Politihøgskolen på ny kurs
Av Ida Marie Andersen
I et oppslag i Aftenposten 3. juni heter det at minoritetene inntar Politihøgskolen (PHS). Det er naturligvis en sterk overdrivelse. Men årets opptakstall fra grunnutdanningen [1] viste at en langt høyere andel av minoritetssøkerne fikk tilbud om plass, enn andelen av alle søkere. I alt har 29 søkere med minoritetsbakgrunn fått tilbud om plass fra i høst, mens det tidligere er tatt opp under ti årlig. Dette kan ikke forklares bare med en beskjeden økning av søkere med minoritetsbakgrunn.
Vi ønsket å undersøke dette nærmere, og kontaktet André Alfredsen fra Høgskolen i Oslo. Han har i flere år vært medlem av opptaksnemnda ved PHS. Vi har også hentet informasjon fra nettsidene til PHS, og fra markedsansvarlig Tommy Lillefjære ved PHS.
Opptaksprosessen ved PHS
Opptaksarbeidet er langt mer omfattende ved PHS enn ved andre høgskoler. For å forstå hvordan det er mulig å endre på noe, må vi ha et bilde av søknadsprosessen:
Søkere som oppfyller de formelle krav og har et visst antall konkurransepoeng, blir innkalt til opptaksprøver. I tillegg innkalles søkere med særskilte kvalifikasjoner, selv om de kanskje ikke hadde tilstrekkelig med konkurransepoeng, samt søkere med realkompetanse.
Prøvene går over to dager. Dag én består av fysiske tester og legeundersøkelse. De som består de fysiske tester og blir godkjent av legen, vil bli intervjuet av en opptaksnemnd på dag to.
Det er strenge medisinske krav til opptaksprøven. Søkeren kan ikke være fargeblind eller svaksynt, ha diabetes, astma eller hundeallergi, være avhengig av daglige medisiner etc.
Personlige egenskaper som vektlegges er: toleranse, samarbeidsevne, vurderingsevne, handlekraft.
Når opptaksprøver er fullført på landsbasis, vil opptaksnemnda gjøre en total vurdering av alle kandidater som har gjennomført opptaksprosessen, og deretter ta ut årets studentkull.
(Kilde: nettsiden til PHS, om søknadsprosessen )
Oversikt i tall
Vi har laget følgende sammenstilling av opptakstallene for de siste tre åra. Opptakstallene er dels hentet fra nettsidene til PHS, dels opplyst av Lillefjære.
Alle studenter
|
År |
Søkere |
Studenter |
Andel av søkere |
|
H2005 |
2265 |
360 |
16 % |
|
H2006 |
1961 |
360 |
18 % |
|
H2007 |
1889 |
432 |
23 % |
|
1152 |
Minoritetsstudenter
|
År |
Søkere |
Studenter |
Andel av søkere |
|
H2005 |
88 |
7 |
8 % |
|
H2006 |
79 |
9 |
11 % |
|
H2007 |
95 |
29 |
31 % |
|
45 |
Her ser vi tydelig at andelen av søkerne som tas opp er minst like viktig som antall søkere. I 2007 fikk 31 % av minoritetssøkerne tilbud om studieplass, mot 23 % av alle søkerne.
Hva skjedde?
I følge Alfredsen ble det lagt særlig vekt på mangfoldskompetanse under opptaket i år, og det ble sett litt romsligere på enkelte formelle krav. Flere enn før av søkerne med minoritetsbakgrunn ble tatt inn til opptaksprøver. Hvis en søker med minoritetsbakgrunn for eksempel ikke besto de fysiske testene på grunn av dårlige svømmeferdigheter, ble det satt som forutsetning at dette skulle læres i løpet av studietiden i stedet for å avvise søkeren, hvis vedkommende ellers var godt skikket. Kandidatene skal være likeverdige, ikke nødvendigvis like.
Opptaksnemnda gjorde en vurdering av hver enkelt person sammen med de ansvarlige for fysiske opptaksprøver. Dette med bakgrunn i nemndas erfaringer fra tidligere års opptak, hvor en opplevde at søkere med minoritetsbakgrunn i mange tilfelle ikke hadde tilstrekkelige svømmeferdigheter til å fylle PHS sine opptakskrav. Dette gjaldt spesielt jenter. Høgskolen vil tilrettelegge for at de aktuelle studentene skal kunne gjennomføre fysiske prøver på samme vilkår som de andre studentene i løpet av studietiden.
Lillefjære bekreftet denne beskrivelsen av årets opptak, og viste til regelen om at 20 % av søkerne kan tas opp på særskilt grunnlag. Skolens ledelse ønsket at denne regelen skulle brukes mer aktivt enn tidligere. Dette for å sikre seg at flere søkere med særskilte kvalifikasjoner, men som kanskje ikke hadde tilstrekkelig med konkurransepoeng, kunne bli tatt opp som studenter ved PHS. Her er det rom for søkere med en annen type kompetanse, også den spesielle og etterspurte kompetansen til søkere med minoritetsbakgrunn.
Andel minoritetsstudenter ved PHS
Forutsatt at de som fikk tilbud om studieplass i år tar imot plassen, og forutsatt at det ikke har vært frafall av betydning, utgjør de etniske minoritetsstudentene ved grunnutdanningen nå knapt 4 % av alle studentene. Hvis det tas opp ca 30 hvert år et par år til, vil andelen om to år være nærmere 8 % om totaltallet er det samme. Det er kanskje et realistisk mål? En må også regne med at et høyere antall studenter med minoritetsbakgrunn, samt flere ute i tjeneste etter hvert, vil ha en rekrutterende effekt.
Kvinner har også vært en minoritet både i etaten og blant studentene ved PHS tidligere, men av årets kull var 37 % kvinner. Det har kanskje påvirket både studiemiljøet og arbeidsmiljøet, og åpnet for større hensyn til kvinners spesielle kompetanse? Dermed blir det muligens større rom for andre minoriteter om kommer etter.
Mangfold i politi- og lensmannsetaten
Når opptaksnemnda ved PHS i år tok mer hensyn til etnisk mangfold i sine vurderinger, var det fordi det er kommet sterkere føringer fra Politidirektoratet om dette. Det ettårige prosjektet ”Mangfold i politi- og lensmannsetaten” ble opprettet av Politidirektøren i januar 2006. Mangfold skulle omfatte kjønnslikestilling, etnisitet, seksuell legning, nedsatt funksjonsevne og seniorpolitikk. Prosjektet ble ledet av Sarah Abraham, som nå er tilknyttet PHS.
Formålet med prosjektet har vært å legge et grunnlag for å øke kompetansen og å unngå diskriminering i etatens kontakt med ulike brukergrupper. Rekrutteringen av minoritetsstudenter til PHS har vært et uttalt mål lenge, men resultatene har uteblitt. Derfor ble økt rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til PHS, og av ansatte med slik bakgrunn til hele etaten, et viktig punkt i prosjektet.
Å utvikle og ivareta mangfoldskompetanse er satt på dagsorden i etaten gjennom prosjektet. Fra Politidirektoratet får vi opplyst at det arbeides videre med å forankre mangfoldsarbeidet både hos ledere og i et formelt samarbeid på tvers i organisasjonen.
Nye tiltak for å rekruttere etniske minoriteter til PHS
Fra Sarah Abraham har vi fått opplyst at det nå settes i verk noen spennende tiltak i tillegg til det vanlige oppsøkende rekrutteringsarbeidet, som også de fleste andre utdanningsinstitusjoner driver med.
Prosjektet 'Rekruttere og beholde' er et samarbeidsprosjekt mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen. 20 polititjenestemenn/-kvinner med minoritetsbakgrunn skal veilede ungdom med minoritetsbakgrunn som ønsker å søke Politihøgskolen.
Prosjektet 'Ut i felten' er et pilotprosjekt ved PHS hvor praksisansvarlige og lokale medarbeidere ved Manglerud politistasjon i Oslo, Trondheim sentrumsstasjon og Bergen sentrumsstasjon veileder lokale minoritetsungdommer med interese for politiyrket. De skal ta kontakt med minoritetsorganisasjoner og idrettslag og andre arenaer lokalt.
PHS har opprettet en egen 'multicultural' e-postadresse. Minoritetsungdom som PHS får kontakt med gjennom oppsøkende virksomhet eller på e-post, inviteres til å besøke høgskolen.
Hvem velger politiutdanning?
En undersøkelse om studentenes bakgrunn og motivasjon for å søke politiutdanningen ble utført i januar 2006 blant alle 1. og 3. årsstudenter (592 studenter).
Framtidens politi synes å være relativt høyt utdannet. 67 prosent har utdannelse fra annet universitet eller høgskole allerede før de starter ved PHS. Halvparten har en forelder med akademisk grad. Kun fem prosent har forelder som jobber eller har jobbet i politiet. Politisk utgjør de et speilbilde av befolkningen. 53 % fra Østlandet, og gjennomsnittsalderen er 25 år.
Ønsket om et meningsfylt og samfunnsnyttig arbeid ligger bak for de aller, aller fleste ved valget av politiutdanning. Muligheter for å arbeide med mennesker ble også ansett som meget viktig. Forebygging, samt å hjelpe utsatte grupper skåret i tillegg høyt.
En kommentar
Når halvparten av politistudentene har foreldre med akademisk bakgrunn, er det åpenbart grupper i samfunnet som er underrepresenterte blant dem. Mangfold bør også omfatte sosial bakgrunn.
Frafall
Men hva med frafallet blant studentene? Det er generelt stort frafall ved andre utdanningsinstitusjoner. Ved Høgskolen i Oslo har vi funnet ut at minoritetsstudenter har større frafall og lavere karakterer i gjennomsnitt enn majoriteten. Menn klarer seg også dårligere enn kvinner. Fakta om slike forhold er viktige for å kunne motarbeide uheldige forskjeller, og å følge opp de studentene som en håper skal bli gode rollemodeller.
Utfordringer i etaten
Hva skjer når kandidater med minoritetsbakgrunn kommer ut i felten? Blir de pålagt å løse alle 'innvandrersaker', og har de styrke til å møte uheldig begrepsbruk og fordommer som sannsynligvis finnes der ute? Får de nok støtte til å være 'endringsagenter'?
Artikkelen om minoritetsstudenter til eksponerte yrker i dette nummer av MaiA, viser at journaliststudenter med minoritetsbakgrunn som har jobbet i en redaksjon, opplever at det finnes mange fordommer som de ikke alltid orker å ta tak i. Det er også veldig få journalister med minoritetsbakgrunn, slik polititjenestemennene/kvinnene vil være inntil rekrutteringen har nådd en større andel. Videre rekruttering er også avhengig av at de utdannede kandidatene med minoritetsbakgrunn blir i yrket og finner en karrierevei der.
Vi tror at en forankring av mangfoldsarbeidet i ledelsen på alle nivå og alle steder vil være avgjørende. Mangfoldsledelse er nødvendig, men krevende.
Se også
disse nettsidene til PHS
Nettside for folk med minoritetsbakgrunn, med egen mail: multicultural
Opptaksnemnd ved PHS
[1] Her omtales bare bachelorstudentene.Mastergrad i politivitenskap ble opprettet fra 2006, med 18 studenter.