Foreløpig programerklæring
Rektorkandidat: Sissel Østberg
Prorektorkandidat: Per Arne Olsen
Foreløpig programerklæring fra nytt rektorat
Vårt grunnleggende verdisyn i forhold til profesjonsutdanningene kan oppsummeres i følgende tre begreper:
Kunnskap – forstått som kombinasjonen av teoretisk og praktisk kunnskap; vitenskapelig tenkemåte og metode; en kultur for læring.
Kompetanse – forstått som ferdighetsutvikling; teknisk, praktisk og sosial kompetanse; etisk bevissthet og refleksjon; flerkulturell kompetanse.
Kulturell dannelse – forstått som utviklingen av hele mennesket, vektlegging av personlig utvikling i studietiden og anerkjennelse av personlighetens rolle i profesjonsutøvelsen, kunst som erkjennelsesform, humanistisk dannelsesideal og samfunnsengasjement.
Slik vi ser det, står samfunnet overfor følgende store utfordringer i årene som kommer, utfordringer som på forskjellige måter er særlig aktuelle for våre profesjonsutdanninger:
- Teknologiske utfordringer
- Miljøspørsmål
- Flerkulturelle utfordringer
- Internasjonalisering
Som rektorat vil vi i samarbeid med de tilsatte og studentene ved Høgskolen i Oslo (HiO) sette disse utfordringene på dagsorden gjennom innholdet i fag- og studieplaner, undervisning og praksisopplæring, forsknings- og utviklings-arbeid, tematiske fagdager for tilsatte og studenter, formidling og deltakelse i den offentlige debatt.
Høgskolen i Oslo har tre hovedoppgaver: utdanning, forskning og utvikling og formidling. I kommende rektorperiode vil vi vektlegge følgende:
Utdanning
Systematisk arbeid for å heve kvaliteten på bachelor- og masterstudiene, bl.a. ved
- Å stille høyere krav til studentene
- Styrke de flerkulturelle og internasjonale perspektivene
- Styrke praksisnærhet og relevans for samfunns- og arbeidslivUtvikle nye incitamenter for de tilsatte for å fremme forskningsbasert og profesjonsrettet undervisning
Øke antall studieplasser på masternivå for å skape bedre balanse mellom antall studenter på bachelor- og masternivå
- Ved å overføre noen studieplasser fra bachelorstudiene
- Ved å opprette flere masterstudier
Det er ikke antall masterstudier på HiO som er problemet, men at få studieplasser er knyttet til disse studiene. Vårt primære samfunnsmandat er å tilby relevante profesjonsutdanninger. I økende grad vil dette bety utdanninger både på bachelor- og masternivå. Hovedtyngden av utdanningsvirksomheten på HiO vil imidlertid fortsatt ligge på bachelorstudier.
Fortsatt satsing på etterutdanning, videreutdanning og oppdragsvirksomhet.
Forsknings- og utviklingsarbeid
Hovedmålet er å skape en god sammenheng mellom utdanningsoppgavene, FoU og praksisfeltene gjennom
- Økning i antall publiseringspoeng, men også vektlegging av samfunnsrelevans og kvalitet
- Fortsatt satsing på FoU-programmene ’Kultur, Læring, Oppvekst og Kommunikasjon’ (KLOK), Teknologi, Design og Miljø’ (TDM) og ’Helse, Oppvekst og Velferd’ (HOV), men også styrking av fagspesifikke områder
- Utvikling av profesjonsrettede FoU-nettverk innad i utdanningene og på tvers av utdanninger, avdelinger og enheter
- Etablering av nye økonomiske incitamenter for å fremme profesjonsrettede FoU-nettverk og forskergrupper
- Utvikling og akkreditering av ett nytt PhD-program og minst to andre vedtatt og i utvikling
- Styrking av flerkulturelle perspektiver innenfor profesjonsrettet FoU på hele HiO gjennom nye stillinger, stipendordninger og andre incitamenter
- Styrking av internasjonalisering innenfor FoU gjennom stipendordninger, utvekslingsavtaler, gjesteforskere osv.
Formidling/samfunnskontakt
Hovedmålet er å gjøre HiO til en tydeligere deltaker i samfunnsliv og samfunnsdebatt lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom bl.a:
- Økning av allmennrettet og brukerrettet formidling
- Økning av vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering
- Etablering av nye prosjektstillinger og andre incitamenter for å fremme økt samfunnskontakt, inkludert innovasjon og entrepenørskap, særlig i forhold til Oslo-regionen
- Systematisk arbeid for å øke antall studenter og tilsatte med minoritetsbakgrunn, særlig på utdanninger der de er underrepresentert
Arbeidsmiljø og læringsmiljø
Nye lokaler
Tilsatte og studenter ved HiO står overfor noen år med store utfordringer på grunn av flytting til nye lokaler, omrokering av lokaler, byggevirksomhet etc. Som rektorat vil vi følge denne utviklingen nøye, både for å sikre at nye lokaler fører til en faglig mergevinst for studentene og for å sikre at arbeidsmiljøet for de tilsatte ivaretas på best mulig måte.
Et mangfoldig personale
I neste rektorperiode er det behov for fortsatt fokus på en god seniorpolitikk, men vi vil også i økende grad fokusere på en rekrutteringspolitikk. HiO trenger både flere yngre medarbeidere, en bedre kjønnsbalanse og et større kulturelt mangfold.
Kulturliv
Som rektorat vil vi være opptatt av å utvikle kulturlivet på HiO, både for tilsatte og for studentene. Vi har tro på at et levende kulturliv skaper et godt arbeids- og læringsmiljø.
Studentpolitikk og samfunnsengasjement
Som rektorat vil vi arbeide for flere fora for debatt, mer samfunnsengasjement og flere fellesmøter mellom studenter og tilsatte, også utenom undervisningstiden.
HiO skal være synlig i media og en godt kjent arena i Oslos kulturliv.
Aktuelle utfordringen for universitets- og høgskolesektoren
Det nye rektoratet vil ha oppmerksomheten rettet mot følgende problemområder:
Den demografiske utviklingen:
HiOs oppgave vil være å ligge i forkant for å sikre kvalitativ god utdanning til kommende ungdomskull og for å dekke samfunnets behov for kompetanse innenfor velferdsstatens yrker og andre profesjoner.
Globalisering og internasjonal konkurranse:
Det vil i årene som kommer bli en økende konkurranse om studentene, også for HiO. Oppmerksomhet bør rettes mot internasjonalisering som et konkurransefortrinn for studentene, men også som dannelse og utvikling av erfaringskunnskap til glede og nytte i et flerkulturelt arbeidsliv. HiOs bevisste storbyprofil bør styrkes og kobles tettere til profesjonsutdanningene.
Ledelse og organisasjonsstruktur:
Det nye rektoratet på HiO er valgte ledere i en institusjon som for øvrig har endret ledelsesstruktur og tilsatt enhetlige ledere i alle avdelinger og enheter.
Rektoratet vil bli styrket i forhold til dagens ordning ved at det blir tilsatt en viserektor/prorektor med ansvar for FoU i tillegg til rektor/prorektor-paret. Vi har stilt til valg fordi vi er positive til kollegial ledelse og mener at denne ledelsesformen er godt forankret i universitets- og høgskolesektoren. Som rektorat er vi opptatt av å ta vare på vårt mandat som faglige valgte ledere, og vi vil legge stor vekt på et godt samarbeid med alle tilsatte, tillitsvalgte og studentene. Vi er også svært opptatt av å utvikle et godt samarbeid med dekaner, eksterne styreledere, studieledere og ikke minst med administrasjonen på alle ledd i institusjonen. Vi ønsker å være tydelige faglige ledere med stor vekt på åpenhet og styrking av demokratiske beslutningsprosesser.
Målstyring og resultatorientering:
Vi vil selvsagt lojalt følge opp den målstyring som er pålagt oss av Kunnskapsdepartementet, men vi ønsker i egnede fora å kunne drøfte og problematisere forholdet mellom det som kan måles og det som ikke kan måles i vår virksomhet. Det kritiske spørsmålet er om målstyringen treffer kjernevirksomheten eller ikke. Det samme gjelder den risikostyringen som vi er pålagt.
Kvalitetsreformen og finansieringssystemet:
Som rektorat ønsker vi å studere evalueringene av kvalitetsreformen og det nye finansieringssystemet nøye. Slik vi ser det, er det ikke grunnlag for en full forkasting, men det er behov for en kritisk gjennomgang og revisjon, også innenfor høgskolesektoren.
Høgskole- eller universitetsstatus:
Som rektorat står vi på den linje som ble trukket opp i Institusjonskategoriutvalgets innstilling. Vi mener at Høgskolen i Oslo uansett institusjonskategori, om 10 til 15 år skal ha en bedre balanse mellom bachelor- og masterstudiene, fire PhD-programmer (samt ett førstelektorprogram) og en sterk profesjonsrettet forsknings- og utviklingsprofil. Hvis vi i løpet av 2007-2008 ser at universitetsbegrepet fortsatt er sluppet fri, og det er åpenbart at det vil tjene HiO å bli universitet, vil HiO med denne målsettingen med letthet kunne søke om akkreditering som universitet. Institusjonen vil da bli Profesjonsuniversitet i Oslo. Rektoratets ambisjoner er med andre ord klare, men disse ambisjonene er forankret i en analyse av profesjonsfeltenes behov for kompetanse, ikke først og fremst i et ønske om å endre institusjonskategori. Uansett hva som blir resultatet av Stjernø-utvalgets innstilling, kan et differensiert høyere utdanningssystem ikke frata høgskoler av HiOs størrelse retten til å ha masterstudier eller å utvikle PhD-grader. I internasjonal sammenheng ser det ut til å være et tredelt system innenfor høyere utdanning: forskningsuniversitetene (eliteuniversitetene), mellomkategorien av universiteter (og høgskoler med PhD-grader) og høgskoler (uten PhD-grader og kanskje også uten mastergrader). HiO hører allerede (så vidt) til mellomkategorien, og vår ambisjon er å befeste denne stillingen med å utvikle minst tre nye PhD-grader i løpet av de neste 10-15 årene, så sant økonomien tåler det og uten at det svekker kvaliteten på våre bachelor- og masterstudier. Noen av våre profesjonsutdanninger finnes ikke på universitetene, og det er derfor helt nødvendig at disse profesjonsrettede fagområdene får anledning til å utvikle seg gjennom FoU-virksomhet på høyt nivå, inkludert utvikling av egne PhD-programmer, alene eller i samarbeid med andre institusjoner. Andre profesjonsutdanninger finnes både ved universitetene og ved HiO, men har kanskje en helt annen faglig profil hos oss, ofte i form av å være tverr- eller flerfaglige og mer profesjonsrettede. Som rektorat mener vi at det innenfor flere av våre profesjonsutdanninger er et potensiale for å utvikle sterke FoU-nettverk, forskerskoler og PhD-programmer.
Samarbeid med andre institusjoner:
Som rektorat vil vi fortsette det arbeidet som er påbegynt med å utvikle samarbeid med Høgskolen i Akershus og Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Vi vil også ta initiativ til regionalt samarbeid med andre høgskoler i Østlandsregionen og ikke minst med instituttsektoren i Oslo.
5. mars 2007
Sissel Østberg og Per Arne Olsen