God mental helse på tross av krefttrussel
Førsteamanuensis Amy Kristin Østertun Geirdal har tidligere i sommer disputert om helse, livskvalitet, mestring og personlighet hos kvinner i familier med kreft. (Foto: Erik Stewart)
Hun har undersøkt mental helse, livskvalitet, mestring og personlighet hos kvinner i familier med arvelig bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft som ikke kan få svar på sin genetiske bærerstatus.
– På mange måter er jeg en kanskje en litt atypisk sosionom, sier førsteamanuensis Østertun Geirdal som disputerte 13. juni i ved Radiumhospitalet med doktoravhandlingen "Psychological distress, quality of life, personality and coping in women with a family history of cancer with unidentified mutation."
– Mitt hovedfokus, mental helse og livskvalitet, har oftere vært fokus innen sykepleievitenskap og helsefag, sier hun. – Da jeg tok hovedfaget mitt i helsefag i 1997 så jeg betydningen av det tverrfaglige – vi sosionomer har et viktig bidrag i den tverrfaglige tilnærmingen.
Har sett på gruppe uten kjent genfeil
Østertun Geirdal forteller at det til nå er forsket mye på familier som har en kjent genfeil (BRCA1-genfeilen) som forårsaker bryst- og eggstokk-kreft. Hun har derimot sett på hvordan gruppen som ikke har kjent genfeil har det og sammenlignet med kvinner i familier som har kjent genfeil og kvinner ellers i befolkningen.
På tross av alvorlig kreftsykdom og død hos flere nære familiemedlemmer, og usikkerhet i forhold til egen kreftrisiko, konkluderer altså Østertun Geirdal med at kvinner uten bærerstatus gjennomgående har god mental helse. Om kvinnene har risiko for å utvikle bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft synes underordnet for deres mentale helse.
– De som vet at de har genfeil, har mindre angst og depresjon enn kvinnene i gruppen jeg undersøkte, sier hun. – Men begge gruppene har mindre depresjon enn normalbefolkningen. Vanlige depresjoner blir uvesentlige for disse damene, jeg tror de takler hverdagsslitet på en annen måte enn andre. Gruppen uten kjent genfeil har også bedre fysisk livskvalitet enn kvinner fra normalbefolkningen.
Akseptering
Østertun Geirdal har funnet ut at kvinnene uten kjent genfeil bruker mest akseptering for å mestre sin situasjon, men mindre enn kvinner med kjent bærerstatus. Høy grad av optimisme er forbundet med bedre mentale helse. Jo mer optimisme, dess bedre mental helse, og siden de fleste av kvinnene ikke hadde unormal angst, er det rimelig at akseptering er den vanligste mestringsformen.
Tematikken i Østertun Geirdals studie er aktuell i forhold til de store diskusjonene som har vært om gentester.
– Gentester, og det å få kunnskap om egen bærerstatus, kan være en buffer mot angst og depresjon, understreker hun, og konkluderer i studien blant annet med at det å tilhøre en familie med arvelig kreft uten kjent genfeil synes å være mer belastende enn det å ha genfeilen. Og kanskje noe av det viktigste i studien er at jeg har bidratt til å si at det å vite kan være en befrielse.
Oppsøkende virksomhet ikke tillatt
I Norge er det ikke lov å drive oppsøkende virksomhet, verken i forhold til genetisk veiledning eller gentesting, og familiemedlemmer må selv ta initivativet til genetisk veiledning og å la seg teste. I familier med kjent genfeil blir personene hvor feilen ikke blir funnet ”frikjent” og får behandling/oppfølging som resten av befolkningen.
– Interessant er for eksempel at det er få BRCA1-genfeil i den norske befolkningen. Disse kan spores tilbake til noen få personer som overlevde svartedauden, forklarer Østertun Geirdal. Blant annet finnes det en spesiell genfeil som stammer fra Vestlandet, den såkalte ”Rogalandsmutasjonen”.
Ved å få bekreftet at en har høyere risiko for å utvikle kreft, får man også økt mulighet til regelmessige kontroller og økt sjanse for å oppdage kreft tidligere. Gjennom oppfølging og forebygging reduseres også risikoen for prematur død.
Har det bra som gruppe
Som gruppe har kvinnene med ukjent genfeil det bra, sier Østertun Geirdal, men det kan tenkes at et godt helsetilbud kan bli enda bedre ved at behandlerne blir enda mer bevisste på å øke mestringsevne og livskvalitet og redusere mentalt stress hos de pasientene som trenger det.
– Tror du kreftgåten vil bli løst?
– Etter hvert vil man helt sikkert finne flere forhold som er arvelige og flere muligheter for å forebygge og behandle. Og ser man på kreftsyke som hel gruppe, må man huske at de fleste blir friske i dag.
I mange år jobbet Østertun Geirdal ved i Diakonhjemmet. Senere har hun arbeidet med medisinsk genetikk på Radiumhospitalet før hun kom til HiO. Arbeidet med doktoravhandlingen ble gjennomført med stipend fra Rådet for psykisk helse. Hun tok hovedfag i helsefag (cand.san.) i 1997, sosionomeksamen i 1981. Hun er allerede i full gang med videre forsking. Nå skal hun se på livskvalitet og mental helse hos folk med medfødte muskelsykdommer.
|
[Erik Stewart]