Veien til EU-pengene
HiO, og den norske høgskolesektoren forøvrig, har ingen fyldig CV når det gjelder finansiering av forskningsprosjekter fra tidligere rammeprogram. Det har derimot det norske forskningsmiljøet sett under ett, som har greid å utløse mer midler enn Norge har bidratt med i 6. rammeprogram.
Når det 7. rammeprogrammet nå står på trappene, er EUs ambisjoner høye. Drøye 50 milliarder euro skal brukes på forskning over de neste syv årene, en økning på 60 prosent fra 6. rammeprogram. Det er mye penger, men likevel bare 10 prosent av det medlemslandene legger på bordet selv i form av nasjonalt støttet forskning. Resultatet av denne formidable satsingen, er at Europa skal være den mest konkurransedyktige økonomien i verden i 2010.
Hvordan hente midler fra Brussel
I dette store puslespillet er HiO en liten brikke, men høgskolens FoU-administrasjon ønsker å bidra til at HiOs miljøer skal greie å hente midler fra Brussel i den syvårsperioden dette rammeprogrammet varer. Seminaret ”Nettverksbygging og deltakelse i 7. rammeprogram” var et bidrag til dette, og foredragsholdere med erfaring fra støtteordningene i EU var invitert til å snakke om sine erfaringer.
– 7. rammeprogram blir verdens største forskningsprogram. Vi må få til en god utnyttelse av dette, og tenke både systematisk, strategisk og langsiktig på alle nivåer for å få til det, sa underdirektør og leder for FoU-administrasjonen Anne Ullmann, da hun ønsket velkommen til seminaret.
– Bli en nettverksbygger
Hun ga ordet til avdelingsdirektør Atle Flåøyen fra Veterinærinstituttet. Fram til i år arbeidet han som nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og har lang erfaring med rammeprogrammene. Han beskrev den lange veien fram til ferdig finansiert forskningsprosjekt og ga en rekke råd om alt fra nettverksbygging til søknadsskriving, og ikke minst hvilke områder innenfor 7. rammeprogram som kan være aktuelle for HiO-fagfolk å søke midler fra.
 Avdelingsdirektør Arne Flåøyen, Veterinærinstituttet, har lang erfaring som nasjonal ekspert i EU-kommisjonen. Han ga gode råd for hvordan man skal lykkes i å utløse midler fra EUs rammeprogram. |
– Tilsynelatende er det lite penger til samfunnsvitenskap og humaniora. Men det er en typisk tabbe at man ikke ser at disse fagene er integrert i flere av de områdene som er listet opp som satsingsområdene i rammeprogrammet, som IKT, helse og andre, påpekte Flåøyen, da han viste lista over EUs utpekte kjerneområder innen forskning i det 7. rammeprogrammet.
– Man må lese på tvers. Og bli nettverksbygger, formante han, som mente at det er viktig at institusjonen tidlig bestemmer seg for hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på. Skal man satse på å bli koordinator for et prosjekt, eller være menig medlem. Gjør man det første, er ledelseskompetanse viktig, og det å ha støtte fra en profesjonell prosjektadministrasjon.
– Men det har dere jo fått her ved HiO, sa Flåøyen, og henviste til FoU-administrasjonen.
Lettere å få penger fra COST
Forskningsprosjekter innenfor rammeprogrammene må være et samarbeid mellom miljøer fra flere institusjoner og land. Det setter krav til gode nettverk. Samtidig er den faglige terskelen for å få støtte er svært høy. En av de viktigste tingene som kom fram under seminaret, er at det er langt lettere å få penger til nettverksbygging, reiser, konferanser og møter, altså ikke selve forskningen, men apparatet rundt.
Slik støtte kan man få gjennom COST – European Cooperation in the field of Scientific and Technical Research. Nasjonal COST-koordinator Bjørn Bjørnsen fra Norges forskningsråd, var tilstede på seminaret og snakket om hvordan man kan få støtte fra COST. Hans råd var entydig:
– Jeg ville satse hardere på COST enn på rammeprogrammet, som er veldig tøft å få midler fra. Jeg vil anbefale å melde seg på nettverk i EU. Det å få støtte fra COST er rimeligere, og man kommer i kontakt med flere miljøer, mente han.
 Førsteamanuensis Guri Krigsvoll, IU, anbefalte HiO-kolleger å danne nettverk med andre europeiske forskere. |
 Bjørn Bjørnsen jobber som COST-koordinator i Forskningsrådet. COST gir støtte til deltakelse i nettverk. |
Når et nettverkssamarbeid får støtte fra COST, kalles det en COST-aksjon. Minst fem partnere må være med, og den varer som regel i fire år. Mange av aksjonene fører til konkrete søknader til rammeprogrammene.
Men støtten har altså ikke gått til selve forskningen, kun til møter, reisevirksomhet og andre ting som har gjort det mulig for aksjonen å gjennomføres.
Nyttig, ubetalt forskning
Dette kalte førsteamanuensis ved Avdeling for ingeniørutdanning Guri Krigsvoll ”ubetalt forskningsarbeid”. Men slett ikke i negativ betydning.
– Jeg har erfaringer fra både 4., 5. og 6. rammeprogram, først og fremst fordi jeg tidligere jobbet ved NILU (Norsk institutt for luftforskning). Hvis jeg skal sammenligne med oppdragsforskning, som jeg også har jobbet mye med, gir EU-prosjektene større frihet. Men det er vanskelig å få midler fra rammeprogrammene. Jeg vil heller anbefale COST-aksjoner og aktiv deltakelse i nettverk, fordi det er lettere å få midler til, sa Krigsvoll. Hun fortalte hvordan hun selv har blitt aktiv deltaker i EUs mange forskernettverk.
– Første steg kan være å melde seg som evaluator av søknader, da kommer man i kontakt med mange andre evaluatorer. Terskelen for å bli brukt til det er ikke avskrekkende høy. EU ønsker en fordeling både av kjønn av nasjonalitet, så det å være kvinne og komme fra Norge gjør det lett å bli brukt, selvsagt hvis de faglige kvalifikasjonene ellers er i orden, smilte Krigsvoll.
Avslutningsvis fortalte rådgiver Niels Peter Thorshaug om deltakelsereglene i det 7. rammeprogrammet.
[Hege Fagerheim]