Modeller for mangfold
Normaliserte roller
Janus Bakrawi er blitt en kjent skuespiller i Danmark. Han fortalte om en oppvekst hvor han lette etter fotfeste og en rollemodell å støtte seg til. Med polsk mor, palestinsk far og oppvekst i Danmark, følte han seg splittet og havnet i en offerrolle.
Men han oppdaget en kjent filmskuespiller han kunne se opp til. ”Rollemodeller kan brukes til å ta grep om eget liv”, sa Bakrawi. Dermed endres også omgivelsenes atferd og respons. Han fant ut at det ikke er viktig hvor en er fra. Det er mulig å føle tilhørighet ved å være seg selv.
Framstillingen i film og media er viktig, sa Bakrawi. Minoriteter må få normaliserte roller, ikke bare problematiserte. Det må vises fellesskap og vennskap mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen. For Bakrawi betydde det mye at han fikk spille politihelt i en populær krimserie kalt ’Ørnen’, som også er sett av mange nordmenn. Politihelten Bakrawi fikk åpenbart også betydning som rollemodell for mange unge, for etter ’Ørnen’ ble det mye større søkning fra minoritetsungdom til Politiutdanningen.
Politiet skal avspeile befolkningen
Politidirektør Ingelin Killengren sa at de fleste politifolk er tradisjonelle nordmenn, og dette må det gjøres noe med. Politiet må være et speilbilde av befolkningen, slik at folk kan kjenne seg igjen. Mange innvandrere har negative erfaringer med politi, og deres barn lærer ikke å beundre politifolk. Hun nevnte også at det arbeides aktivt for større søkning av minoritetsungdom til Politihøgskolen, og for å ivareta kompetansen til politifolk med minoritetsbakgrunn [1] .
Mediene trenger flere stemmer
”Tunge tradisjoner er trege å endre”, sa Marie Simonsen fra Dagbladet. Tenk bare på kvinners kamp for likestilling, og toleranse for ulik seksuell legning. Det er ikke nødvendig å gjøre de samme feilene i forhold til etniske minoriteter.
En hvit, maskulin middelklasse dominerer vårt verdensbilde, selv om det er blitt en alminneliggjøring av kvinner i media. De som går foran og bryter mønsteret er gjerne typer som er godtatt av majoriteten. Det er ikke nok med én minoritetsstemme i hver redaksjon, det er behov for flere stemmer som kan utgjøre en kritisk masse. Vi må gjøre noe konkret og praktisk, gjerne kvotere, telle og analysere, sa hun.
Omtal handling – ikke etnisitet
Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen mente at en ikke skal underkommunisere trekk ved innvandreres kultur som kolliderer med norske verdier. Men da skal en omtale skurkene, og ikke knytte det de gjør til en hel etnisk gruppe. De fleste innvandrere er sinte på skurkene. Det er viktig å bli omtalt som alminnelig og for det en gjør, ikke knyttet til noe etnisk. Selv er han fornøyd når han bare blir omtalt ved navn, uten at hans pakistanske bakgrunn blir trukket fram.
Rom for annerledes kompetanse
Skuespiller, danser og kriminolog Loveleen Kaur er i den senere tid blitt særlig kjent for sin tolkning av Ibsens kvinneroller. Hun påpekte at det finnes mange uttalte ønsker om å inkludere minoriteter, men dette krever endringer i de etablerte miljøene. De er ikke åpne nok, og må forberede seg på konsekvensene og skaffe seg mer kompetanse. Det kreves et brudd med tradisjonen og maktbalansen, for systemet må omformes. De som har en utradisjonell bakgrunn må få lov til å bekle en rolle i kraft av seg selv, ikke som en kopi av de tradisjonelle utøverne.
Kaur fortalte at hun stadig oftere støter på unge med minoritetsbakgrunn som har fått foreldrenes godkjenning til å søke dramautdanning, så det skjer noe nå. Men det må lages plass til dem og deres annerledes kompetanse, mente hun.
Vi vil tilføye at rom for og anerkjennelse av annerledes kompetanse er helt avgjørende for økt deltakelse fra etniske minoriteter både i profesjonsutdanningene og i arbeidslivet. Det er dette som er berikelsen ved mangfold, og som kan bidra til innovasjon og fornyelse.
Ida Marie Andersen
[1] Se egen artikkel om mangfold i politiet i dette nr. av MaiA.