Ingen velferd uten innvandring
Slik presenterte Østkantavisa saken 6. september 2007
”Oslo trenger en innvandringspause – fordi det er nødvendig!”, slik annonserte Fremskrittspartiet i Østkantavisas forrige nummer. Ingenting vil være mer ødeleggende for velferdsstaten enn nettopp dette. Vår velferd har vært, er og vil også i tida framover være avhengig av innvandring.
I kommunevalgkampen i Oslo har Fremskrittspartiet i Oslo og sentralt gått ut med en annonse der partiet går inn for en såkalt «innvandringspause». Hvor lenge den skal vare eller hvilke grupper innvandrere pausen skal gjelde, sier partiet ingenting om.
Det Fremskrittspartiet gjør er å gjøre det beste til det godes fiende. Ja takk, begge deler – både innvandring og flere og bedre integreringstiltak – vil derimot være den beste politikken. Bakgrunnen for FrPs utsagn er at partiet på en katastrofal måte feilvurderer sammenhengen mellom velferd og innvandring. Sannheten er at hele vår velferd er avhengig av stadig innvandring. Ingen velferd i Norge uten innvandring. I de siste tiårene har forskere, byråkrater og politikerne i økende grad oppdaget at Norge ikke kan bevare dagens velferdsnivå uten innvandring.
Det er særlig to problemer vi sliter med. Den norske befolkningen minsker, samtidig som den blir eldre i gjennomsnittet. Årsaken ligger i at norske kvinner ikke føder nok barn til å opprettholde folketallet, samtidig som folk lever lengre. Virkningen er at vi i overskuelig framtid ikke vil ha hender nok til å gi omsorg til våre gamle og til å holde hjulene i gang i økonomien. Det er derfor at Norge trenger sårt å innføre arbeidskraft fra andre land. Dette behovet for arbeidskraft gjelder både mennesker med langvarige og dyre utdanninger og mennesker med kortvarige utdanninger.
Behovet for høytkvalifisert arbeidskraft
Høytkvalifisert arbeidskraft er sårt trengt i industrien, og Norge har i dag vansker med å få tak i denne typen arbeidskraft. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter årlig en kvote for hvor mange faglærte som kan få arbeidstillatelse. I perioden 2002-2006 er denne ikke blitt oppfylt. Toppkompetente innvandrere står ikke i kø for å komme.
Når det likevel skjer at mennesker med lang og dyr utdanning kommer til Norge, er det ikke på grunn av at de vil tjene seg rike. Lønnsnivået er lavere for slike mennesker i Norge enn i land som USA eller Canada. Derimot kommer slike mennesker på grunn av våre velferdsordninger. Tyske leger som forlater de tyske sykehusene og tar seg arbeid i de norske distriktene, gjør dette for å få mindre tid på jobben og mer tid for barna sine enn de ville gjort i Tyskland.
De kommer for å kanskje ha mulighet til å få et barn til og til å ha anledning til å ta ut fødselspermisjon. Å gjøre som Fremskrittspartiet sier i sitt prinsipprogram, at ”sosiale rettigheter skal i hovedsak knyttes til statsborgerskap eller opptjente rettigheter”, vil gjøre Norge enda mindre attraktivt for disse menneskene som vi trenger så sårt.
Lavtkvalifisert arbeidskraft
Det er imidlertid ikke bare behov for toppkompetente innvandrere i Norge. Det er også et betydelig behov for håndarbeidere med ingen eller kortvarig utdanning. I helse- og omsorgssektoren er det omtrent en av fire som har innvandrerbakgrunn fra et land utenfor Europa. I hotell- og utelivsbransjen, rengjøring og offentlig transport er situasjonen liknende. Og det norske arbeidskraftbehovet er nesten umettelig. NAV opplyser at det for tiden finnes mer enn 26 000 ledige stillinger i norsk økonomi. Mange av disse forblir ubesatte over tid.
Fremskrittspartiet i utakt med folk flest
Det er betryggende å se at folk flest i økende grad forstår sammenhengen mellom velferdsstat og innvandring. Integreringsbarometeret 2006, som er utarbeidet av Integrerings- og mangfoldsdepartementet og gjenspeiler de siste målingene av befolkningens holdninger til innvandrere, innvandring og integrering, sier at et flertall i befolkningen er for arbeidsinnvandring.
Omtrent halvparten av befolkningen tviler på at Norge vil ha tilstrekkelig arbeidskraft i 2030. Et knapt flertall i befolkningen (48 prosent) mener at Norge trenger økt arbeidsinnvandring fra land utenfor Europa for å møte framtidige behov på arbeidsmarkedet. Når innvandrere kan vise til et jobbtilbud før selve innreisen, er folk flest ennå mer åpne for arbeidsinnvandring. Ifølge barometret er nesten åtte av ti enige i at personer som får jobb i Norge må få komme hit, uansett hvilket land de kommer fra.
Ja, takk, begge deler!
I motsetning til Fremskrittspartiets «innvandringspause» er det Ole Brumms svar som passer best på Norges behov: ”Ja takk, begge deler!” Vi trenger fortsatt innvandring og vi trenger fortsatt integrering.
Det er en kjensgjerning at arbeidet med integrering av nykommere og arbeid for mangfold i samfunnet er blitt mer kreativ og tydelig i de siste årene. Arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen er nå nede i 5,0 prosent.
Nivået er nå på det laveste siden 1990, det vil si 17 år. Det er fortsatt 10.000 innvandrere som er registrert ledige, men det er 24 prosent færre enn for ett år siden. Og den økende sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen har kommet til tross for en betydelig innvandring siden 1990!