Sakspapirer til styresak 52/2004 - Høring
Høgskolen i Oslo mottok i brev av 23. juni 2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet, forslag til i endringer i § 8 spesielle opptakskrav, i forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Av spesiell betydning for høgskolen er departementets forslag til betydelige endringer i opptaksbestemmelsene for allmennlærerutdanningen.
Høringsfristen er satt til 15. september 2004.
Forslag til uttalelse ble sendt Avdeling for lærerutdanning 4. august (vedlegg) med kopi til Avdeling for estetiske fag og Studentparlamentet, med uttalefrist 20. august.
Administrasjonen har mottatt uttalelser fra Avd. LU og Studentparlamentet (vedlegg).
1. Spesielle opptakskrav til allmennlærerutdanningen
Særskilt behandling av én utdanning
Departementet varslet i St. meld. nr. 30 (2003-04) Kultur for læring om at det ville bli innført spesielle opptakskrav til allmennlærerutdanningen og at flere alternativer ville bli lagt fram i en høringsrunde. Forslaget har hittil vakt liten oppmerksomhet og er tilsynelatende så fornuftig at det heller ikke vakte motbør i Stortinget.
Forslagene innebærer at det stilles minimumskrav fra videregående skole til karakterer i fagene norsk og matematikk eller minstekrav til samlede skolepoeng, eventuelt en kombinasjon av disse.
Fra administrasjonens side legges det vekt på at forslaget bør sees i sammenheng med det som i lang tid har vært et grunnleggende prinsipp i norsk høgre utdanning, nemlig at høgre utdanningstilbud i utgangspunktet skal være åpne for alle som har en minimumskompetanse. Reguleringer skjer bare ved rangeringsregler når det er flere søkere enn de som kan få plass. Dette prinsippet går ut på at alle skal få prøve seg, men må være klar over at det i høgre utdanninger er faglige krav som må oppfylles for å kunne bestå utdanninger og emner og gå videre i studiene. For at ikke de formelle opptaksreglene skal bli for rigide er det for få år siden innført en ordning med vurdering etter realkompetanse, slik at en kan åpne for flere søkere med bredere bakgrunn enn formelle eksamener. Etter at høgre utdanning er blitt en breddeutdanning der om lag halvparten av norsk ungdom søker opptak, er situasjonen selvsagt blitt en annen enn da høgre utdanningstilbud mer var en eliteutdanning for de teoretisk flinkeste. I lys av dette må det ansees som ganske oppsiktsvekkende at departementet nå fremmer forslag om særskilt karakternivå for å komme inn på en bestemt utdanning.
Fra administrasjonens side er det videre et poeng at det foreslåtte tiltaket kun settes inn mot allmennlærerutdanningen som er utdanningen for en betydelig andel av lærerne i grunnskolen, særlig på barnetrinnet, uten at det foreslås tilsvarende tiltak for lærere med fagbakgrunn fra universitet og høgskoler med praktisk-pedagogisk utdanning, faglærerutdanning, eller for førskolelærere som i stadig større antall tar tilleggsutdanning og arbeider på barnetrinnet i grunnskolen.
Vi antar at karakterkravet i matematikk gjelder for grunnkurset, som i dag er minimumskravet for opptak, og at de som har tatt matematikk i 2. og evt. 3 studieår i videregående skole skal vurderes særskilt. Norskkravet skal vel gjelde ved fullført videregående skole – og da både for hoved- og sidemål. Forslaget om et bestemt faglig nivå i enkelte fag, stiller også spørsmål i forhold til særskilt vurdering av søkere som hittil er blitt vurdert på særskilt grunnlag, herunder spesielle eksamener og prøver for minoritetsspråklige.
Det er i forslaget ikke i rimelig grad vektlagt hvor stort merarbeid forslaget vil medføre for høgskolene om det gjennomføres. Dette gjelder særlig høgskoler med stort antall søkere som ønsker å dokumentere realkompetanse.
Det kan nok hevdes, slik Avdeling for lærerutdanning peker på, at så lenge norsk og matematikk er obligatoriske fag i allmennlærerutdanningen, så bør det være minimumskrav til forkunnskapsnivå i disse fagene. Gjennomføringen – og studiepoengproduksjonen – kan da trolig bedres. Slike synspunkter kan imidlertid føres for en rekke fag i ulike utdanninger. På samme måte kan det jo også hevdes at det burde være et minimumsnivå for å starte på en høgre utdanning. Prinsippet om åpne studier for de som har minimumskompetanse for opptak eller immatrikulering har hittil hatt klar tilslutning. Denne oppfatningen deler også Studentparlamentet i utgangspunktet.
Sammenheng mellom faglige minstekrav og kvalifikasjoner hos ferdig utdannede lærere
Departementet begrunner forslaget med at man ved å innføre karakterkrav vil sikre gode lærere med bedre faglige kvalifikasjoner i norsk skole. Avdeling for lærerutdanning legger i sin høringsuttalelse vekt på at det ut fra den forskning som har vært gjort om lærere og lærerutdanning, ikke har vært mulig å trekke noen konklusjoner om sammenheng mellom inntakskrav og faglig dyktighet som ferdig utdannet lærer.
Nasjonalt og internasjonalt foreligger det omfattende forskning om lærerutdanning, lærerkompetanse og forhold av betydning for kvaliteten i læreres arbeid. Fram til omkring 1970 var kunnskapsinteressen knyttet til spørsmålet om det var mulig å forutse hvem som var best egnet til læreryrket. Omfattende undersøkelser innen denne tradisjonen både fra USA og fra Norden nådde ikke fram til noe grunnlag for klare anbefalinger omkring utvelgingsspørsmålene, men innen det nordiske prosjektet ble det argumentert for at en begrenset negativ utvelging er rimelig. Det vil si at kandidater som ikke tilfredsstiller visse minimumskrav, utelukkes. Over en slik minimumsterskel var vurderingen imidlertid at det ikke foreligger et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å foreta rimelig sikre forutsigelser.
Et gjennomgangstema i senere forskning er at veier til læreryrket best forstås og vurderes når en ser lærerutdanningsperioden som en overgangsfase i et bredt sosialiseringsperspektiv der tidligere skoleerfaringer og senere yrkeserfaringer preger læreres profesjonelle virksomhet i større grad enn den avgrensede kvalifiseringsperioden. Samtidig er det en god del kommentarer som tar opp at heller ikke sosialiseringshypotesen strekker til som forklaring på læreres profesjonelle utvikling. De seneste tiårene har ikke minst læreres fagnære pedagogiske og didaktiske kompetanse blitt trukket fram som en dimensjon som sosialiseringsperspektivet og framhevingen av personlige og sosiale utviklingstrekk ikke fanger opp.
Til sammen er det vanskelig å se at denne forskningen gir klare og entydige anbefalinger i forhold til høringens tema – om det er hensiktsmessig med nye typer minstekrav til faglige forkunnskaper hos allmennlærerstudenter. Det gir grunn til forsiktighet i forhold til helt å avvise minstekravsordninger, men også i forhold til å ha stor tiltro til at dette vil kunne være et tiltak som fører til omfattende og sikker kvalitetsheving i det profesjonelle kompetansenivået hos norske lærere.
Det er rimelig klart at lærernes personlige kvalifikasjoner, deres evne til å vise interesse og engasjement for fagene og elevene, har større betydning for elevenes læring enn hvilken utdanningsbakgrunn læreren har.
Erfaringer ved Høgskolen i Oslo og vurdering av de foreslåtte alternativene
I høringsuttalelsen fra Avd. LU pekes det på at situasjonen med ganske stabile og relativt høye strykandeler i fag som matematikk og norsk gir grunn til å stille spørsmål om for mye av undervisningsressursene i sentrale fag er bundet til å sikre at studentene når faglige minimumskrav.
Med karakteren 2 som et utgangspunkt er det svært mye som skal hentes inn av basiskunnskaper i de to første årene i lærerutdanningen (jamfør den store strykprosenten som er nevnt ovenfor), og dette svekker muligheten til å utvikle den fagdidaktiske kompetansen hos studentene. Når mye av lærerutdanningen brukes til å innhente manglende fagkunnskaper fra videregående skole blir det mindre tid til selve lærerkvalifiseringen. Avdelingen vil som lærerutdannere primært fokusere på hvilke krav som stilles i selve lærerutdanningen for å sikre en best mulig kvalitet på de nyutdannede lærerne, men mener også at man kan nå lenger i dette arbeidet i løpet av den fireårige utdanningen hvis utgangspunktet er i samsvar med alternativ 1, 4 eller 6 i regjeringens forslag.
Avdeling for lærerutdanning konkluderer med at man sterkt vil frarå alternativ 2, 3 og 5. Alternativ 1 faller bort da det ikke tar hensyn til allmennlærerutdanningens behov for breddekompetanse. Avdelingen mener imidlertid at de kravene som stilles i alternativ 4 og i alternativ 6 er rimelige minstekrav som kan bidra til å rekruttere kompetente og motiverte studenter og være ett av flere nødvendige tiltak for å heve kvaliteten på nyutdannede lærere.
Studentparlamentet mener at det er ønskelig å bedre kvaliteten på allmennlærerutdanningen, og at dette kan oppnås ved bl.a. å stille høyere opptakskrav. Studentparlamentet går inn for alternativ 5 i departementets forslag.
Administrasjonen vil bemerke at man med alternativ 4 som setter krav om 35 skolepoeng, men ingen minstekrav i enkeltfag, vil kunne få mange søkere med karakteren 2 i fagene norsk og matematikk. Skolepoeng oppnås på grunnlag av karakterpoeng, fordypningspoeng og realfagspoeng. Vi kan ikke se at dette forslaget på noen måte bidrar til å sikre et visst faglig nivå i fagene matematikk og norsk, som jo var en viktig intensjon med forslaget. Alternativ 5 stiller krav om 40 skolepoeng som minstekrav samt minimum karakteren 3 i norsk og matematikk. Dette alternativet vil etter administrasjonens syn, kunne komme til å redusere søkergrunnlaget for mye.
Det er videre administrasjonens oppfatning at de kravene til utdannede allmennlærere som stilles gjennom studiekravene, bl.a. i norsk og matematikk med obligatorisk omfang på henholdsvis 30 og 15 studiepoeng er tilfredsstillende. Med det omfang undervisningen i norsk og matematikk har i lærerutdanningene, kan departementets forslag oppfattes som en mistillit til kvalitetssikringen av utdanningen.
Konklusjon
Det viktigste i arbeidet for å heve kvaliteten i skolen, er at man først og fremst må vektlegge innhold og krav i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere. Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. Det er også enighet om at det ikke er tilstrekkelig forskningsmessig belegg for å forutsi hva slags effekt de forslåtte minstekravene faktisk vil få, og de samlede konsekvenser er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Imidlertid legges det fra administrasjonens side vesentlig vekt på at det ikke bør innføres en særskilt behandling av en enkelt utdanning, mens Avdeling for lærerutdanning mener at det kan være rimelig med visse minstekrav. Det legges fram et alternativ vedtaksforslag til punkt 1, i tilfelle styret ønsker å støtte avdelingens syn.
2. Forslag om endring i spesielle opptakskrav til arkitekt- og industridesignutdanning ved Arkitekthøgskolen i Oslo
I dag er det ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) ikke krav til spesielle ferdigheter i realfag utover minstekravet for generell studiekompetanse, til studiene arkitekt- og industridesign. Ved AHO må søkerne gjennom en opptaksprøve. NTNU er den andre statlige institusjonen som utdanner arkitekter i Norge, de har også en utdanning i industriell design. For opptak til begge disse utdanningene ved NTNU er det krav om matematikk (3MX) og fysikk (2FY).
AHO ønsker å innføre spesielt opptakskrav i matematikk (2MX/3MZ) og fysikk (2FY) fordi et økende antall studenter synes å ha for lavt kunnskapsnivå i disse fagene.
Mange utdanninger har spesielle opptakskrav i realfag. Innføring av dette kravet medfører derfor ikke at regelverket blir mer komplisert og uoversiktlig. Administrasjonen har forståelse for arkitekthøgskolens behov og foreslår at HiO støtter forslaget.
3. Forslag om spesielle opptakskrav til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Lillehammer har bedt om å få innføre opptaksprøve for opptak til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse. Opptaksprøven skal også gi grunnlag for rangering til studiet.
Høgskolen i Oslo har gjennom lengre tid pekt på behovet for å forenkle bestemmelsene som regulerer opptak til høgre utdanning. For ikke å komplisere et allerede uoversiktlig regelverk, bør det utvises stor varsomhet når det gjelder å innføre spesielle opptakskrav. For utdanninger som har sterkt innslag av utøvende virksomhet innen for eksempel kunstfag, idrett eller lignende, er det imidlertid rimelig at nødvendige ferdigheter for studiet må vurderes ut fra opptaksprøver. Det er derimot vanskelig å forstå begrunnelsen for at en lederutdanning for kulturprosjekter skal ha et slikt behov. Administrasjonen kan ikke se at det er grunnlag for å sidestille denne utdanningen med utdanning i fjernsynsregi og teknikk, slik Høgskolen i Lillehammer har gjort i sin begrunnelse.
Ut fra det som er sagt i det foregående, foreslår administrasjonen at styret gjør følgende
vedtak:
”Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler:
1. Høgskolen i Oslo vil sterkt frarå at det innføres særskilte minimumskrav for opptak til en bestemt høgre utdanning, i dette tilfellet allmennlærerutdanningen. De samlede konsekvensene av slike krav er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Høgskolen mener at de kravene til utdannede allmennlærere som stilles gjennom studiekravene, bl.a. i norsk og matematikk med obligatorisk omfang på henholdsvis 30 og 15 studiepoeng er tilfredsstillende.
Det har i lang tid vært et grunnleggende prinsipp i norsk høgre utdanning at høgre utdanningstilbud i utgangspunktet skal være åpne for alle som har en minimumskompetanse. Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold og krav i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere.
2. Høgskolen har forståelse for behovet for å sikre kunnskapsnivået i matematikk og fysikk for studenter ved arkitektur- og industridesignutdanningene, og støtter forslaget omspesielle opptakskrav til arkitekt- og industridesignutdanning ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Høgskolen mener at dette er å oppfatte som en harmonisering av opptaksregelverket, snarere enn en komplisering.
3. Høgskolen går i mot forslaget om spesielle opptakskrav til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen er enig i at det for utdanninger som har sterkt innslag av utøvende virksomhet innen for eksempel kunstfag, idrett eller lignende, er rimelig at nødvendige ferdigheter for studiet må vurderes ut fra opptaksprøver. Det er imidlertid vanskelig å forstå begrunnelsen for at en lederutdanning for kulturprosjekter skal ha et slikt behov.
Subsidiært forslag til uttalelse vedrørende punkt 1:
Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold og krav i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere. De kravene som stilles i alternativ 6 er
imidlertid rimelige minstekrav som kan bidra til å rekruttere kompetente og motiverte studenter og være ett av flere nødvendige tiltak for å heve kvaliteten på nyutdannede lærere.”
Åsulv Frøysnes
Tove Bull-Njaa
Vedlegg: Departementets høringsbrev av 23.06.04
Administrasjonen høringsbrev av 04.08.04 til Avd. LU, EST og Studentparlamentet
Høringsuttalelser fra Avd. LU og Studentparlamentet