Inclusion through social capital: An experiment of activation

Project Manager: Ivar Lødemel
Team members: Espen Dahl (GIV/ HOV), Ira Malmberg-Heimonen (GIV), Knut Halvorsen (Sosialforsk), Steinar Stjernø (Sosialforsk), Asbjørn Johannessen (Sosialforsk/SAM), Astrid Grasdal (Stein Rokkan Centre for Social Studies, University of Bergen), Thomas Lorentzen (Rokkansenteret/GIV), Sissel Johansen (GIV) , Sidsel Natland (GIV/HUSK), Britt Slagsvold (NOVA).
Funding: The Research Council of Norway

Full text (pdf)

Advisory Board

Summary:
The major aim of this project is to contribute to improvements in the quality and effectiveness of services for unemployed social assistance recipients at risk of social exclusion. In Norway, there is a lack of reliable knowledge about the effectiveness of activation programmes implemented to further work participation and social inclusion among members of this target group. The ambition of this project is to fill this knowledge gap, first by proposing a new evaluation methodology, i.e. amulti-site social experiment in which random assignment will be adopted to evaluate the effects of activation schemes. The second innovation will involve the application of the concept of social capital as a theoretical and practical tool as well as a yardstick for assessing the impact of project and the ensuing interventions.

Prosjekt: Sosial eksklusjon/ sosial kapital

Prosjektansvarlig: Ivar Lødemel
Prosjektmedarbeider: Marit Slagsvold

Tema og noen problemstillinger, fra seminar: "Social exclusion and social capital"

Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital. En randomisert effektevaluering av nettverksråd.

Finansiering: Norges forskningsråd, Sosial og helsedirektoratet

Prosjektansvarlig: Ira Malmberg-Heimonen

Prosjektmedarbeidere: Ivar Lødemel, Espen Dahl (HOV/GIV), Sissel Johansen (GIV), Sidsel Natland (GIV/HUSK).

Advisory board: Gayle Hamilton (MDRC, NY office), Mary Visher (MDRC, Oakland office), Jukka Vuori (Finnish Institute of Occupational Health), Robert Walker (OxfordUniversity), Mike Daly (Dept. Work and Pensions, UK)

Kort om prosjektet: Prosjektet består i implementering og effektevaluering av tiltaket ”nettverksråd” for langtidsmottakere av sosialhjelp i Oslo kommune/bydel St. Hanshaugen og i Bergen kommune. Hensikten med prosjektet er å undersøke om et styrket sosialt nettverk gjennom nettverksråd øker sjansene for en bedret livssituasjon og for mulighetene til å komme i arbeid. Undersøkelsen finansieres av Sosial- og helsedirektoratet og av Norges Forskningsråd. Undersøkelsen skal gjennomføres av forskere på Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag (SAM), Gruppe for inkluderende velferd (GIV).

Bakgrunn: Siden 1990-tallet har det vært økt satsing på aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom arbeidsrettede tiltak med en tydeligere kobling mellom sosialhjelp og aktivering. Målsetningen har vært økt deltakelse på det ordinære arbeidsmarkedet og redusert bidragsavhengighet. På tross av denne satsingen er det usikkerhet knyttet til effektene av disse tiltakene og programmene. De få randomiserte effekt;evalueringer som har vært gjort av såkalte ”work-first”- programmer har vist små effekter for sosialhjelpsmottakere og langtids arbeidsledige, det vil si for de gruppene med dårligst forutsetninger på arbeidsmarkedet. Videre har flesteparten av disse effektsevalueringene først og fremst fokusert på økonomiske og arbeidsrelaterte effekter, mens effekter knyttet til helse, mental helse, livskvalitet og sosial inkludering i liten grad har vært fokusert.

Studier har funnet at mange langtidsmottakere av sosialhjelp har problemer på flere livsområder og at de mangler de ressursene som er nødvendige for å kunne delta på det ordinære arbeidsmarkedet. Resultater fra en norsk studie viser at langtidsmottakere av sosialhjelp har mange og store problemer, de har mindre sosial ka­pital og langt mindre sosial tillit enn gjennomsnittsbefolkningen. Annen forskning viser også til klar sammenheng mellom langvarig mottak av sosialhjelp, dårligere helse samt økt risiko for marginalisering fra arbeidsmarkedet. Blant innvandrere er langvarig sosialhjelp og fattigdom et økende problem. Som følge av problemer med å komme inn på arbeids­markedet får de ikke tilgang på arbeidsrelaterte sosial- eller trygdeytelser, som i tilfelle arbeidsledighet minsker risikoen for fattigdom. Resultatet blir avhengighet av behovsprøvd støtte på et minimumsnivå.

Teoretisk referanseramme: I dette prosjektet tar vi utgangspunkt i begrepet sosial kapital som beskriver den enkeltes tilgang til ressurser gjennom sitt sosiale nettverk.Forskningen viser til at det å ha en bred og sammensatt tilknytning til andre er positivt, blant annet for helse, mental helse, livskvalitet, utdanning, arbeid og økonomi. Å ha tilgang til nettverk og dermed ressurser, har betydning for hvordan man klarer seg. Sosial kapital måles langs en strukturell dimensjon (størrelse, sammensetning) og en kulturell dimensjon (tillit og gjensidighet). Ressursene som nettverket gir tilgang til spenner fra det instrumentelle som økonomisk støtte, praktisk hjelp, informasjon, m.m. til det mer psykologiske/emosjonelle som det å fungere sammen med andre, kunne kommunisere, få emosjonell støtte, oppleve respekt, verdighet, m.m.

Tiltaket i prosjektet: Prosjektet består i å utvikle, implementere og eksperimentelt evaluere effektene av tiltaket ”nettverksråd”. Nettverksråd er basert på familieråd (family group conference) som har vært benyttet i barnevernet i Norden de siste 10 årene. Nettverksråd er en videreutvikling av denne metodikken. Kjennetegnet ved denne metodikken er at den er løsningsorientert og fokuserer på individenes sosiale ressurser. Sentrale begreper er brukermedvirkning og empowerment. Nettverksråd betraktes og benyttes først og fremst som en beslutningsmodell der målsetningen er at individet sammen med nettverket skal utarbeide og beslutte en handlingsplan. Nettverket skal så også bidra til å støtte vedkommende i gjennomføringen av handlingsplanen. Nettverksråd er ikke blitt implementert eller evaluert i noen større skala, men i de få forsøk som har vært gjennomført har erfaringene vært positive.

Metode og materiale: Studien gjennomføres med et randomisert kontrollert design (RCT) med sosialhjelpsmottakere tilfeldig valgt til tiltaksgruppe og en sammenlikningsgruppe. Det skal gjennomføres en spørreskjemaundersøkelse på tre forskjellige tidspunkter.Baseline (T1) måles før randomisering, T2-T4 vil være oppfølginger inntil to år etter randomisering supplert av registerdata (trygdedata, inntektsdata). I tillegg vil det gjennomføres kvalitative intervjuer med prosjektmedarbeidere, koordinatorer og ledelsen for evaluering av implementeringsprosessen. Det vil også foretas datatriangulering med analyse av kvalitative og kvantitative data. Videre vil det bli foretatt beregninger av forholdet mellom kostnader og nytte basert på administrative data.

Spesifikke problemstillinger: Målsettingen med tiltaket er en forbedring på områdene helse, mental helse, livskvalitet, mestring, sosial inklusjon, arbeid og inntekt blant deltakerne i tiltaksgruppen. Vi vil fokusere på følgende spørsmål: Hvilke kortvarige og langvarige effekter har tiltaket?; Hva er forholdet mellom de kortvarige og langvarige effektene?;Hvilke effekter har intervensjonen i forhold til generell tillit og nettverksegenskaper som størrelse, komposisjon og heterogenitet?; Varierer effektene av tiltaket i forhold til sosiale dimensjoner (som kjønn, etnisitet, mm) eller i forhold til individuelle ressurser (mental helse, sosial støtte) målt i starten av prosjektet, og i tilfelle hvordan?; Hvilke effekter har ”tette bånd”, ”løsere bånd” og ”linking” som ”aktive” elementer i intervensjonen? ; Hvordan og på hvilken måte er implementeringsprosessen relatert til effekter av intervensjonen?; Hvilken rolle spiller brukermedvirkning og empowerment her?; Hvordan og på hvilken måte overskrider de positive effektene av intervensjonen kostnadene til gjennomføring?

Formidling og publikasjoner:

Malmberg-Heimonen, Ira (2008) Sosial tillit blant langtidsmottakere av sosialhjelp: betydningen av fattigdom og oppvekstvilkår. I: Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008 ISBN 978-82-15-01344-2.

Malmberg-Heimonen, Ira (2008) The evaluation of a network intervention "network conference" implemented in the social service sector in Norway - a social capital perspective. Advisory Board meeting, 27.9.2008, HiO, Oslo.

Malmberg-Heimonen, Ira (2008) Nettverksrådsprosjektet - framdrift og preliminære erfaringer. seminar for koordinatorer; 1.-8.1.2008, Bergen.

Malmberg-Heimonen, Ira (2007) ”Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital. - En randomisert effektevaluering av nettverksråd” NOVA 7.9.2007

Malmberg-Heimonen, Ira (2007) Norsnet konferanse, Inclusion through social capital - An experiment of activation, conceptual and methodological challenges, Helsinki 23-24.11 2007

Malmberg-Heimonen, Ira (2007) Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital. - En randomisert effektevaluering av nettverksråd (Nettverksråd-prosjektet ), formidling på Sosial og helsedirektoratet, framdrift og erfaringer 28.11 2007

Malmberg-Heimonen, Ira (2007) Innlegg på barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vedrørende nettverksmøte i familieråd ”Aktivering av sosialhjelpsmottakere gjennom økt sosial kapital”. 14.12 2007

Malmberg-Heimonen, Ira (2006), Notat om funn och tillvägagånssätt i litteratursök genomfört i samband med forskningsprojektet ”Inclusion through social capital – an experiment of activation”.

Slagsvold, Marit (2006) “Social Capital Approach to Activation - What's new?” Paper presentert på konferansen: Reassessing Civil Society, the State and Social Capital, Ullensvang Fjordhotell, Lofthus, Hardanger, 2006.

Malmberg-Heimonen, Ira (2006) ”Arbetsrelaterade eller hälsorelaterade effekter? En experimentell fältundersökning av jobbsökarkursers optimala effekter.” Foredrag, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2006.

Slagsvold, Marit (2006)“Social Capital Approach to Activation - What's new?” Paper presentert på konferansen: Reassessing Civil Society, the State and Social Capital, Ullensvang Fjordhotell, Lofthus, Hardanger.

Prosjekt: Social capital and trust at the individual and cross national level

Varighet: 2005 – 2007

Finansiering: HiO

Prosjektansvarlig: Knut Halvorsen

Project Description

Work Package part II (WP II) explores the link between social capital and social exclusion, both theoretically and empirically.This study will contribute to the development of more valid measures of trust and trustworthiness than the ones commonly utilised. In addition, data for Norway can be used as a benchmark for social capital, especially for the unemployed and for ethnic minority groups that will be compared with findings from the social experiment. We will explore the relationship between ethnic tensions and social solidarity, which serves as a main component in sustaining the welfare state. This study will collect and analyse data at micro and macro levels of investigation.

Research Questions:

• Does the Nordic welfare state presuppose homogeneity in terms of culture and values?
• The majority population may have high generalised trust, but at the same time show distrust in ethnic minorities. This is due to the fact that the majoritpopulation has not had rich enough relationships with ethnic minorities to develop trust (Hardin 2002).These minorities are often regarded as a burden to society, and are suspected of misusing generous welfare schemes. As a consequence, one may ask to what extent immigrants are socially excluded due to various forms of discrimination within the majority population?
• Is there a risk that people with strong ethnic identifications associate primarily with people of their own kind and thus withdraw from civic participation as a form of selfexclusion?

Data and methods

The main data sources are The European Social Survey (2002), the International Social Survey Programme (1999 and 2001), the European Value Study, the Eurobarometer 56.1, as well as data from Citizenship, Involvement, Democracy (data expected to be released in 2004/2005). Data sources for national data are: the OECD Social Expenditure Database, the Mutual Information System on Social Protection in the European Union Member States, Eurostat and the European Commission. Countriesrepresenting all three welfare state regimes will be included. The data will be subject to a multilevel analysis to disentangle compositional and con-textual/national effects as well as interactions between individual and contextual characteristics.

Prosjekt: Velferdsstaten sett nedenfra

Finansiering: NFR. Ansvarlig: Steinar Stjernø (Sosialforsk). Prosjektmedarbeidere: Masterstudentene Kari Bakke Larring, Inger Karseth, Therese Saltkjel, Stian Vatnedal og Håvard Aaslund. Varighet: 2005-2008.

Prosjektbeskrivelse: Prosjektet Velferdsstaten sett nedenfra tar utgangspunkt i at det jevnlig rapporteres i media at stadig flere søker hjelp hos frivillige hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Samtidig møter det offentlige hjelpeapparatet kritikk for å være for stivbeint og umenneskelig, eller for fragmentert og for lite koordinert til å møte mennesker med sammensatte problemer.

Denne beskrivelsen reiser en rekke spørsmål som blir belyst i dette prosjektet: 1) Hvem er det som søker hjelp hos disse frivillige hjelpeorganisasjonene og hvorfor gjør de det? 2) Hvilke nettverk, tillit og sosial kapital har brukerne av det frivillige hjelpeapparatet? 3) Hvordan ser de på sine fremtidsmuligheter og sitt eget ansvar for å løse sine problemer? 4) Hvilke erfaringer har de med kontakten med de frivillige organisasjonene og med det offentlige hjelpeapparatet – særlig sosialkontoret, arbeidsmarkedsetaten og trygdekontoret? 5) Hvilken rolle spiller troen for dem som arbeider i de frivillige organisasjonene? 6) Hvordan forholder de to organisasjonene seg til at et økende antall mennesker har en annen tro enn det organisasjonene er basert på?

Metode: Det blir intervjuet om lag 80 brukere fra to institusjoner drevet av Frelsesarmeen og to drevet av Kirkens Bymisjon. Disse blir valgt tilfeldig blant brukere som er til stede i november 2006.

Hva har vært gjort? Det er blitt intervjuet 80 brukere fra to institusjoner drevet av Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Det er publisert en artikkel i en antologi om fattigdom og fem masteroppgaver er fullført.

Publikasjoner:

Aaslund, H. (2008) Mestring og marginalisering - Opplevd kontroll og håp blant brukere av frivillige velferdstiltak . Masteroppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag.

Saltkjel, T. (2007) Tillit og utsatthet. Sosial og institusjonell tillit og mistillit blant brukere av det frivillige velferdsapparatet . Masteroppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag.

Larring, K. B. (2008), Sosial kapital blant marginaliserte. En studie av brukere i Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen. Masteroppgave. Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Oslo 2008.

Karseth,I. (2008), Forkynnelse og sosialt arbeid i en flerkulturell by: En studie av Frelsearmeens og Kirkens Bymisjon tilnærming til brukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Masteroppgave. Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Oslo 2008.

Vatnedal, S. (2008), Sosialt arbeid i en livssynsorganisasjon. Masteroppgave. Avdeling for samfunnsfag. Høgskolen i Oslo, Oslo 2008.

Stjernø, S.; Saltkjel, T. (2008) Gjennom det siste sikkerhetsnettet. I: Fattigdommens dynamikk: Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008 ISBN 9788215013442. s. 224-256

Flere artikler er under arbeid med sikte på publisering i løpet av 2009.

.