|
Nye studie-, arbeids- og vurderingsformer
Kvalitetsreformen forutsetter nye studie-, arbeids- og vurderingsformer. Studieåret på 10 måneder skal utnyttes bedre, og studentene skal få tettere oppfølging med jevnlige tilbakemeldinger gjennom hele studieåret. Det er tatt i bruk en ny karakterskala, og det lages en utdanningsplan for den enkelte student. Studiepoeng har erstattet vekttall som mål på omfanget av et studium.
Mer intensive studie-/arbeidsformer
Kvalitetsreformen legger vekt på studentaktive læringsformer, blant annet med mer seminarundervisning og en forskyvning fra hovedvekt på formidling over til mer veiledning. Kombinert med bedre utnyttelse av studieåret på 10 måneder, nye vurderingsformer og flere tilbakemeldinger i løpet av studiet, vil dette skape et tettere forhold mellom institusjon og student. Målet er å heve kvaliteten og bidra til raskere gjennomstrømning.
Nye vurderingsformer
Det skal tas i bruk mer varierte former for å vurdere studentenes prestasjoner. Gjennom f.eks. mappevurdering og underveisvurdering blir læringsprosessen stimulert og dokumentert gjennom hele læringsløpet. Den endelige avsluttende vurderingen kan bygge på underveisvurderinger, arbeider studenten har gjort og tilbakemeldinger som er gitt. Det kan legges større vekt på studentens vurdering av egen studieprosess og prestasjoner.
Universitets- og høgskolelovens § 50 åpner for alternativ bruk av ekstern sensor, ved at det enkelte lærested selv kan fastsette hvordan den eksterne vurderingen kan gjennomføres - enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering, eller ved ekstern evaluering av selve vurderingsordningene.
Karakterskala
Vurderingsuttrykkene er bestått/ikke bestått eller en gradert karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Denne skalaen er i tråd med ECTS-systemet (European Credit Transfer System).
Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet forslag til generelle, kvalitative beskrivelser av de ulike karaktertrinnene, som Høgskolen i Oslo har lagt til grunn for det videre arbeidet med karakterskalaen:
|
Symbol
|
Betegnelse
|
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
|
|
A
|
Fremragende
|
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
|
|
B
|
Meget god
|
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
|
|
C
|
God
|
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
|
|
D
|
Nokså god
|
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
|
|
E
|
Tilstrekkelig
|
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
|
|
F
|
Ikke bestått
|
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
|
Ved HiO ble den nye karakterskalaen tatt i bruk høsten 2002 for studier/utdanninger med oppstart dette semesteret.
For studenter som høsten 2002 begynte i sitt andre eller tredje studieår av et flerårig studieløp, varierer det med avdeling og utdanning hvorvidt de nye bokstavkarakterene er blitt tatt i bruk. Fra og med studieåret 2003/2004 blir det bare gitt bokstavkarakterer. Dette betyr at noen studenter vil få vitnemål og karakterutskrift med bare tallkarakterer (den gamle skalaen), mens andre vil få vitnemål og karakterutskrift med både tallkarakterer og nye bokstavkarakterer, fram til 2006.
Høgskolen i Oslo bruker ikke konverteringstabeller mellom gammelt og nytt karaktersystem.
Individuell utdanningsplan
Institusjonene skal inngå en avtale - såkalt utdanningsplan - med den enkelte student om studieløpet, der det kommer klart fram hvilke plikter og rettigheter institusjon og student har overfor hverandre. Utdanningsplanen skal dermed sikre et tett og forpliktende forhold mellom lærestedet og den enkelte student. En nasjonal arbeidsgruppe har laget et forslag til en felles mal som institusjonene kan bruke ved utforming av egne utdanningsplaner. Bestemmelsene om utdanningsplan er slått fast i universitets- og høgskoleloven § 44 b, og ordningen ble iverksatt fra høsten 2003.
Fra vekttall til studiepoeng
Vekttall er nå blitt erstattet med studiepoeng som uttrykk for omfanget av et studium. Et fullt studieår for heltidsstudenter er normert til 60 studiepoeng. Også dette tilsvarer systemet i ECTS, der normen er 60 credits for et studieår på heltid.
Les mer
|
