Den første pressedekning av Afganistankrigen
Mens vestlige ofre eller potensielle ofre ble viet stor oppmerksomhet, ble krigshandlinger i andre deler av verden oftere sett på som utilsiktede konsekvenser.
Norske soldater ble sendt til Afghanistan i 2001. Hvilket bilde formidlet norske medier av konflikten generelt og Norges plass i den spesielt? Dette og mye mer tas opp i det nye nummeret av Internasjonal politikk. I artikkelen "Mediebildet av krigføringen i Afghanistan: verdige eller uverdige ofre?" analyserer Rune Ottosen dekningen i VG og Aftenposten ved oppstarten av krigen i Afghanistan.
Norske forhold og norske vinkler
Begge de to mainstream-avisene konsentrerer seg stort sett om den norske vinkelen, om norske forhold, norsk terrorfare etc., og et stort antall andre artikler handler om trusler mot Vesten.
Avhengig av om ofrene for krigs- og terrorhandlinger kommer fra Vesten eller ikke, er det stor forskjell på hvordan de blir omtalt. Selv om det også er forskjeller i dekningen mellom de to, med VG som den minst USA-kritiske, kan det se ut som om avisene allerede fra krigens første dag la grunnlaget for et senere fokus på ”verdige” framfor ”uverdige ofre”.
Nummeret har også artikler om russiske miljøpersepsjoner i Barentshavet og om det nye norske forsvarets utvidede oppgaver. BI-professorene Øystein Noreng og Arne Jon Isachsen leverer hver sin debattartikkel om henholdsvis amerikansk Midtøsten-politikk og norsk innvandringspolitikk i et økonomisk perspektiv.
[Birgitte Kjos Fonn]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Verdige og uverdige ofre
Er det slik at media og dermed på lang sikt også opinionen innenlands tar til seg ofre som er mer verdige? Jeg tenker på Kadra saken. Det er ingen tvil om at vold i forbindelse med en ytring ikke kan aksepteres. Jeg undres likevel over at så mange mennesker blir engasjert i å vise avsky mot denne handlingen når det meste av volden skjer i hjemmene, ikke bare mot kvinner slik man kan få inntrykk av når det inviteres til appeller ( fredag 19.april for eksempel) Det skjer mot menn, mot eldre, mot pasienter i institusjoner. Det skjer i helgefylla ( se dagbladet av lørdag 20 april )
Om somaliske menn for eksempel ikke møtte opp på demonstrasjonen mot vold mot kvinner fredag 19.april, skal man da automatisk gå ut i fra at de støtter vold? Neste gang det arrangeres en demonstrasjon mot vold synes jeg vi skal demontrere mot all slags vold, også den som rammer eldre, menn, barn. Om så skjer kan vi markere avstand mot den usynlige volden, den som skjer når noen mobbes på arbeidsplassen, eller når jante tar kvelertak på vår skapende kraft og vi ikke kan unne andre å ha det bra. Muligens det er den usynlige volden vi her i landet skal demonstrere mest mot og i lag, ikke minst med å komme med alternativer? Nei, jeg tror vi må demontrere mot både den psykiske og den fysiske volden. Vi kan starte med oss selv fordi det ligger latent i oss alle, men det er desverre kun den kroppslige som er mest synlig. I media får den en minoritetskvinnes ansikt. Men ansiktet kan mangledobles og iføres ulik alder, ulik etisitet, ulik kjønn.