Bachelorstudium i ortopediingeniørfag

Proteser erstatter en tapt legemsdel i bevegelsesorganene, mens en ortose erstatter eller gjenoppretter en tapt funksjon i en bevart legemsdel. Yrket krever at du har teknisk og medisinsk kunnskap, samfunnskunnskap og kunnskap om mennesket, for å kunne hjelpe den som er skadet eller svekket til å fungere bedre.

Den tekniske delen av arbeidet består i å ta en god gipsavstøpning, korrekte mål og ut fra det konstruere for eksempel en protese eller et annet ortopediteknisk hjelpemiddel. Disse hjelpemidlene blir så prøvd ut og tilpasset brukeren. Ortopedi ingeniøren samarbeider med en protese- og ortosemaker om fremstillingen av hjelpemidlene. Medisinsk kunnskap er viktig for å forstå sykdoms- og skadetilstander som kan føre til behov for ortopediske hjelpemidler, og for å få innsikt i hvordan dette påvirker psykiske og sosiale forhold.

En viktig del av ortopediingeniørens oppgaver er å informere og veilede brukeren. Det er ofte nødvendig med et omfattende treningsopplegg for at brukeren skal kunne nyttiggjøre seg hjelpemiddelet på best mulig måte. Ortopediingeniøren samarbeider med andre helsearbeidere i denne rehabiliteringsprosessen.

Jobbmuligheter

Ortopediingeniører arbeider ved offentlige og private ortopeditekniske avdelinger. De er også etterspurte til oppdrag i utviklingsland gjennom frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors. I fremtiden kan det bli et større behov for ortopediingeniørens kompetanse i blant annet offentlig administrasjon, funksjons hemmedes organisasjoner og hjelpemiddelsentraler.

Dette lærer du

Målet med studiet er å utdanne yrkesutøvere som i samarbeid med brukerne, kan planlegge og tilpasse ortopediske og tekniske hjelpemidler. Studiet består av ortopeditekniske emner, medisinske emner, tekniske emner samt samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Slik er studiet lagt opp

Studiet er organisert i moduler som integrerer flere fag og emner. Modulene tar utgangspunkt i dysfunk- sjon eller funksjonstap i muskel- og skjelettsystemet og fokuserer på tilpasning av ortopediske og tekniske hjelpemidler. Tekniske fag er grunnlaget for faget ortopediteknikk, og utgjør hoved- delen av utdanningen. I ortopediteknikk er det teori og trening med veiledning i praktiske ferdigheter.

Medisinske fag gir kunnskap om helse og kroppens funksjoner. Samfunnsvitenskapelige fag skal gi ortopediingeniøren kunnskap om brukernes livssituasjon. Arbeidsmåtene varierer: forelesninger, selvstudier enkeltvis eller i grupper, prosjektarbeid, klinikkarbeid, ferdighetstrening, problemløsning, selvstudium, seminarer og litteraturstudier. I tillegg kommer de samfunns- vitenskapelige og humanistiske emnene som er fordelt over første og andre studieår.

Praksis

Klinisk / teknisk læring har et omfang på 60 studiepoeng, en stor del av dette er bruker- / pasientrettet praksis. Praksis er fordelt på alle de tre studieårene, og begynner i første semester. Hoveddelen av praksis skjer i utdanningens lokaler, men deler av praksisopplæringen kan bli lagt til eksterne ortopeditekniske avdelinger.

Studier i utlandet

Utdanningen legger til rette for at studentene kan ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Høgskolen arbeider med å inngå bilaterale utvekslingsavtaler for studenter og lærere. For studentene er det arbeidet med fordypningsoppgave i 3. studieår som for tiden er den mest aktuelle utvekslings- perioden.

Videre studier

Avdeling for helsefag tilbyr for tiden tverrfaglige videreutdanninger innenfor veiledning for helse- og sosialpersonell, folkehelsearbeid og rehabilitering.