Kapital eller driv – hvordan forklare forskjeller?
Av Ida Marie Andersen
Det er påvist forskjeller i karakternivå og fullføring av utdanning mellom minoritetsungdom og majoriteten. Karakternivået er lavere for minoritetselever i skolen (Bakken 2003, Hægeland 2005 og Støren 2006), og fullføringen av høyere utdanning er lavere i utvalgte aldersgrupper blant annengenerasjon etniske minoriteter [1] (Fekjær 2006). Det er en tendens til polarisering blant minoritetsungdom. Noen stopper opp tidlig i utdanningssystemet, mens de som fortsetter ofte tar lang utdanning. Tidligere studier har bare tatt med påbegynt utdanning, mens Fekjær har studert fullført utdanning.
En undersøkelse ved Høgskolen i Oslo i år, viste at det også på institusjonsnivå var lavere karakternivå og fullføring i gjennomsnitt for studenter med bakgrunn utenfor Norden enn gjennomsnittet for majoriteten. Men flere studier viser at det har skjedd en tilnærming over tid. Det er store forskjeller mellom etniske grupper og kjønn, og mellom førstegenerasjon og etterkommere (Henriksen 2006).
Foreldrenes utdanningsnivå
Sosial bakgrunn, og særlig foreldrenes utdanningsnivå, har tradisjonelt vært de viktigste faktorene en har begrunnet forskjeller i studietilbøyelighet med. Bourdieus teorier om sosial og kulturell kapital knyttet til klasse har også vært mye brukt. Det er enighet om at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevers karakterer og gjennomføring av utdanning blant ungdom generelt. Familieforhold og økonomi har også betydning. Det er nettopp en reproduksjon av sosial ulikhet i skole og utdanning en tar sikte på å motvirke med tiltakene i St.meld. 16 ’… og ingen sto igjen’, og i strategiplanen ’Likeverdig opplæring i praksis’.
En ekstra motor
Når det korrigeres for sosial bakgrunn for elever eller studenter med minoritetsbakgrunn, reduseres forskjellene. Det som forundrer, er at det er noen grupper av minoritetsungdom som klarer seg langt bedre enn deres bakgrunn og situasjon skulle tilsi. Noen forskjeller kan ikke forklares fullt ut med teorier om sosial bakgrunn og kapital. Dette blir særlig tydelig når en skiller mellom grupper ut fra nasjonal bakgrunn. Studier fra flere land viser samme tendens.
Flere forskere har forsøkt å finne ulike forklaringer på at minoritetsungdom ser ut til å ha en ekstra motor. Lauglo (1996) har lansert begrepet ”driv”. Senere har han kalt det ”anspennelse”, fordi data fra Ung i Norge og Ung i Oslo viser at minoritetsungdom tross mange hindringer er spesielt positive til skolegang og har en skolepositiv atferd. Dette gjelder særlig unge med bakgrunn fra den tredje verden. Betydningen av sosial oppdrift og ønske om sosial mobilitet bør studeres nærmere, mener Lauglo (2004).
Store nasjonalitetsforskjeller
Når det gjelder skoleprestasjoner, har økonomi og tilgang til PC størst betydning, i følge Bakken (2003). Større driv gir ikke nødvendigvis tilsvarende høye prestasjoner. Men gjennomsnittstall for elever med minoritetsbakgrunn dekker over til dels store nasjonalitetsforskjeller, hevder Støren (2006), som har undersøkt nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Forskjellene kan ikke fullt ut forklares med ulike ressurser i form av økonomi og sosial eller kulturell kapital.
Fekjær (2006) fant forskjeller etter nasjonal bakgrunn i fullført kort eller lang utdanning. Se oversikt
Kontrollert for klassebakgrunn, ble forskjellene mot majoriteten redusert, særlig på masternivå. Men ulik klassebakgrunn kunne ikke forklare forskjellene mellom nasjonalitetsgrupper, selv om disse forskjellene var litt mindre blant de yngre aldersgruppene.
Nasjonalitetsforskjeller dekker også over forskjeller i migrasjonsgrunn. Noen er flyktninger som kan bære på sterke traumer, mens andre er arbeidsmigranter som har utvandret av økonomiske grunner. Dette er også et skille som er tatt med i litteraturen, uten at en har funnet at dette gir tydelige utslag i utdanningssammenheng.
Vinnerne
De som skiller seg spesielt ut både i norske og utenlandske studier, er vietnameserne. Deres kapital i form av ressurser var i utgangspunktet lav, og de er flyktninger. Etterkommerne oppnår samme resultater som majoriteten i skolen, og de har høyere studietilbøyelighet og fullført utdanning på masternivå enn majoriteten. Forspranget på høyt nivå er ganske stort (Fekjær 2006).
I Storbritannia er det nå slik at etniske minoriteter er overrepresenterte blant de som begynte på et universitet i aldersgruppen 18-24 år, i følge Tariq Modood (2004). Men det er noen tydelige forskjeller på grunnlag av etnisitet, kjønn, institusjoner og fagområder. Innvandrere der kan ha en annen bakgrunn enn de som er kommet til Norge, og forholda i UK kan ikke helt sammenlignes med våre. Men Modoods forsøk på å forklare forskjeller er interessante.
Etnisitet som ressurs
Modood mener etnisitet kan bety en viss type ressurser som overstyrer klasseforskjeller. Han har registrert at etniske minoriteter generelt, og særlig asiatene, har et sterkt ’driv’ mot kvalifisering. Når en vet at mange av disse ungdommene møter rasisme, lave forventninger fra lærere, og ofte lever i fattigslige lokalsamfunn, blir det enda vanskeligere å forklare hvorfor de har slik oppdrift, i følge Modood.
Hvis en kunne finne ut hva som er suksessfaktorene, kunne en lettere hjelpe dem som ikke lykkes så godt. Modood diskuterer forskjellige teorier, og ser nytten av Putnams definisjoner av sosial kapital i form av binding, brobygging og tilknytning (bonding, bridging and linking). Grupper med tette bånd som samtidig har broer ut og nettverk på tvers av klasser har slik kapital. Deltakelse i organisasjonsliv gir også sosial kapital. Men sterk binding innad er ikke positivt med mindre kontakten med omverdenen samtidig er god.
En trygg identitet
Her er Modood på linje med Lauglo, som også leter etter sosial kapital i de unges sosiale relasjoner. Lauglo finner positiv kapital i de sammensveisede familier og deltakelse i religiøst liv, som medfører verdier som arbeidssomhet og positive holdninger til skolegang. Men noen relasjoner kan også virke motsatt. Modood mener forholdet mellom foreldre og barn og overføringen av normer og ambisjoner til barna er avgjørende, særlig blant asiatene.
Å vite hvem en er, hvilken plass en har i verden og hva som forventes av en gir en trygg identitet, mener Modood. Mens asiatene tiltrekkes av middelklasseverdier hvor universitetsutdanning og tilsvarende yrker hører med, er de unge med afrikansk og karibisk opphav mer opptatt av popkulturen som hører hjemme blant arbeiderklassen i Storbritannia.
Forskjellsbehandling
Det er lett å peke på forskjeller i studentenes egen bagasje, når en skal forklare hvorfor det er forskjeller mellom ulike grupper i utdanningssystemet. Men i litteraturen påpekes det også at diskriminering og annen forskjellsbehandling i vertslandet rammer ulikt, og hvem som stigmatiseres i storsamfunnet kan variere over tid. Dette kan påvirke identiteten til de unge, og deres oppfatning av egen plass i samfunnet.
Hvorfor utgjør kjønn en forskjell?
Kjønnsforskjeller er vanskelige å forklare. Heggen og Clausen (2006) har funnet ut at unge bygdejenter ser på utdanning som et middel til å komme inn i andre yrker på et større arbeidsmarked enn de ufaglærte jobbene de kan få i lokalsamfunnet. Med henvisning til Boudon, mener forfatterne at en lett overser nytteperspektivet og aktørenes evne til å gjøre egne valg. Jentene støtter seg mer på sine jevnaldrende enn på foreldregenerasjonen. Jentene må ”anspenne” seg mer for å oppnå goder som byungdom kanskje tar for gitt. Forfatterne ser paralleller til studiene av minoritetsungdom, med henvisning til Lauglo og Modood. De mener at ungdom i stigende grad er rasjonelle, refleksive aktører i sine egne utdanningsvalg.
Så kan en spørre hvorfor guttene er mindre rasjonelle enn jentene? Jentene får bedre karakterer og er overrepresenterte i høyere utdanning. Det gjelder både minoriteter og majoritet. Noe av forklaringen kan ligge i at de typiske kvinneyrkene krever høyere utdanning, mens opplæringen i de tradisjonelle mannsyrkene foregår på videregående nivå. Men dette forklarer neppe alt.
Noen er flinkere, flere er dårligere
Statistikken over minoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo (HiO) viser at minoritetsstudenter velger litt mindre tradisjonelt etter kjønn enn majoriteten, men forskjellen er ikke så stor. En undersøkelse av forskjeller i karakternivå og fullføring ved bachelorstudiene viste en polarisering blant menn. En mindre gruppe menn fikk bedre resultater enn kvinnene både for minoritet og majoritet, men flere fikk dårligere resultater slik at gjennomsnittet ble dårligere.
På masternivå er det for få studenter ved HiO til å trekke slike slutninger. Men Fekjær (2006) fant at forskjellene i fullført utdanning ble nokså utjevnet på masternivå, både mellom kjønn og mellom minoritet og majoritet. Det er en interessant forskjell mellom kort og lang høyere utdanning.
Kvinner støtter hverandre
Mastekaasa og Smeby (2005) har vist at kvinnelige studenter er langt mer utholdende ved kvinnedominerte studier enn ved utdanninger hvor det er kjønnsbalanse eller kvinner er i mindretall. Menn har ikke tilsvarende fordel av et mannsflertall. Dette ble bekreftet i undersøkelsen om fullføring ved HiO. Inntil det blir forsket mer på dette, kan en bare spekulere over forklaringen.
Gjør botid noen forskjell?
Blant minoritetsstudentene ved bachelorstudiene ved HiO [2] er bare fjerdeparten født i Norge. 38 % er bosatt i løpet av barne- og ungdomstiden, mens ca 38 % er bosatt som voksne. Undersøkelsen av karakternivå og fullføring ved HiO viste at de som var kommet til landet som voksne hadde bedre karakterer og fullføringsnivå enn de som var født i landet er bosatt i skoletiden. Dette var overraskende. Men det er kvinnene blant dem som gjør det så bra, og de er i flertall. Menn som er kommet som voksne har relativt lav andel bestått. Blant dem som er født her, klarer menn seg vel så bra som kvinnene.
En skulle tro at de som er bosatt som voksne hadde større språkproblemer. Men som gruppe var de en god del eldre enn de andre studentene med minoritetsbakgrunn, så de kan ha jobbet noen år på forhånd og kanskje skaffet seg studiekompetanse her i landet. Noen har kanskje en del høyere utdanning fra hjemlandet som de ikke har fått uttelling for.
Utdanningsstatistikken viser at førstegenerasjons innvandrere har lavere studietilbøyelighet enn etterkommerne. (Fekjær 2006, Henriksen 2006). Kan det tenkes at de godt voksne kvinnene med utenlandsk bakgrunn som studerer ved HiO utgjør et spesielt utvalg? Dette vet vi ikke uten at det blir undersøkt nærmere.
Differensiering er nødvendig
Hvis vi skal finne fram til målrettede tiltak for å minske forskjellene mellom minoriteter og majoritet, må vi slutte med å behandle minoriteter som en ensartet gruppe. Både i statistikken, i forskningen og i våre tiltak for å sikre likeverdige muligheter til å delta i utdanning, er det viktig å differensiere. Selv om jentene klarer seg best i gjennomsnitt, er det også en del gutter som er blant de flinkeste. Noen etniske minoriteter klarer seg like bra som majoriteten. Derfor må en rette tiltak mot dem som trenger det.
Kategoriene vi velger i utgangspunktet påvirker utfallet.. Begrepene ’vestlig’ og ’ikke-vestlig’ er blitt ganske ubrukelige som skille. Det antas gjerne at studenter med ’vestlig’ bakgrunn er mer priviligerte og dermed har større ’kapital’. Men det viser seg at ulike former for ressurser kan anvendes som kapital, og mange faktorer påvirker forskjeller. Individenes motivasjon og oppdrift kan kompensere for manglende kapital. Mennesker er ikke bare et produkt av sitt miljø. Vi må lete etter nye innfallsvinkler på tvers av tillærte kategorier hvis vi skal komme videre.
Kilder
Bakken, Anders. 2003. Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Oslo: NOVA. (Rapport 15/03).
Fekjær, Silje Noack. 2006. Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge. (Tidsskrift for samfunnsforskning. 1/2006, 57-93).
Heggen, Kåre og Stein-Erik Clausen. 2006. Høgre utdanning som sosialt prosjekt. (Tidsskrift for samfunnsforskning. 2006:3, 332-356).
Henriksen, Kristin. 2006. Studievalg i innvandrerbefolkningen. – Bak apotekdisken, ikke foran tavla. (Samfunnspeilet. 4/2006, 61-65).
Hægeland, Torbjørn, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum. 2005. Skoleresultater 2004. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. Oslo: SSB. (Notater 31/2005).
Lauglo, John. 1996. Motbakke, men mer driv? Innvandrerungdom i norsk skole. Oslo: Ungforsk. (Rapport 6/98).
Lauglo, John. 2000. Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. I: Social Capital. Critical Perspectives. Oxford University Press.
Lauglo, John. 2004. Innvandrerungdommers anspennelse på skolen. I: Pedagogikk og politikk. Festskrift til Alfred Oftedal Telhaug. Oslo: Cappelen.
Mastekaasa, Arne og Jens-Christian Smeby (2005), Educational choice and persistence in male and female dominated fields , Oslo: Høgskolen i Oslo (SPS Arbeidsnotat 3/2005).
Modood, Tariq. 2004. Capitals, Ethnic Identity and Educational Qualifications. (Cultural Trends, Vol.13 (2), No. 50, June 2004, pp. 87-105).
Støren, Liv Anne. 2006. Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. ( Tidsskrift for ungdomsforskning 2006, 6(2):59-86).
[1] Definert som født i Norge eller bosatt før skolealder.
[2] Ca 1000 studenter ved bachelorstudiene, ca 1300 i alt ved HiO. Se studentstatistikken (http://www.hio.no/content/view/full/56754)