Kvinner, lesning og fascinasjon
Cecile Naper analyserer i sin avhandling den mest utlånte og solgte litteraturen i bibliotek-Norge og i kiosk-Norge fra 1990 fram til i dag. (Foto: Erik Stewart)
I sommer disputerte Naper ved Høgskolen i Agder med avhandlingen ”Bestselgere” i bibliotek og kiosk. Kvinner, lesning og fascinasjon. I september kommer Pax forlag med boka Kvinner, lesning og fascinasjon, basert på avhandlingen.
For å kartlegge forskjellene mellom lesere av bibliotekbøker og lesere av kiosklitteratur gjennomførte Naper blant annet intervjuer med 150 kiosklitteraturlesere. Funnene tyder på at det finnes systematiske forskjeller mellom de to lesergruppene både i utdanning og kulturvaner.
– Selv om kiosklitteraturlesere leser mye mer, har de lavere utdanning enn bibliotekbokleserne, forteller Naper.
– Det viser seg også at disse utdanningsforskjellene går i arv fra foreldre til barn. ”Kioskkvinnene” kommer fra hjem der foreldrene har mindre utdanning enn gjennomsnittet. ”Bibliotekkvinnene” kommer derimot fra hjem der foreldrene har mer utdanning, flere bøker i bokhylla og bruker mer tid på kulturtilbud slik som kunstutstillinger og museer enn kioskkvinnene. Bare på to aktiviteter skåret kioskvinnene høyere enn bibliotekkvinnene: tv-titting og boklesing.
Enig om livslange ekteskap
Men på tross av forskjellene har Naper funnet én likhet: både bibliotekleserne og kioskleserne er enig om at det livslange ekteskap ikke er noen gammeldags institusjon. Dette begrunner hun med at denne innstillingen gjenspeiles i begge lesergruppenes favorittlitteratur, nemlig kjærlighetsromanen, med dens underliggende budskap om at kjærligheten overvinner alt.
I avhandlingen analyserer Naper den mest utlånte og solgte litteraturen i bibliotek-Norge og i kiosk-Norge fra 1990 og fram til i dag med et litterært materiale fra Sigrid Undset til Margit Sandemo. Dessuten behandler hun kritikken (og ofte ikke-kritikken) av denne litteraturen.
I motsetning til forskjellene mellom kvinner som kjøper kiosklitteratur og kvinner som låner bøker på biblioteket, har Naper funnet ut at sistnevnte gruppe består av omtrent samme bakgrunn og utdanning som kvinner som kjøper bøker i bokklubb og i bokhandel. Men i og med at det også stort sett er de samme bøkene som befinner seg i bokhandelen og på biblioteket, er hun ikke overrasket over dette funnet.
Forskjellige verdener
– Tradisjonelt har leserne av biblioteklitteratur og leserne av kiosklitteratur operert lite i hverandres verdener, forklarer Naper.
– På 2000-tallet er dette skillet ikke så absolutt lenger. Dette har å gjøre med forandringer i bokavtalen mellom bokhandlere og forleggere: Bensinstasjonen tilbyr i stadig sterkere grad et lite utvalg lødig litteratur, mens bokhanderen satser mer på kiosklitteratur.
Det var under forskningsarbeid med utlånsstatistikk på 90-tallet at Naper oppdaget populariteten av av en bestemt type romaner i folkebiblioteket. Hun hadde tidligere beskjeftiget seg med populærlitteratur både som pedagog og fagbokforfatter.
– Og jeg hadde undret seg over at norsk kiosklitteratur kunne selge så godt som den faktisk gjorde i konkurranse med store multinasjonale skrivefabrikkgiganter som for eksempel det verdensomspennende Harlekin-konsernet, legger hun til.
Før digitaliseringen av bibliotek-Norge fantes det ikke undersøkelser som kunne fortelle oss hva Nordmenn flest lånte og leste. I 1996 ga Naper ut den første norske leserundersøkelsen: Lesestoff eller hyllefyll.
– Det viste seg at det var én type romaner som ble mye lest både i biblioteket og i kiosken, nemlig store noske kjærlighetsromaner med kvinnelig forfatter og med en sterk og mestrende kvinnelig heltinne, sier Naper.
Noen av bøkene i kiosklitteratursjangeren kan vise til enorme opplag. Margit Sandemos Sagaen om Isfolket består av 47 bøker som samlet er utgitt i over åtte millioner eksemplarer i Norge.
Litteraturpolitikk
For at det skal være mulig å bevare en variasjonsbredde i litteraturen, mener Naper at det er nødvendig med en litteraturpolitikk som bevarer et bredt boktilbud.
– Etter strukturendringene i bokbransjen på 2000-tallet marsjerer norske lesere stadig mer i takt. Det er viktig å legge litteraturpolitiske og strukturelle betingelser til rette for at norske lesere blir tilbudt et bredt og variert utvalg av norsk og oversatt litteratur i bokklubb og bokhandel, slik at vi ikke alle ender opp med å lese det samme, avslutter Cecilie Naper.
[Erik Stewart]
Les mer
- Vi vil helst lese om unge, sterke, mestrende heltinner (Dagbladet.no)
- Disse kvinnene leser mest (Side2.no)
- Mener forskerfunn fornærmer leserne hennes (Dagbladet.no)