtiden ser ikke lys ut for irakiske journalister siden både opprørerne og amerikanere ser ut til å mangle respekt for arbeidet til uavhengige journalister. Opprørstyrkene gjør seg skyld i systematiske brudd på menneskerettighetene. Med gjentatte angrep som rammer uskyldige sivile, også journalister, er det all grunn til å se mørkt på framtidsutsiktene i Irak.
Alle kidnappingene av journalister taler sitt tydelige språk om at tanken på en fri og uavhengig presse er disse gruppene fremmed. Kidnappingen og den groteske henrettelsen av David Pearl fra Wall Street Journal i februar 2002 gjorde et sterkt inntrykk. Gjerningsmennene la ut en skrytevideo av den brutale halshuggingen på Internett.
USA ansvarlig for overgrep
Det er svært alvorlig at USA som invaderte Irak med den erklærte målsetting å innføre demokrati, også er ansvarlig for mange overgrep mot journalister. Fire journalister ble nylig tatt til fange og holdt i forvaring i Camp Bucca i nærheten av Basra. De ble nektet advokat og har vært avskåret fra besøk fra sin familie og arbeidsgivere.
Det er ikke blitt reist noen formell tiltale mot noen av dem. Flere alvorlige hendelser gir grunnlag for å stille spørsmål om amerikanerne oppfyller vilkårene i FN resolusjon 1738. Amerikanske soldater skjøt mot et team fra nyhetsbyrået Reuters 28. august i fjor, der lydmannen Waleed Khaled ble drept og kameramannen Haider Kadhem såret da de etter amerikanernes mening kom for nær konvoien. US Army påtok seg ansvaret for hendelsen, og slo fast at soldatene hadde handlet i overenstemmelse med instruksen og dermed ikke kunne klandres.
Den 19. februar 2007 stormet amerikanske og irakiske soldater Bagdad-kontoret til den irakiske journalistforeningen som er tilsluttet IFJ. Generalsekretæren i IFJ, Aidan White fordømte angrepet som "hårreisende og utilgivelig". White som representerer 500 000 journalister i over 100 land sa at USA med sin manglende respekt for journalister hadde forrådt potensielle partnere i arbeidet for stabilitet og fred i Irak. Reportere uten grenser har også fordømt angrepet.
Soldatene som angrep de irakiske journalistenes hovedkvarter smadret i følge IFJ møbler, arresterte de statlige sikkerhetsvaktene som var satt der for å beskytte bygningen og konfiskerte ti datamaskiner og 15 generatorer som skulle sikre strømforsyningen.
Forfulgt av okkupasjonsmakten
Det var et uttalt mål for amerikanerne å bygge opp demokratiske institusjoner og et sivilt samfunn etter invasjonen i Irak.
Første betingelse for å utøve uavhengig journalistikk er å sørge for sikkerhet for journalister. Ironisk nok skjedde angrepet på den irakiske journalistforening to dager etter at den irakiske regjeringen formelt hadde godkjent journalistforeningen som en legitim uavhengig forening. Denne nye statusen sikret foreningen tilgang til sin bankkonto som fram til da hadde vært blokkert. Tilgang til disse midlene ble brukt til nytt utstyr som bare fikk være virksomme i to dager. Det er en alvorlig kilde til bekymring at medlemsarkivet til den irakiske journalistforeningen ble konfiskert under angrepet. Irakiske journalister stiller seg nå spørsmålet om deres sikkerhet er blitt ytterligere truet ved at alle som nå uttrykker kritikk står i fare for å bli forfulgt av okkupasjonsmakten.
Al Jazeera
Dette siste anslaget mot pressefriheten i Irak inngår dessverre i ett mønster vi har sett helt siden invasjonen. I den første invasjonsbølgen ble Al Jazeeras hovedkontor angrepet, en journalist ble drept og mye utstyr ødelagt. Dette var ikke første gang Al Jazeera ble utsatt for et militært angrep. Amerikanske fly angrep Al Jazeeras kontor i Kabul under invasjonen i Afghanistan i november 2001. Siden USA ikke kunne gi noe troverdig forklaring på dette angrepet startet den respekterte BBC-journalisten Nik Gowing sin egen undersøkelse av hendelsen. Han konkluderte med at selv om det var umulig å slå fast om dette var et bevisst angrep, var amerikanernes manglende forklaring på hendelsen lite tilfredsstillende. Da Al Jazeera oppga nøyaktige kartposisjoner på sitt Bagdad-kontor under invasjonen i Irak i 2003, spurte ledelsen i Al Jazeera om de hadde utstyrt den amerikanske invasjonshæren med informasjon for presisjonsbombing siden stasjonen på nytt ble angrepet.
"Committee to protect journalists" gjennomførte en uavhengig gransking av bombingen og angrepet på Palestine Hotel der to journalister ble drept. Konklusjonen på undersøkelsen var at det ikke kunne bevises at dette var bevisste angrep, men at USA som invasjonsmakt hadde ansvaret.
Både Reportere uten grenser og Amnesty International har uttalt at amerikanerne uansett burde sette i gang sin egen granskning av hendelsene. Hvis den viktige FN-resolusjonen 1738 skal ha den ønskede effekt er det viktig at den respekteres og at amerikanerne som global militær aktør går foran med et godt eksempel.