Foreløpig utkast,VBe

1. INNLEDNING

StudData er en database som skal gi grunnlag for panel- og forløpsstudier. StudData følger individer fra de begynner på en profesjonsutdanning til de er godt etablert på arbeidsmarkedet.

StudData er en felles database som flere prosjekter kan gjøre bruk av. Med utgangspunkt i databasen er målet å utvikle prosjekter med ulike ambisjonsnivå, og forskere som ønsker å gjøre bruk av databasen i sitt arbeide kan ta kontakt med professor Lars Inge Terum eller seniorrådgiver Vigdis Berger ved Senter for profesjonsstudier.

I denne dokumentasjonsrapporten legges det frem en metodisk dokumentasjon på oppfølgingsundersøkelsen av studentene som avsluttet en profesjonsutdanning våren 2001, og som har vært 3 år i yrkeslivet.

I rapporten tas det ikke med noe om bakgrunnen for og formålet med opprettelsen av databasen. Interesserte finner en mer utførlig beskrivelse av prosjektet på SPS’ nettsider: http://www.hio.no/studdata, hvor det også finnes dokumentasjonsrapporter fra tidligere datainnsamlinger.

Det er tre panel (grupper) studenter som blir fulgt i tre og fire faser: StudData–1, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2000. StudData–2, studenter som avsluttet utdanningen våren 2001, og StudData-3, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2004. Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de tre panelene.

Fase 1: Starten av utdanningen: for å få kunnskap om rekruttering og motivasjon for å starte på ulike profesjonsutdanninger. (Denne datainnsamlingen gjelder bare for to av de tre panelene vi har etablert)

Fase 2: Når utdanningen blir avsluttet: for å få kunnskap om erfaringer med bl.a. utdanningens innhold, studieform, trivsel, danningen av profesjonsidentitet og om studentenes tanker om fremtidig arbeid.

Fase 3 og 4: Det skal gjennomføres to spørreskjemaundersøkelser i løpet av fem-seks år. For å få kunnskaper om nyutdannede sitt møte med arbeids- og yrkeslivet, karrieremønster, avgang fra yrket, samarbeidsforhold, refleksjoner om utdanning og egen kompetanse m.m.

I fase 1 og 2 skjer innsamlingen av data gjennom utdanningene. Dette blir gjort i samarbeid med utdanningenes ledelse og kontaktpersoner ved hver utdanning. I fase 3 og 4 blir det sendt spørreskjema til respondentene per post eller e-post.

Tabell 1: Oversikt over panel og faser i prosjektet

	Fase 1 Start utdanning	Fase 2 Slutt utdanning	Fase 3 3 år etter endt utdanning	Fase 4 6 år etter endt utdanning
Panel 1: StudData - 1	H – 2000	V – 2003	V – 2006	V – 2009
Panel 2: StudData - 2		V – 2001	V – 2004	V – 2008
Panel 3: StudData - 3	V – 2005	V – 2007	V – 2010	V – 2013

2. GJENNOMFØRING

2.1 Utarbeidelse av spørreskjema

StudData er som nevnt en database basert på spørreskjemaopplysninger fra tre panel (tredje panel ble opprettet i 2005). Ved utarbeidelse av spørreskjemaene i fase 1 og fase 2 ble breddehensynet prioritert for å imøtekomme formålet om å bygge opp en database som kunne benyttes av mange ulike miljøer ved de involverte høgskolene, og breddehensynet var også viktig med tanke på kompetanseoppbygging ved institusjonene.

Et annet viktig formål er at StudData kan brukes til forskning på internasjonalt nivå og at databasen skal gi grunnlag for forskning med høy kvalitet. På bakgrunn av dette er det nå vektlagt at spørreskjemaene i større grad skal konsentrere seg om et mindre antall temaer og forskningsinteresser, og det skal i større grad tas i bruk internasjonale batterier.

Skjemaomfanget var på 12 sider og for leger 15 sider.

I StudData -2, fase 3 er det samlet inn data innenfor følgende temaområder (spørreskjemaene er lagt ut som pdf-filer på nettsidene: http://www.hio.no/studdata ).

Tabell 2: Temaområder

Temaområder – felles for alle yrkesgruppene	1. Tilbakeblikk på den utdanningen man var i gang med våren 2001. 2. Utdanning etter avsluttet høgskole-/ universitetsutdanning. 3. Nåværende jobb 4. Hovedaktiviteter 2001 og frem til nå 5. Verdier og holdninger 6. Helse og livskvalitet 7. Familieforhold
Tilleggstema for: Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, bioingeniører, ergoterapeuter, radiografer, fysioterapeuter og mensendieck-fysioterapeuter	1. Brukermedvirkning
Tilleggstema for leger	1. Turnus og opplevde ferdigheter som lege 2. Karriereplaner

2.2 Datainnsamlingen

StudData-2, fase 3 er som nevnt en oppfølgingsundersøkelse av studenter som avsluttet studiene våren 2001, og som har vært ute i yrkeslivet i 3 år. Ved Universitetet i Oslo, Medisinstudiet, ble panelet utvidet med en kontrollgruppe bestående av siste kull gammel ordning, kull 97_2, i alt 89 leger.

Tabell 3: Yrkesgrupper som er med i SD-2, fase 3

Yrkesgrupper	Utdannet ved:
Allmennlærere	Høgskolen i Oslo (2005) Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda
Barnevernspedagoger	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Bibliotekarer	Høgskolen i Oslo
Bioingeniører	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Ergoterapeuter	Høgskolen i Oslo
Faglærere i formgiving, kunst og håndverk	Høgskolen i Oslo
Fotojournalister	Høgskolen i Oslo
Førskolelærere	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Fysioterapeuter	Høgskolen i Oslo
Ingeniører (bygg, elektro og kjemi)	Høgskolen i Oslo
Journalister	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Kommunalkandidater (offentlig styring)	Høgskolen I Oslo
Leger	Universitetet i Oslo
Mensendieck-/fysioterapeuter	Høgskolen i Oslo
Radiografer	Høgskolen i Oslo
Reseptarer	Høgskolen i Oslo
Revisor	Høgskolen i Oslo
Sosionomer	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Sykepleierer	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Vernepleiere	Høgskolen i Bergen
Økonomer	Høgskolen i Oslo

Å samle inn data i en skolesituasjon er erfaringmessig en effektiv måte å nå studenter på, og svarprosenten blir som regel høy. StudData -2, fase 3 våren 2004 var den første postale spørreskjemaundersøkelsen i prosjektet.

Det ble lagt vekt på å gi spørreskjema en egen identitet og en design som ville være gjenkjennelig med tydelig StudData - logo som også gikk igjen i all informasjon som ble sendt ut i forkant av selve spørreskjema.

Første informasjonsbrev sammen med StudData – informasjonsavis (se våre nettsider: http://www.hio.no/studdata ) ble sendt ut 19.januar 2004. Informasjonsavisen er en populærvitenskapelig presentasjon av noe av forskningen som er gjort med grunnlag i data samlet inn blant aktuelle respondenter ved avslutning av utdanning. Utsendelse av spørreskjema ble foretatt 5. og 6. februar 2004 (uke 6).

Etter fire uker ble det sendt et brev med takk til de som allerede hadde svart og med en påminnelse til de som enda ikke hadde besvart skjema.

Ut i mars ble det bestemt, med bakgrunn i lav svarprosent, at den postale undersøkelsen måtte suppleres med telefonintervju. Det ble trukket et utvalg på 684 respondenter. Spørreskjemaene ble omarbeidet for telefonintervju , og tidsrammen for intervjuet ble søkt lagt til 25 - 30 minutter.

Telefonintervjuingen startet 29. mars og ble avsluttet 27. april 2004. Av 684 respondenter var det 108 som sa ja til intervju, 521 ville ikke intervjues og 55 mente de ikke var i målgruppen. Av 521 som ikke ville intervjues var det 90 som sa de hadde sendt skjema. 155 ba om å få tilsendt nytt skjema og dette ble gjort fortløpende.

Av respondentene som ble kontaktet på telefon var det 276 som ikke ville være med. Av disse var det 147 som oppgav at de ikke hadde lyst/ikke gadd, 66 hadde ikke tid, 14 mente at intervjuet var for langt, 4 deltok ikke i markedsundersøkelser, 3 var syk, 10 var ikke interessert i tema og 32 oppga andre grunner.

Hele datainnsamlingsperioden var fra 5. februar til 12. mai 2004.

Innkommende skjema fordelt på uker (telefonintervju ikke tatt med).

2.3 Svarprosent

I Studdata-2, fase 3 ble det våren 2004 sendt ut spørreskjema til i alt 2692 respondenter. Av disse var det 66 respondenter som reserverte seg og 1053 som ikke besvarte spørreskjema av andre grunner. Samlet deltakelse var på 58,4 %. Tabell 4 og 5 gir en oversikt over svarprosenten yrkesgruppene i mellom.

Tabell 4: Svarprosent fordelt på tidligere utdanningsinstitusjoner og utdanninger

Tidligere utdanningsinstitusjon og utdanning	Antall utsendte spørreskjemaer	Reservasjoner	Frafall	Svarprosent
Høgskolen i Bergen	64	2	24	59,3
Vernepleier	64	2	24	59,3
Høgskolen i Oslo	1834	38	725	58,4
Allmennlærer	196	3	93	51,2
Barnevernspedagoger	59	2	23	57,6
Barnevernspedagoger, deltid	50	0	19	62,0
Bioingeniør	51	1	16	66,6
Bibliotekar	106	1	35	66,0
Ergoterapeut	56	1	21	60,7
Faglærere kunst/håndv.	38	1	16	55,2
Fotojournalist	7	0	1	85,7
Fysioterapeut	87	0	36	58,6
Fysio/mensendieck	37	1	16	54,1
Førskolelærer	197	5	83	55,3
Førskolelærer, deltid	84	3	31	59,5
Ingeniør, bygg	27	0	9	66,7
Ingeniør, elektro	43	1	13	67,4
Ingeniør, kjemi	22	0	11	50,0
Journalist	65	0	27	58,4
Kommunalkandidat – off. styring	41	2	9	73,2
Radiograf	53	2	17	64,2
Revisor	34	0	17	50,0
Sykepleier	335	10	134	57,0
Sykepleier, deltid	58	2	26	51,7
Sosionom	77	0	27	64,9
Sosionom, deltid	61	1	17	70,5
Økonomisk/administrativ	50	2	28	40,0
Høgskolen i Sør-Trøndelag	113	0	34	69,9
Allmennlærer	113	0	34	69,9
Høgskolen i Volda	299	11	113	58,5
Allmennlærer	94	3	36	58,5
Barnevernspedagog	34	1	11	64,7
Førskolelærer	80	3	29	60,0
Journalist	55	2	25	50,9
Sosionom	36	2	12	61,1
Høgskolen i Ålesund	120	4	61	45,8
Bioingeniør	26	1	12	50,0
Sykepleier	94	3	49	44,7
Universitetet i Oslo	262	11	96	59,1
Leger, kull 97_2	89	4	42	48,3
Leger, kull 98_1	84	4	21	70,2
Leger, kull 98_2	89	3	33	59,6

Tabell 5: Samlet svarprosent StudData -2, fase 3 fordelt på yrkesgruppene

Yrkesgrupper	Antall utsendte skjema	Reservasjoner	Frafall	Svarprosent
Allmennlærere	403	6	163	58
Barnevernspedagoger	143	3	53	61
Bibliotekarer	106	1	35	66
Bioingeniører	77	2	28	61
Ergoterapeuter	56	1	21	61
Faglærere, formgivning, kunst og håndverk	38	1	16	55
Fysioterapeuter	124	1	52	57
Førskolelærere	361	11	143	57
Ingeniører	92	1	33	63
Journalister	127	2	53	57
Offentlig styring (kommunalkandidater)	41	2	9	73
Leger	262	11	96	59
Revisorer	34	0	17	50
Sykepleiere	487	15	209	54
Sosionomer	174	4	56	66
Vernepleiere	64	2	24	59
Økonomi/administrasjon	50	2	28	40

3. FRAFALL

Dette kap. kommer senere.

Senter for profesjonsstudier, august 2005