Skriveprosessen strukturer aktivitet og læring
Line Wittek var stipendiat ved PUS da hun arbeidet med doktorgraden sin. (Foto: Reidar Thoresen)
Line Wittek har hatt sine fire stipendiatår ved Pedagogisk utviklingssenter ved Høgskolen i Oslo. Nå er hun midlertidig tilsatt som førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Det var også her interessen for mappe startet etter at Wittek hadde jobbet som lærer i mange år og tatt hovedfag i pedagogikk. Hun ble så headhuntet til Det utdanningsvitenskapelige fakultetets mappeprosjekt.
I sitt doktorgradsarbeid har hun sett på mappe som pedagogisk redskap, som struktur for aktivitet, og som struktur for ny kunnskap med utgangspunkt i deltidsutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo.
– Mappevurdering er et redskap som plukker med seg innsikt fra flere pedagogiske tradisjoner som prosessorientert skriving, problembasert læring og veiledningspedagogikk, sier Wittek. – Selv om jeg ikke visste mye om mappe da jeg startet å arbeide med dette for sju år siden, oppdaget jeg fort at det dreide seg om et pedagogisk redskap med mange kjente prinsipper.
Wittek forteller at mange institusjoner tok i bruk mappe vurdering da kvalitetsreformen ble innført. Det virket forlokkende, og mange faglig ansatte ønsket å prøve dette ut, med hensynet til studentenes læring som den mest vanlige begrunnelse. I ettertid viser det seg at mange har gått bort fra mapper igjen.
– Mappearbeidet ble lagt opp for ambisiøst både for studentene og lærerne, uten at de som skulle organisere det alltid hadde tilstrekkelig kunnskap om hva dette redskapet var eller hvordan det skulle organiseres. I tillegg er det mange av mappevariantene som trolig ikke bør kalles mappevurdering. Det å samle innleveringer i en mappe og gi karakter på hvert arbeid for så å summere disse delkarakterene, er det bedre å kalle deleksamener enn mappe som pedagogisk verktøy.
– Det er tre stikkord når det gjelder mappe som pedagogisk verktøy. Det er å samle, reflektere og velge ut. Studentene er involvert i å samle inn dokumentasjon av forsøk og prestasjoner gjennom studiet, og de gjør et utvalg at dette som legges fram som en helhet. I mappearbeidet etterspør man refleksjoner både om fagstoff og egen læring.
Utvidet definisjon
I sin avhandling har Wittek utvidet definisjonen av mappe der og hun skiller mappepedagogikk og mappevurdering. Hun skriver blant annet at en mappe inneholder en variert samling av studentens egne arbeider, eventuelt utført sammen med andre. Samlingen viser et allsidig, bredt og helhetlig bilde av studentens forsøk underveis, utvikling gjennom perioder og refleksjoner. Samlingen skal gi et bilde av studentens samlede kompetanse i relasjon til utdanningens mål på en måte som oppleves som meningsfull for studenten selv.
I arbeidet med å utvikle mappen har studenten en aktiv rolle i å definere hva det skal arbeides med, hva som skal ligge i mappen, og hva som skal vurderes helhetlig. Utvikling og anvendelse av kriterier for utvalg og vurdering bør inngå som en del av det løpende arbeidet med å fremstille mappen. Arbeidet med kriteriene bør inngå som en vedvarende del av det løpende studiearbeidet. Kriteriene bør også peke fram mot den totalt avsluttende vurderingen. Studentene mottar vurdering fra medstudenter og lærer underveis.
Mappevurdering innebærer at mappen eller et utvalg av mappen inngår direkte eller indirekte som grunnlag for den helhetlige vurderingen. Det bør være åpenhet for alle parter om hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen.
Oppsiktsvekkende engasjement
Line Wittek valgte deltidsutdanningen i sykepleie som case for sin studie fordi dette var et miljø som hadde brukt mappe en stund. Hennes studie bekrefter at det er et stort læringspotensial ved bruk av mappe. – Det ble også vist et oppsiktssvekkende engasjement og eierskap blant studentene. Det var flinke studenter som tok tak, organiserte eget arbeid, tok selvstendige beslutninger og diskuterte. Mappeordningen ser ut til å være særlig læringsfremmende for de studentene som har relevant yrkespraksis fra tidligere, og det har mange av studentene på deltidsutdanningen.
For å kunne observere hva som skjer i praksis, fulgte Wittek to studiegrupper i gjennom et studieår. Hun deltok også ved all undervisning og felles møter for studentkullet. Dermed kunne hun se hvordan gruppene tok mapperedskapet i bruk.
– Det ble et stort eierskap innad i gruppen. Ved å legge så stor vekt på selvstendig gruppearbeid kan det gå på bekostning av det faglige fokuset. Gruppene hadde stor faglig frihet, og for begge gruppene ble undervisningsplanen i seg selv noe studentene brukte svært mye tid på. I disse undervisningsplanene var det mye instruksjoner, og for gruppene ble til en viss grad det en evig søken etter hvordan de skulle fortolke dette. Ofte ble det mer fokus på undervisningsplanen og de formelle kravene enn de faglige innspillene som læreren bidro med. På bakgrunn av mine funn er det gjort flere endringer i studiestrukturen.
Noen forutsetninger
Wittek tror ikke mappe er løsningen på alle pedagogiske utfordringer, men i noen sammenhenger kan være et verdifullt pedagogisk redskap. Suksessfaktorene er å vite hva man vil med å implementere mappepedagogikk og mappevurdering, dessuten er det en forutsetning at et samlet personale slutter opp om den tenkningen som ligger bak, at alle lærerne har eierskap til måten mapper skal anvendes på og at kollektive beslutninger følges opp av alle.
– Når vi utdanner unge mennesker, vet vi lite om studentenes framtid i yrkeslivet. I dagens samfunn og i fremtiden er det viktig å kunne vurdere kilder kritisk og orientere seg i et informasjonssamfunn. Særlig blir det viktig å ta på alvor at utdanningsinstitusjonen bare er en av mange leverandører av informasjon. Vi må gi studentene redskaper for å analysere all den informasjonen som omgir dem i forhold til faglige og etiske standarder.
– Mappe er et redskap med stort potensial dersom det blir brukt på riktig måte, sier Wittek, som nå forlater sitt eget mappearbeid. I sitt nye treårige prosjekt ved UiO skal hun videreutvikle tilbud til alle UiO-stipendiater. – Stipendiatgruppen har selv tatt initiativ til dette slik at de kan utvikle undervisningen sin. Samtidig skal jeg også legge opp en kursrekke for seminargruppeledere som er masterstudenter og veiledere for bachelorstudenter.
Line Witteks doktorgradsavhandling har tittelen ”Mappe som redskap for læring i høyere utdanning. Strukturer, kulturell praksis og deltakelsesbaner”. Doktorgraden ble avlagt ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Les mer
Mappe som redskap for læring i høyere utdanning. Strukturer, kulturell praksis og deltakelsesbaner (pdf)
[Kari Aamli]
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer med avlagt doktorgrad, Line!
Ditt omfattende arbeid med mapper og skriveprosesser og dine konklusjoner om at selve skriveprosessen bidrar til å strukturere aktivitet og læring, er til stor faglig nytte og inspirasjon for alle som jobber med å utvikle studentaktive læringsformer i høyere utdanning. UiO er heldig som får nyte godt av dine kunnskaper. Lykke til videre!
Vennlig hilsen Kristin
Kristin Holte Haug (10. oktober 2007)