Kroppslige erfaringer gir empatiske terapeuter
Resultatene fra studiene er samlet i artikkelen ”Læring gjennom kroppslig erfaring: En mulighet til å forsterke helsefagstudenters evne til empati?”. Den ble publisert i siste utgave av tidsskriftet Advances in Physiotherapy. Riiser Svensens kollega Astrid Bergland er medforfatter. De jobber begge ved Avdeling for helsefag.
Empati avgjørende for god dialog
Empati er evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Forskere har tidligere påvist at det er avgjørende for en god dialog mellom for eksempel leger og deres pasienter, at legen behersker det som kalles empatisk kommunikasjon. Mange pasienter har sikkert nikket gjenkjennende til forskernes konklusjon. Er legen oppriktig interessert og stiller gode spørsmål, får hun også vite mer om pasientens egenopplevde situasjon.
Også for andre helseprofesjoner, som fysioterapeuter, psykologer og sykepleiere, er det viktig å kunne være empatisk og kunne kommunisere godt med sine pasienter.
 Høgskolelektor Anne Riiser Svensen har gjort en studie på hvordan fysioterapistudenter utvikler empati gjennom fysisk berøring. Spesielt har hun sett på faget Bevegelseslære og hvordan studentene opplever det. (Foto: Hege Fagerheim) |
Men hvordan sikrer man seg at helsepersonell behersker dette? Er empati først og fremst en medfødt egenskap, eller kan den utvikles gjennom studietida og senere yrkesutøvelse? Og i så fall hvordan – er en intellektuell tilnærming den eneste mulige?
Anne Riiser Svensen, som underviser på fysioterapeututdanningen, konkluderer med at fysioterapistudenter har mulighet til å bevisstgjøre og kanskje forsterke sin egen empatiske evne gjennom kroppslige erfaringer. Gjennom faget Bevegelsespraksis (BP) erfarer og reflekterer studentene over ulike former for bevegelse og de får en innføring i ulike måter å forstå kropp og bevegelse på.
Kroppen er ikke bare fysisk
– Som fysioterapeut er det jo naturlig at du er opptatt av det fysiske, men hvorfor denne koblingen mot utviklingen av empati?
– Som fysioterapeut er jeg interessert i hele mennesket, både det fysiske, psykiske og sosiale, men kroppen spiller selvsagt en viktig rolle for meg som fysioterapeut. Kroppen er i min forståelse ikke bare fysisk. Alle menneskelige erfaringer nedfeller seg i kroppen og blir en del av menneskets bevissthet. Dette gjelder både fysiske, psykiske og sosiale erfaringer. Dette innebærer at når man som fysioterapeut jobber med kroppens fysiske dimensjoner påvirker man også kroppens psykiske og sosiale dimensjoner. Kroppen er hele mennesket, påpeker Riiser Svensen.
Ble overrasket
Da hun skulle velge problemstilling til hovedfagsoppgaven ble hun nysgjerrig på en av mange læringsmåtene som var i beskrevet fagplanen for fysioterapi, nemlig "læring gjennom kroppslig erfaring".
– Min interesse var i utgangspunktet pedagogisk, jeg var interessert i å bli kjent med studentenes erfaring med og reaksjon på denne læringsmåten. At dette kom til å dreie seg om empati var et resultat av analysen av intervjudata og til dels overraskende for meg.
– Opplever du at den fysiske dimensjonen har vært oversett i forbindelse med forskning på, og bevisstheten rundt empati og empatisk kommunikasjon i helsesektoren?
– Jeg skjønner godt at du spør om dette. For folk flest er kroppen en fysisk størrelse, mens mitt utgangspunkt er i tråd med det som jeg sa innledningsvis: kroppen er personen. Kroppens psykiske, fysiske og sosiale dimensjoner er i et samspill med hverandre. I forskning om empati er beskrivelsene i liten grad knyttet til kroppen.
Hva er kroppslig erfaring?
Begrepet kroppslig erfaring blir belyst ut fra tre forskjellige nivåer i Riiser Svensens artikkel. De kalles førsthet, andrehet og tredjehet.
– Nivåene er ikke overordnet hverandre verken i tid eller betydning, men er samtidige og til stede hele tiden, om enn i ulik grad. De to første er førspråklige, og dermed ikke verbaliserte, mens det tredje formidles i ord, forteller Riiser Svensen.
Førsthet er den direkte følelsen av behag eller ubehag en umiddelbart kjenner i kroppen når vi møter en annen. Dette er kroppens direkte måte å reagere på uten at den det gjelder kan artikulere hva som skjer i kroppen.
Når berøring gir gode eller dårlige assosiasjoner
Andrehet omfatter den reaksjonen eller motstanden som oppstår i kroppen i møtet med omverdenen. Andrehet er relatert til en mer aktiv bevissthet og har en tendens til å skape synlig respons i kroppen.
For en fysioterapeut kan dette oppleves når en spesiell måte å berøre på gir assosiasjoner til tidligere erfaringer, gode eller dårlige.
– Kroppslig erfaring skaper mulighet for utvikling av empati etter at det har blitt gitt tid til refleksjon. For at studentene skal få tak i sin empati er selverkjennelse grunnleggende i deres profesjonelle holdning. Kun når studentene er klar over egne følelser kan de forholde seg til dem, sier Riiser Svensen.
Ikke bare for fysioterapeuter
Anne Riiser Svensen håper flere enn de som jobber med fysioterapistudenter ved HiO kan dra nytte av denne understrekningen av hvor viktig bevisstheten rundt kroppen er når man skal lære studentene empati i forhold til pasienter.
– Ja, det håper jeg virkelig. Det er derfor jeg publiserer. Det er en vanskelig oppgave å omsette empirisk materiale til å bli en artikkel som jeg tror er nyttig for andre forskere og klinikere og ikke minst for pasientene. Hvis noen skal dra nytte av dette så håper jeg det blir i form av konkrete handlinger – kroppslige erfaringer får man bare av å gjøre, ikke av å høre eller lese. Denne kunnskapen er nyttig for alle som samhandler med mennesker, mener Riiser Svensen.
– Når jeg løfter frem en diskusjon om hvorvidt det er mulig å bevisstgjøre seg og kanskje forsterke sin egen empati gjennom kroppslige samhandlinger med andre mennesker, så er hensikten først og fremst å peke på dette som en alternativ måte å jobbe med dette feltet på – ikke at det er viktigere eller bedre om man går frem på den ene eller den andre måten eller hva man vektlegger i sin forståelse av empati.
[ Hege Fagerheim ]