Læreplanen betyr lite for matteundervisningen i skolen
Førsteamanuensis Bodil Kleve har forsket på hvordan læreplaner tolkes og brukes av matematikklærere. (Foto: Wenche Bakkebråten Rasen)
– Det kommer nye læreplaner ofte. Så ofte at matematikklærerne ikke får tilpasset undervisningen til den nye planen før den neste kommer. Det er ikke læreplanen, men lærerens egen faglige og didaktiske kompetanse som har størst betydning for hva slags undervisning elevene møter i skolen, sier førsteamanuensis Bodil Kleve ved Avdeling for lærerutdanning.
I sitt doktorgradsarbeid har Kleve studert matematikklæreres tolking og bruk av læreplanen L97 i ungdomsskolen. Over fire år har Kleve gjennomført en kvalitativ kasusstudie, hvor hun har fulgt undervisningen til fire ulike matematikklærere med observasjoner, samtaler og spørreskjemaer.
Hennes forskning tyder på at det er for langt mellom intensjonene i læreplanene og lærernes faktiske praksis i undervisningen. Den viktigste faktoren for hvordan undervisningen foregår, avhenger mye av lærerens egne oppfatninger om hva som utgjør en god matematikkundervisning, og slike oppfatninger i møte med klasseromskulturen.
Forventer tradisjonell undervisning
Kleve fant ulike typer føringer som påvirket lærernes tolking og bruk av læreplanen.
– Både foreldre og elever forventer en tradisjonell matematikkundervisning, med regler og øvelser. Elevene ønsker å få ting vist på tavla, før de selv løser tilsvarende oppgaver. Da er det ikke enkelt å implementere utforskende metoder, selv for de lærerne som har tro på metodene som L97 anbefaler, forteller Kleve.
Lærerne mente at tidsaspektet var viktig. Hvis elevene skal utforske sammenhenger i matematikk selv, vil det ta lenger tid.
I klasserommet ble det ofte slik at læreren viste de utforskende aktivitetene og at kun noen få faglig dyktige elever tok etter. Læreren dominerte klasserommet på samme måte som i en mer tradisjonell undervisning. Klasserommets kompleksitet la føringer på hvordan en lærers visjon om å utføre utforskende aktiviteter ikke alltid lot seg gjennomføre.
Noen lærere hadde heller ingen tro på anbefalingene i L97, og dermed heller ikke noe ønske eller vilje til å implementere planen. De var ikke interessert i nye undervisningsmåter, fordi de mente at den undervisningspraksisen de hadde gjennomført i mange år fungerte godt.
Konsekvenser for allmennlærerutdanningen
– Siden jeg startet ved HiO i 1994 har vi hatt tre ulike læreplaner: M87, L97 og nå KL06. Dermed blir det svært viktig å bevisstgjøre studentene på hvordan de kan forholde seg til læreplanene når de skal ut i yrket, sier Kleve.
– Fokus må ligge på integriteten hver enkelt lærer må ha for å forholde seg til politikken og trendene som ligger bak læreplanene. I tillegg ser jeg at etterutdanning i større grad bør ta utgangspunkt i lærernes ønsker om å utvikle sin undervisningspraksis. Initiativet bør komme fra læreren selv. Læreren må forske på egen undervisning i samarbeid med didaktikere. Dette er utgangspunktet for FoU-prosjektet ”Teaching Better Mathematics” som HiO deltar i sammen med fire andre norske høgskoler, forteller hun.
Erfaringsmangfold og teoretisk fundament
Kleve mener at erfaringen som matematikklærer på ungdomstrinnet og senere som lærerutdanner ved HiO har vært utslagsgivende for at hun har kunnet gjennomføre dette doktorgradsprosjektet.
Kleve har tidligere bidratt i en evaluering av reform 97 som viste nedgang i elevenes prestasjoner innen matematikk etter innføringen av L97. I tillegg har hun erfart at allmennlærere som deltok i HiOs etterutdanningstilbud, etterspurte metoder og tips om hvordan de kunne innføre den nye læreplanen. De var lite bevisst på refleksjon omkring utforskende aktiviteter i matematikk.
– Det er nemlig betydelig mer vanskelig å fremkalle genuin matematisk tenkning hos elevene gjennom utforskende aktiviteter for hele klassen, slik L97 legger opp til, enn tradisjonell drill og øvelse i matematikk, forteller Kleve.
Hun mener at avhandlingen hadde blitt svært annerledes hvis hun ikke hadde hatt et bredt faglig ståsted:
– Uten erfaringene fra arbeidet som matematikklærer på ungdomstrinnet og senere som lærerutdanner ved Avdeling for lærerutdanning ved HiO, hadde jeg ikke kunnet gjennomføre dette arbeidet. Den inngående kjennskapen til feltet har gitt meg et fundament som har gjort dette mulig. Det at jeg selv har vært lærer gjør at jeg får andre perspektiver med meg inn i klasseromsforskningen, forteller Kleve.
Kleve trekker på perspektiver fra to ulike teoretiske tilnærminger i avhandlingen. Hun bruker konstruktivisme og sosiokulturelle teorier for å forstå klasseromsundervisningen i matematikk.
Internasjonalt fagmiljø
Avhandlingen er skrevet på engelsk for å nå et større internasjonalt fagmiljø enn det norske. Høgskolen i Agder var et naturlig valg fordi de har et anerkjent internasjonalt matematikkdidaktisk fagmiljø. Professor Barbara Jaworski har vært veileder, og Professor Barbro Grevholm har ledet doktorgradskommisjonen. Opponentene var Senior lecturer Timothy Rowland fra Cambridge University i England og Universitetslektor Jeppe Skott fra Danmarks pedagogiske universitet.
Arbeidskrevende og ensom prosess
Arbeidet med doktorgraden beskriver Kleve som svært intensivt.
– Det har blitt mye arbeid, ofte døgnet rundt. Vaktene i Anna Sethnes hus vet godt hvem jeg er, smiler Bodil Kleve.
Etter år alene med dataene og pc-en trives Kleve godt med å undervise allmennlærerstudenter igjen, hvor hun får mer umiddelbar tilbakemelding på det hun gjør. Nå er hun glad og lettet over å være ferdig med doktorgradsdisputasen.
|
Onsdag 2. mai 2007 disputerte Bodil Kleve ved Fakultet for realfag ved Høgskolen i Agder for graden philosophiae doctor (ph.d.). Kleves avhandling har tittelen ” Mathematics Teachers' Interpretation of the Curriculum Reform, L97, in Norway”. Prøveforelesningen ble holdt over det oppgitte emnet "The role of theory in the interpretation of teaching and learning in mathematics classrooms." |
[ Wenche Bakkebråten Rasen ]
Les mer
- Lærerplaner kommer, læreplaner går (Høgskolen i Agder)
- Teaching Better Mathematics
- Læreplanen for den tiårige grunnskolen (L97)
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer!
LU gratulerer med doktorgraden, Bodil! Vi er sikre på at du kommer til å bidra sterkt til en videre utvikling av matematikkfaget i allmennlærerutdanningen - sammen med resten av en meget allsidig og dyktig matematikkseksjon!
På vegne av ledergruppa,
Sissel