Forskning i høgskolene
Forsknings-Norge
I disse dager presenteres norsk forskning for folk flest. Det skjer under Forskningsdagene 2007, som omfatter ulike arrangementer over hele landet. Programmene viser bredde både når det gjelder temaer og deltakende institusjoner. Forskningsdagene fant sted for første gang i 1995, på initiativ fra Norges Forskningsråd. Dette var i samme år som universiteter og statlige høgskoler kom under felles lov. Lov om universiteter og høgskoler har som formål blant annet å legge til rette for at universiteter og høyskoler utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Men fortsatt stilles av og til spørsmålet: Er det nødvendig å bruke ressurser på forsknings- og utviklingsarbeid ved institusjoner som utdanner praktiske yrkesutøvere som samfunnet sårt trenger?
Ulike forskningsfelt
Det er forskjeller mellom institusjoner når det gjelder hvilke forskningsområder det satses på, ikke minst avhenger dette av institusjonenes fagportefølje. Variasjonene innenfor universitetskategorien er imidlertid etter hvert blitt stor, og skillet i omfang og type forskning går ikke alltid mellom institusjonskategoriene. Debatten om institusjonskategori skal vi imidlertid la ligge i denne omgang. Vårt anliggende er å tydeliggjøre hvorfor det er helt vesentlig å satse på forsknings- og utviklingsarbeid - også på høgskolene. I overskriften brukte vi begrepet forskning, men i tråd med vanlig praksis inkluderer vi både faglig og kunstnerisk utviklingsarbeider og næringsrettet innovasjon i begrepet.
Behovet for forskning i høgskolene
Det er mange grunner til at det også bør forskes i høgskolene. For det første er det forskningsfelt i Norge som i dag bare finnes innenfor det statlige høgskolesystemet. Det ville være helt urimelig om det ikke ble stilt ressurser til disposisjon for å utvikle disse som forskningsfelt i Norge.
For det andre er det et stort behov for forskningsbasert kunnskap og utviklingskompetanse i de profesjonsfeltene vi utdanner for. Profesjonsutøvelsen må endre seg i takt med samfunnsutviklingen. Høgskolene utdanner i dag fagfolk innenfor helse- og sosialfag, lærere og ingeniører, for bare å nevne noen. Forskningsmiljøene ved høgskolene har tett kontakt med praksisfeltene og samarbeider ofte med næringsliv og kommunale instanser. Dette vil bidra til at forskningsresultatene har relevans og er anvendbare.
For det tredje sier Lov om universiteter og høgskoler § 1-3 blant annet at universiteter og høgskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Det betyr ikke at alle som underviser selv skal forske, men at alle skal være en del av et forsknings – og utviklingsmiljø slik at ny kunnskap blir en naturlig del av enhver utdanning. Det betyr også at det er et mål at de fleste stillinger i høgskolesektoren, som på universitetene, skal være kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Studenter på alle nivåer i utdanningssystemet skal møte aktive forskere som formidler sin vitenskapelige tenkning, metodekunnskap og sine resultater direkte til studentene. Dessuten skal studentene inspireres og inviteres til selv å delta i forsknings- og utviklingsarbeid.
Forskerrekruttering
En utfordring alle universiteter og høgskoler står ovenfor, er forskerrekruttering. For å rekruttere gode forskere må det sørges for gode betingelser for å drive forskning, ikke minst når det gjelder tid til forskning. Her må forholdene legges bedre til rette for at forskere kan bruke en større del av arbeidstiden til forskning uten at dette går ut over undervisningstilbudet. Dette vil i dagens situasjon i økende grad være avhengig av økt ekstern finansiering. Det er også viktig med en økning i basisbevilgninger, for eksempel i form av stipendiat- og postdoktorstillinger i høgskolesektoren. En slik satsing vil også være helt vesentlig for å sikre rekrutteringen av nye fagfolk. Høgskolenes oppgave er å gi profesjonsutdanning på høyt nivå. En sterkere satsing på forskning ved høgskolene vil bidra til en kunnskapsutvikling som kan sikre kvaliteten på utdanningene og dermed Norge som velferds- og kunnskapssamfunn.