Bråk i TV om ro i skolen
Bråk og avbrytelser i timen. Ingen blir utvist. Elendig selvdisiplin og svak ledelse. Hva er årsakene og hva kan gjøres? spør Theo Koritzinsky.
De snakker i munnen på hverandre. Avbryter hverandre. Viser elendig disiplin. Debattlederen er faglig svak og mangler derfor autoritet. Bråk, avbrytelser og manglende disiplin har preget mange TV-debatter om skolens utfordringer de siste månedene. Ekstra ille var dette i en TV 2 Tabloid-debatt for noen dager siden. Elvestuen (Venstre) og Røe Isaksen (Høyre) viste tydelig sine avbrytende evner.
Kunnskapsminister Solhjell var vag i noen av sine svar slik statsråder ofte er, redde for å forlove seg. Men når han på oppfordring fra programleder blir mer konkret om ulike tiltak, avbrytes han raskt og bråket fortsetter. Ironisk - fordi «debatten» handlet om hvordan vi kan skape mer ro, disiplin og læring i skolen. Men avviklingen av debatten var noe av det mest bråkete, mest udisiplinerte og minst lærerike jeg har sett på TV. Synd - for emnet er viktig og utfordringene står i kø.
Årsakene er mange bak bråk og svekket arbeidsro i skolen. Noen av dem ligger i den uroskapende elektroniske kulturrevolusjonen: Musikk, tale og bilder kan nå tas inn nesten når som helst og hvor som helst: gående, syklende, i bilen, på hytta, i båten, hjemme, på jobben, på skolen. Barn og unge, med alle sine åpne porer, øyne og ører, er omringet av lyder, bilder og tekster fra venner og kommersielle aktører. De blir mer og mer formet og forført av øyeblikkets opplevelser, stadig skiftende, stadig fristende. De utvikler behov for variasjon, spenning og mening her og nå. De underutvikler behov for, og evne til, ro og faglig konsentrasjon. Lærerne møter dem hver dag.
Mange barn og unge klarer å håndtere disse kulturimpulsene bevisst utvelgende og kritisk. Men mange fanges av de mange inntrykkenes fristende uro - og frustreres av en skole som blir for teoretisk og derfor meningsløs og kjedelig. Mange faller fra. Nesten en tredjedel av elevene fullfører ikke videregående skole. Frafallet er størst blant gutter i enkelte yrkesfag. Og noen av dem som blir igjen, skaper uro og bråk. Bråkmakerne på TV blir preget av mediets dyrking av tabloid temperatur og av svake debattledere. Bråkete elever blir preget av den uro og spenning de møter utenfor skolen - og blir frustrert av en teoretisk og for dem meningsløs skole.
Hvem kan møte utfordringene? Mange! Men - i debatter om uro, bråk og disiplinproblemer i skolen skylder foreldre ofte på lærere som igjen understreker feil ved foreldrenes oppdragelse. Politikere peker på andre politikere - eller på foreldrenes, skolenes eller massemedienes ansvar. Osv., osv. Når vi bruker pekefingeren, peker tre fingrer tilbake på oss selv. (Bare prøv!) Så - hvem kan gjøre hva? Skolen og lærerutdanningen bør legge større vekt på hvordan emner og metodebruk kan engasjere ulike typer elever. De med mer praktisk eller estetisk interesse og intelligens blir ofte anonyme eller urolige i en skole som for ensidig dyrker boklig lærdom.
Politikerne bør styrke lærertettheten gjennom lovfestede minstestandarder og øremerkede tilskudd slik at tilpasset opplæring blir mer realistisk. De bør legge større vekt på praktiske og estetiske fag og ferdigheter. De bør ikke avskaffe allmennlæreridealet - den lærer som møter elevene i flere fag og som hele mennesker. De bør styrke kompetansen og ressursene til skolens rådgivere - slik at de tidlig kan følge opp elever som mistrives, ofte ødelegger for andre og risikerer å forsvinne.
Utgangspunktet var en TV-debatt om bråk og disiplinproblemer i skolen - en debatt som var skjemmet av nettopp disse uromomentene. Hvorfor bruker ikke TV-kanalene oftere programledere med faglig kompetanse og autoritet knyttet til saken som diskuteres? Og hvorfor bruker de ikke oftere de mange taleføre forskere vi har med kompetanse og klokskap, f.eks. når det gjelder årsaker og tiltak knyttet til urolige elever og frafallet i videregående opplæring? Det ville kanskje ikke skape en debatt med så høy «temperatur». Men temperatur kan gå over streken. Kan bli til feber. Overoveroppheting er ikke sunt - verken for jordklodens klima, det enkelte menneskes helse - eller for den lærerike og spennende skoledebatt.