Ufullstendig om forskningsresultater
Jeg tar her bare kort opp vitenskapelig publisering og lar formidling ligge, da departementet foreløpig bare har operasjonalisert og etablert budsjettkriterier for førstnevnte.
La det først være sagt at de to oppslagene (”Nok et godt år for IU” og ”Helseforskning til topps”) på en fin måte belyser mange prisverdige sider ved avdelingers og enkeltpersoners innsats. Men ved å fokusere bare på antall publiseringer gis det et forenklet bilde av virkeligheten.
Lite kommer frem med hensyn til avdelingenes relative størrelser og antall FoU-årsverk som ligger bak publiseringene. Min egen avdeling JBI som er en av de minste avdelingene ved HiO, hadde i 2006 ca.11 FoU-årsverk og oppnådde 14 vitenskapelige publiseringer. Flere avdelinger med to til tre ganger flere ansatte enn oss, og tilsvarende flere FoU- årsverk, oppnådde ”bare” rundt dobbelt så mange publikasjoner som JBI. Kanskje det derfor egentlig er JBI som burde gratuleres?
Publiseringsnivået
I tillegg tar ikke oppslagene hensyn til publiseringsnivået. Dette påpeker da også FoU-direktøren. De tar heller ikke hensyn til publiseringsformen eller forfatterandeler. Det er stor forskjell med hensyn til innsats og resultater mellom å samforfatte med X-antall medforfattere eller å være eneforfatter av artikler og bøker. Publiseringsform, publiseringsnivå og forfatterandeler genererer antall publiseringspoeng, som igjener grunnlaget for departementets beregning av finansieringen knyttet til vitenskapelig publisering i den resultatbaserte FoU-komponenten.
I budsjettåret 2007 legger departementet til grunn at ett publiseringspoeng teller 40 030 kroner. Det er nesten en dobling fra 2006. En artikkel på det mest prestisjefylte nivå 2 hvor bare 20 prosent av publiseringen skjer, og som vektes med faktor 3, utløser 120 090 kroner fra departementet til institusjonen. Er det to eller flere (inntil 10) forfattere, deles antallet publiseringspoeng likt mellom forfatternes institusjoner. I dette ”tellekantsystemet” betyr altså det å være førsteforfatter ingenting.
Statistikk fra NSD
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD, har nå lagt ut de justerte 2006-tallene for publiseringspoeng fra Database for høyere utdanning, DBH. I en kommentar gjør Hans Martin Fagerli klokt i å anbefale folk å sjekke tallene selv på http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/ . Her kan en gå inn på ”Statistikk/vitenskapelige publikasjoner/Høgskolen i Oslo”. DBH/NSD-tallene sondrer mellom publiseringsform og -nivå, forfatterandeler og publiseringspoeng, men sier intet om antall medgåtte FoU-årsverk. Dermed fremkommer et helt annet bilde på vitenskapelig publisering ved HiO i 2006 enn hva de to HiO-nytt oppslagene formidler.
Med sine 14 publiseringer kommer faktisk JBI nå nesten på topp. For JBI skyldes de gode 2006-tallene at vi, slik også tallene fra DBH/NSD viser, hadde den klart største prosentandelen ved HiO av de mer prestisjefylte nivå 2 publiseringer. Mange av dem også eneforfattede. Dette gir større uttelling i publiseringspoeng – og dermed mer penger.
I 2006 krediteres HiO totalt med 151,4 publiseringspoeng (ned fra 192,4 pp i 2005). Disse fordeler seg som følger (tall for 2005 i parentes):
- SAM: 23,7 (45,0)
- LU: 23,6 (34,7)
- JBI: 23,5 (22,6)
- SU: 23,2 (21,0)
- IU: 20,1 (34,3)
- HF: 17,5 (16,5)
- SEFIA: 8,1 (1,0)
- SPS: 4,7 (16,0)
- ADM: 2,7 (0,9)
- EST: 2,2 (0,3)
- PUS: 2,0 (0,0)
Som vi ser skyldes reduksjonen i publiseringspoeng fra 2005 ved HiO i hovedsak færre publiseringspoeng ved SAM, LU, IU og SPS. Derimot har både JBI, SU, HF, SEFIA, ADM, EST og PUS økt. De fire siste riktignok fra et lavt utgangspunkt.
For å motvirke den uheldige reduksjonen i antall publiseringspoeng ved HiO fra 2005 til 2006 er det viktig fremover – slik FoU-direktøren peker på i HiO-nytt – å publisere mer og satse på tellende publiseringskanaler. Det ligger allerede 15.965 fagtidsskrifter og 838 forlag i autoritetsregistrene for vitenskapelig publisering som en finner på NSDs vevsted. I tillegg kan en her innen 1. oktober nominere både andre tidsskrifter og forlag (også norskspråklige) som ikke allerede måtte være der.
Se også:
- Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- Nok et godt år for IU ( HiO-nytt 20. mars)
- Helseforskning til topps (HiO-nytt 20. mars)
[Førsteamanuensis Robert Vaagan,
FoU-koordinator, avdeling JBI]
Leserkommentarer til artikkelen
"Norge har verdens lengste bro per innbygger"
Robert har et godt poeng, det er klart at en liten avdeling med få faglige ansatte vil kunne publisere mindre enn en stor avdeling med mange faglige ansatte, men være like kollektivt dyktig- forsåvid det samme prinsippet som det klassiske broeksempelet over - men med motsatt fortegn. Roberts annet poeng er jeg derimot ikke så sikker på. Vi behøver ikke å følge departementet når vi skal være begeistret for produksjonen på HiO. Jeg synes det kan være argumenter både for å være begeistret for antall publikasjoner, med eller uten medforfattere, og å være begeistret for antall publikasjonspoeng. Ulempen med det siste kriteriet er at det er litt internt, hvem av dem som leser HiO nytt vet hva et publikasjonspoeng er?