Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2007 / 05 / Synliggjør moteforskning på HiO-konferanse

Synliggjør moteforskning på HiO-konferanse

I tre dager møtes internasjonale forskere innen klær, mote og tekstil på en internasjonal konferanse på HiO - den første av sitt slag i Norge.

Temaer for konferansen er blant annet  teknologi, klær, mote- og tekstiljournalistikk og visualiseringer av klær.

– Det ligger en lang prosess bak konferansen, sier prosjektleder og initiativtaker Karun Nordgård ved Avdeling for estetiske fag (EST). I et og et halvt år har hun jobbet med planlegging.

Rundt 65 foredragsholdere og mange store navn innen feltet deltar, slik som britiske Pamela Church Gibson og Juliet Ash, finske Eija Nieminen, canadiske Alexandra Palmer, japanske Yuniya Kawamura og australske Peter McNeil og Bonnie English.

Dressingrooms logo

Konferansen "Dressing Rooms: Current Perspectives on Fashion and Textiles" finner sted 14.-16. mai. På programmet står foredrag om alt fra fangedrakter til gatemotene i Tokyo.

Konferansedeltakere

Deltakere fra 11 land, blant annet Australia, Russland og Kina, får i løpet av tre dager mulighet til å høre rundt 65 foredragsholdere snakke om klær, tekstil og mote.

Pamela Church-Gibson

Pamela Church-Gibson fra University of the Arts London holdt mandag foredrag om "Masculinity in the New Millennium: Spectacle, Performance, Dress and Identity".

– Det var på en konferanse i København i 2005 jeg fikk idéen om å arrangere en tilsvarende konferanse i Oslo, forklarer Nordgård. Førstelektor Kirsten Røvig Håberg ved avdeling EST og to deltakere fra henholdsvis Statens institutt for forbruksforskning og Teknisk museum var også med, og Nordgård luftet idéen med de der og da.

– Høsten 2006 sa avdeling EST ja til å være vert for konferansen. Det var avgjørende for gjennomføringen at vi fikk konferansen forankret.

Synliggjøring

Målet med konferansen er å skape et forum for klær, mote og tekstilforskere, og få synliggjort den forskningen som faktisk skjer.

– Vi ligger langt etter land som Sverige og Danmark på feltet, for ikke å snakke om England. Så vidt jeg vet har kun én person  doktorgrad innen klær, mote og tekstil, forklarer Nordgård.

Karun Nordgård

Prosjektleder og initiativtaker Karun Nordgård ved Avd. EST har jobbet med konferansen i et og et halvt år. Mandag formiddag kunne hun ønske deltakerne velkommen til konferansen.

– Hvorfor forske på klær og moter?

– Klær og mote er en sentral del av vår kulturelle identitet og selvforståelse. Jeg mener forskning på feltet vil kunne bidra til større innsikt i vår kultur og vårt samfunn. Klesdrakthistorien bør være like naturlig å forske på som for eksempel andre kulturelle uttrykk som kunst-, musikk-, og litteratur. Klær og mote er jo viktig for alle,  uansett hvor mye de måtte understreke at de ikke er opptatt av dette. For alle må ha klær på seg – det er så vidt jeg vet faktisk lovpålagt, sier hun med et smil.

Nordgård håper konferansen vil få ballen til å rulle slik at miljøet, forskningen og ikke minst behovet for forskning, blir synliggjort. – Og det er viktig at vi helt fra starten knytter oss opp mot internasjonale miljøer.

Fra tekstiltekonologi til økodesign

Fire deltakere fra Avdeling for estetiske fag presenterer sin forskning i løpet av konferansen:

Eva Strøm: Teknologi og tekstil

Eva Strøm

Høgskolelektor Eva Strøm tar opp temaet teknologi og tekstil under foredraget "Technology and textile – innovation practices."

– Ved Avdeling for estetiske fag har digitale medier, som et praktisk og kreativt redskap, en lang og vedvarende historie. Men fra midten av 80-tallet og fram til i dag har vår tilnærming til dette mediet forandret seg radikalt, forklarer høgskolelektor Marit Næss om valg av tema for sitt innlegg.

I denne sammenheng vil hun trekke fram eksempler på arbeid som har blitt gjort på dette området relatert til studiet design og veving av tekstiler.

Dataprogram

– Jeg vil først gå tilbake i historien og kort fortelle om hvordan dataprogrammet TK vev ble utviklet av en tidligere kollega ved avdelingen, sier hun. – Dette arbeidet ble utført av Kari Bratsberg i samarbeid med Terje Engen. I et foredrag fra 1984 sa Kari: ”Men ved et sammentreff av tilfeldigheter dumpa jeg inn i databølgen som skyller over landet”.

Denne programvaren fikk en stor betydning for vevstudiet, og Næss vil derfor vise noen eksempler på hvordan bruken av det digitale mediet fremmet en eksperimenterende og kreativ arbeidsmåte.

Samarbeidsprosjekt

– Jeg vil så kort fortelle om et samarbeidsprosjekt mellom fire nordiske høgskoler hvor jeg, som del av mitt førstelektorprosjekt, utviklet en database for innlegging av vevdiagrammer med tilhørende bilder av tekstiler. Denne databasen skal fungere som en felles nordisk e-læringsressurs.

– Hva betyr konferansen for deg?

– For meg representerer en slik konferanse en unik mulighet til å presentere ulike sider av en del spennende arbeid som har blitt gjort innenfor et relativt smalt fagområde, sier hun. – Det at høgskolen i samarbeid med ulike andre organisasjoner arrangerer en slik konferanse, gir oss en unik mulighet til å møte forskere, formidlere, museumsansatte, undervisere, journalister, designere og kostymemakere som arbeider innen feltet klær, mote og tekstil.

Bodil Svaboe og Kirsten Klæbo: Bruk av IKT i tekstildesign

Klæbo og Svaboe

Høgskolelektorene Bodil Svaboe og Kirsten Klæbo skal holde foredraget "Increased uses of ICT in Textile Design".

Høgskolelektorene Kirsten Klæbo og Bodil Svaboe presenterer under konferansen forskning på bruk av IKT i tekstildesign.

Er utdanningssystemet i stand til å holde seg oppdatert når det gjelder utviklingen av ny teknologi? Og hvilke endringer byr ny teknologi på når det gjelder tekstildesign?

De to ser på to forhold: Det ene er undervisningsmetoden, der de diskuterer en materialbasert undervisningsmetode og sammenligner dette med en idébasert metode. Det andre forholdet de to tar opp, er hvordan økt bruk av IKT i tekstildesign har endret den visuelle uttrykksformen i designproduktet.

Marit Næss: Økodesign i undervisningen

Plassholderbilde Marit Næss

Høgskolelektor Marit Næss presenterer temaet "Teaching “Ecodesign, material science and environment” at EST".

Tekstilindustrien er blitt tvunget til handling når det gjelder tekstilproduksjonen.

Noen firmaer har satset på økosertifisering for enkelte produkter, andre har satset på sertifisering innenfor miljøstandardiseringsprogrammer.

Moteindustrien har en annen tilnærming ettersom formgiverne har fokusert på kunsterisk uttrykk og personlig stil; For eksempel øko-look'en – tilsynelatende uten forståelse for framstillingsprosessene – og de miljømessige virkningen som resulterer i designvalgene. Økoproduktene har bare funnet en liten markedsnisje bestående av miljøtilhengere.

Det er et behov for å gjøre hele tekstilsektoren bærekraftig og å lage attraktive bærekraftige produkter som tiltaler “massene”.

Som et svar på at ”forebygging er bedre enn behandling” tar EST-studentene opp en proaktiv holdning der de forsøler å ”designe ut” miljømessige problemer i et tidlig stadium i designprosessen.

– Inspirerende for fagmiljøet

– Det er flott at HiO er vert for en internasjonal konferanse der forskere innen tekstil, klær og mote møtes, sier dekan Elisabeth Sønstabø ved avdeling EST til HiO-nytt. – Dette er inspirerende for fagmiljøet både ved avdelingen og ved andre institusjoner nasjonalt. Feltet trenger faglige møteplasser, og via konferansen bidrar HiO til dette.

Bøker

Dressing Rooms samler foredragsholdere fra hele verden til tre dager med foredrag, diskusjoner og sosiale treff fram til 16. mai. Medier som Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende, Henne og Elle er også å finne på deltakerlisten. Konferansen arrangeres av avdeling EST med støtte fra institusjonen Fritt Ord. Hovedsamarbeidspartnere er SIFO og NTM, øvrige samarbeidspartnere er British Council Norway, Norsk Form, Finsk-norsk kulturinstitutt, Kulturhistorisk museum og Norsk filminstitutt.

Konferansens målgruppe er alle som arbeider innen feltet: Forskere, formidlere, museumsansatte, undervisere, journalister, designere og kostymemakere.

[ Erik Stewart ]

Les mer

Si din mening!