Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet omkring bruken av deltid i pleiesektoren. Dette blir oftest formulert som et problem for de ansatte som ønsker seg større stillinger. Både fagforbund og offentlige myndigheter har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet. At hver fjerde hjelpepleier ønsker lengre arbeidstid må ikke bagatelliseres. Det betyr likevel ikke at det store omfanget av deltidsarbeid i sektoren hemmer rekrutteringen til pleieyrkene. Tvert imot viser våre undersøkelser at en stor andel sykepleiere og hjelpepleiere ser på gode muligheter for deltidsarbeid som vesentlig for deres valg av utdanning og jobb.

Utdanningsnivå og rekrutteringsgrunnlag er forskjellig for de to viktigste yrkesgruppene i pleiesektoren, hjelpepleiere og sykepleiere, men begge er likevel opptatt av mulighetene for deltidsarbeid. Hele 70 prosent av de nyutdannede hjelpepleiere mener at gode deltidsmuligheter var viktig for deres utdanningsvalg. Like vanlig er det at sykepleierstudenter vektlegger gode muligheter for deltid når de vurderer framtidige jobber.   

For å forstå interessen for deltidsarbeid blant de som utdanner seg til pleieyrkene, er det nødvendig med kunnskap om hvem som søker seg til disse yrkene. Begge pleieyrkene rekrutterer i stor grad voksne kvinner med erfaring fra pleiesektoren. Sykepleierstudentene er i snitt blitt syv år eldre de siste 25 årene. I dag er en av tre førsteårs sykepleierstudenter 30 år eller mer, nesten halvparten har etablert familie, og en av fem har barn. Hovedrekrutteringen til hjelpepleierutdanningen kommer ikke fra ungdom i videregående skole som man kanskje kunne forvente, men fra de mange ufaglærte i pleie- og omsorgssektoren. Den typiske kandidaten er i dag i midten av 30-årene, og de aller fleste har egne barn.

De siste års søkning viser at sykepleieryrket opprettholder sin popularitet. Hver femte kvinne som søker høyere utdanning har dette som sitt førstevalg. Kompetansereformen har bidratt til at hjelpepleier- og sykepleierutdanningene dominerer valgene til de voksne kvinnene.

En fersk undersøkelse blant hjelpepleiere utdannet i 2002 viser at bare 18 prosent var ansatt i en heltidsstilling ett år etter fullført utdanning. Tilsvarende tall fra 1976 viser at det den gang var et stort flertall som arbeidet heltid. Gjennomsnittlig deltidsstilling blant de nyutdannede i dag er i følge undersøkelsen 55 prosent. I tillegg er det vanlig å arbeide rundt 15 prosent ekstra. De aller fleste (3 av 4) oppgir at de er fornøyd med den arbeidstiden de har. Dette gjelder også de yngste. Dette kan selvsagt vurderes som et resultat av en pragmatisk tilpasning til virkeligheten. Men nå har det seg slik at de fleste nyutdannede slett ikke er nye i sektoren, men fra før har lang erfaring fra pleiearbeid. De vet hva de går til. Deltid er nesten like utbredt blant sykepleiere som blant hjelpepleiere, og mer utbredt blant sykepleiere enn blant andre yrkesgrupper med høgskoleutdanning. Kvinnelige sykepleiere, både nyutdannede og de med flere års erfaring, har i stor grad en arbeidstid som er tilpasset deres egne behov og ønsker. Av de som ikke er fornøyd med arbeidstiden, er det flere som ønsker kortere enn som ønsker lengre arbeidstid. Studier viser at dersom det er økonomisk mulig ønsker flertallet av både sykepleiere og hjelpepleiere å jobbe deltid, oftest opp mot 30 timer pr uke.

For svært mange vil deltidsarbeid være tilknytningen til arbeidslivet gjennom nesten hele yrkesløpet. Undersøkelsen blant nyutdannede hjelpepleiere viser at ønske om deltid ikke nødvendigvis er knyttet til omsorg for egne barn. Blant de yngste ble deltidsarbeidet oftest begrunnet med at de ville kombinere arbeid og utdanning, blant de litt eldre var hensynet til barn og familie viktigst, mens det i den eldste gruppen av hjelpepleiere var hardt arbeidspress og hensynet til egen helse som var hovedbegrunnelsen. Blant sykepleiere er det vanlig å starte sin yrkeskarriere med heltidsarbeid, for så å redusere arbeidstiden i forbindelse med første, eventuelt andre, barnefødsel. Det er imidlertid relativt få pleiere som øker arbeidstiden etter at barna blir større. Blant sykepleiere hvor yngste barn har fullført ungdomsskolen, arbeider fremdeles halvparten deltid.

Deltidsmønsteret i pleiesektoren springer historisk ut av behovet for å rekruttere gifte kvinner til dette arbeidet på slutten av 1960-tallet. Før dette arbeidet det store flertallet heltid. Etter hvert har turnussystemene i stor grad blitt bygget opp med basis i at et stort og økende antall personer arbeider deltid. Man har rett og slett gjort seg avhengig av mange små deltidsstillinger og ikke minst ekstravakter for å få dekket opp kvelder, netter og helger. På den annen side har dette muliggjort mer bekvemme arbeidstidsordninger med mye dagvakter og mindre helgearbeid for det mindretallet som arbeider heltid. For de som arbeider deltid er situasjonen at man ofte får flere ubekvemme skift enn man kunne ønske seg, og at forekomsten av ekstravakter kan være vanskelig å forutsi. Likevel oppgir mange at de opplever det som verdifullt med den fleksibiliteten det tilbyr å arbeide deltid i kombinasjon med ekstravakter. Man kan regulere arbeidsinnsats ut fra både økonomi, familie, helse og andre behov. Viktig her er det også at deltidsarbeid i Norge langt fra betyr en marginalisert posisjon i arbeidsmarkedet slik det gjør i en del andre land. Man er fullverdige arbeidstakere med de samme rettigheter som heltidsansatte, med pensjon som et viktig unntak.

At det er kvinner som velger pleiearbeid og deltid kan selvsagt ikke ses løsrevet fra eksisterende kjønnsordning, hvor menns manglende innsats både i den betalte og ubetalte omsorgen representerer den andre siden. Selv om deltid er selvvalgt, er valget av arbeidstid tatt innenfor gitte rammer som samfunnets normer, rollefordeling i familien og arbeidsbetingelsene i pleiesektoren. Samtidig står det fast at kvinnene selv aktivt bidrar til å opprettholde deltidsmønsteret. Mange velger deltid også i andre perioder av livet enn småbarnsfasen. Slik sett handler det trolig også om ulike, kjønnsspesifikke mønstre i tilpasningen mellom jobbkarriere og andre behov.

På bakgrunn av situasjonen i pleiesektoren og forventninger om økt etterspørsel etter denne type arbeidskraft i årene framover, kan man hevde at dagens arbeidstidsmønster blant hjelpepleiere og sykepleiere er en dårlig utnyttelse av kvalifiserte pleiere. Opp mot dette står at gode muligheter til deltidsarbeid synes å være en helt sentral faktor for å opprettholde dagens rekrutteringsgrunnlag og dermed stabilitet i sektoren.

 

Leserkommentarer til artikkelen

Denne siden har adresse: http://www.hio.no/layout/set/print/content/view/full/37455

Copyright © Høgskolen i Oslo