Manglande studentfokus

Slik me opplever diskusjonen rundt Knutstadutvalgets innstilling har det mangla eit fokus: Den største brukargruppa ved Høgskulen i Oslo, studentane. Det er fleire grunnar til at studentane har vore utelatne frå diskusjonane. Mykje av skylda må me studentane ta sjølve. Den største delen av studentmassen manglar engasjement og er ikkje klar over kva som skjer på sin eigen institusjon. Dette er eit stort problem, men ikkje berre studentane sitt problem. Litt av skylda bør leggjast på dei tilsette her på bruket. Kvifor er ikkje Knutstadutvalgets innstilling tatt opp som tema i dei mange forskjellige fora som finst mellom faglærarar og studentar? Berre med å nemne temaet på ein forelesing eller gruppeundervisning eller liknande kunne ha vore med på å hjelpe på engasjementet og kunnskapen rundt saka.Det er Studentparlamentet som har fått i oppgåve å skrive høyringssvar på Knutstadutvalgets innstilling på vegne av alle studentane. Det er eigentleg ei umogleg oppgåve. Me har til tider jobba ræva av oss den siste månaden for å opplyse og engasjere studentane og få deira meining på dei forskjellige problemstillingane. Til slutt ga Forsamlinga eit einstemmig vedtak på høyringssvar og me er godt nøgde med høyringssvaret. Studentparlamentet har blant anna gått inn for ein heilt ny områdemodell, delt leiing og åremåltilsetjing på alle nivå. Heile høyringa vår finn du på www.studentparlamentet.noNår no høyringsperioden er over og den store oppgåva er sendt vidare til det høgaste nivå sitter me att spente og med mange forventningar. Vår største skrekk er at ingenting skjer. Skulle HiO-styret fatte eit vedtak utan forandringar vil høgskulen lide. Er det ein ting Knutstadutavlgets har vist oss så er det at HiO kan bli betre, mykje betre. Mange utfordringar står i kø og det er berre å ta fatt på dei. Men då må det skje forandringar. Slik kulturen ved HiO er i dag er den for tungrodd. Eg vil med dette oppfordre HiO-styret til å fatte eit vedtak som gjer Høgskulen i Oslo til ein betre høgskule. No har styret fått mange svar på høyringa og nok innspel til å gjere underverk. Det er no, i 2003, ein omorganisering og nytenking passar best. Det er no reformen skal setjast i verk og det er no me skal sjå fram over. Ein utsetting no vil bremse HiO i sin utvikling.Hallvard Lavoll, nestleiar Studentparlamentet

Antall svar: 1

(Den såkalte) kvalitetsreformen har vært omtalt som en seier for studentene - med markeds- og brukerorientering og fleksibilitet som honnørord. Noen tenker seg at markedsorientering betyr at utdanningene vil bli retta mot de behovene som folk har i samfunnet. Men slik er det jo ikke. Det grunnleggende trekket ved markedsorientering er at brukerne betaler for seg. I vår sammenheng vil det bety at studentene må betale for undervisning i universiteter og høgskoler. Dette poenget tok jeg opp med den forrige lederen av Studentparlamentet (som også satt i Knutstadutvalget), men tilsynelatende uten å få gehør. Nå går jeg ut fra at det nye studentstyret er kjent med at det etablerte "gratisprinsippet" allerede er under kritisk vurdering. Clemet finner seg ikke i at "umoderne" statlige finansieringer skal prege Høgskolen i Oslo - og hennes siste utvalg - med høyremannen Ryssdal som leder - vil nok temmelig sikkert finne ut at det er urettferdig at de offentlige høgskolene skal kunne tilby tilnærmelsesvis gratis undervisning. Følgelig må alle innføre studentbetaling.--- Er dette greit for dere studenter? ---For oss som jobber med å utdanne folk til barneverns-/sosialsektoren vil innføring av studentbetaling få tragiske følger - vel, ikke for oss som er fast ansatt på høgskolen - men for de klientene som vil få dårligere tjenester og hjelp i framtida. Våre studenter går ut i en sektor som ikke kan tilby høye lønninger, og følgelig vil ungdom tenke seg godt om før man går i gang med kostbare studier.Den nærmeste anledningen til å kjempe mot studentbetaling, er å rette et kritisk blikk mot den såkalt kvalitetsreformen - og følgelig også arbeidet i Knutstadutvalget. Studentparlamentets høringsuttalelse inneholder en del skarpe og kritiske anmerkninger, og det er spesielt gledelig at dere setter faglig kvalitet i sentrum og stiller spørsmålstegn ved shopping av moduler. Studentenes 4-områdersmodell er etter min mening noe mer konsistent enn "flertallsmodellen" i Knutstadutvalget. Dere forutsetter også at fagmiljøenes særpreg ivaretas. Når det gjelder sammensettingen av områdestyret, er dere opptatt av at de interne ikke skal ha rent flertall. Gjennom forslaget dere kommer med, ser dere vel muligheten for at studentene kan bli sittende "på vippen". Mitt mål er å styrke kommunikasjonen mellom studenter og ansatte. Lykkes dette, er jeg ganske overbevist om at de ansatte+studentene kan sikre gode flertallsvedtak.