Utdanningsinstitusjoner utgjør i seg selv små samfunn og et arbeidsmiljø for ansatte og studenter, som samtidig påvirkes av diskurser i storsamfunnet og politiske føringer. 

Hva mener vi så med et ”flerkulturelt studiested” og et ”flerkulturelt læringsmiljø”? Kan en bruke flerkulturell om individer for å skille mellom ”dem” og ”oss”? ”Flerkulturell” bygger på det mangetydige begrepet kultur, så oppfatningen av hva kultur innebærer blir styrende for betydningen av ”flerkulturell”.

Noen hovedpunkter 

Her viser vi til noen kilder med forskjellig innfallsvinkel til forståelsen av ”flerkulturell” i ulike sammenhenger. Noen problemstillinger kan framheves:

• Kultur oppfattes gjerne som noe stabilt knyttet til bestemte folkegrupper, slik at flerkulturelt blir det samme som multietnisk. I virkeligheten er kultur en prosess.
• Kompleksiteten som ligger i begrepet ”flerkulturell / flerkulturelt”, finnes både innenfor og på tvers av etnisitet. Det norske inkluderes i det flerkulturelle. Alle trenger flerkulturell / interkulturell kompetanse. 
• Ved å vektlegge kultur i alle sammenhenger, kan en komme til å overse maktforhold og forskjeller i levekår og eventuelt diskriminering. Normer som oppfattes som allmenngyldige kan være innført av dominerende lag eller grupper. ”Definisjonsmakt” er særlig relevant i utdanningssammenheng.
• I en flerkulturell utdanningsinstitusjon bør både innhold og organisering tilpasses mangfoldet blant studenter, med rom for refleksjon om flerkulturelle spørsmål og relasjoner mellom ulike grupper basert på dominans og/eller etnisitet. 
    
• Ved migrasjon dannes eksilkulturer med kulturelle trekk som svar på de nye omgivelsenes betingelser, og kan omfatte både konservering og nyutvikling.
• Ulike oppfatninger om forskjeller og fellesskap kan gi ulik strategi og praksis, uten at dette er bevisst eller uttalt.  

Diskusjon blant studenter og lærere

I en rapport fra Høgskolen i Oslo oppsummeres erfaringene blant lærere og studenter fra det toårige prosjektet ”Flerkulturell lærerutdanning”. Studentene som deltok i forsøket 2002-04 hadde ulik bakgrunn. Dette førte til interessante diskusjoner, blant annet om identitet ut fra ulike betydninger av ordet ”flerkulturell”.

Fajersson hevder i sin artikkel i rapporten at ulike betydninger av ordet flerkulturell kan få ulike konsekvenser for undervisningen i lærerutdanningen, og for praksis blant profesjonsutøvere som møter brukere med etnisk minoritetsbakgrunn. Hun påpeker også at lærere har makt til å la ulike perspektiver bli dominerende. En student har skrevet om: ”Lærerens definisjonsmakt i et flerkulturelt perspektiv”. Et viktig poeng her er at en uheldig begrepsbruk skaper skillelinjer mellom ”oss” og ”dem” og påvirker barn og unges selvbilde.

Studentene som utforsket såkalte flerkulturelle barnehager, fant at betegnelsen som regel ble knyttet til andel barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Innholdet og organiseringen avspeilet ikke alltid noe flerkulturelt perspektiv og refleksjon rundt holdninger og verdier.

Det handler om oss

Det flerkulturelle kan ikke stå i motsetning til ”det etnisk norske”. En del studenter ved ”Flerkulturell lærerutdanning” mente derfor at også etnisk norske kunne være ”flerkulturelle” hvis han/hun hadde ulike kulturelle erfaringer. Studentenes opplevelse av seg selv og andre stemte ikke med det vanlige skillet mellom etniske minoritetsstudenter og etnisk norske. Og ut fra en prosessorientert kulturforståelse og nyere identitetsteori, kan alle studenter ha en sammensatt kulturell bakgrunn og flere identiteter, konkluderes det med her.

”Flerkulturalitet handler om oss” sa dekan Sissel Østberg ved Avdeling for lærerutdanning i et foredrag ved HiO i fjor. An-Magritt Hauge ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har lansert begrepet ”Den felleskulturelle skolen” som tittel på ei bok. Hun er også opptatt av at skolen ikke blir flerkulturell fordi den har et større antall elever med etnisk minoritetsbakgrunn. I den felleskulturelle skolen skapes ”noe nytt og felles som inkluderer og bygger på mangfoldet i elevgruppa”. En må altså skille mellom flerkulturelt eller multikulturelt og multietnisk, som vi har vært inne på tidligere.

Flerkulturell kompetanse

I artikkelen ”Hva er flerkulturell kompetanse”, hevdet vi i MaiA 1-2005 at enkeltmennesker ikke er flerkulturelle i seg selv, men de kan ha flerkulturell kompetanse. Dette er en kompetanse alle kan tilegne seg uavhengig av etnisk bakgrunn. Men personer med minoritetsbakgrunn må ofte omstille seg til nye forhold og veksle mellom ulike koder, og dette kan legge grunnlaget for flerkulturell kompetanse.

Mangfold

Internasjonalt brukes ofte begrepet mangfold (diversity). Det omfatter da både etnisitet, sosial bakgrunn, utdanning, alder, kjønn, legning, funksjonshemning, familiesituasjon osv. I noen sammenhenger må vi skille ut etnisitet, men det spørs om vi ikke gjør det også når det er lite fruktbart.

Av og til begrenses mangfold til etnisk mangfold. Det gjelder for eksempel i Stortingsmeldingen om mangfold (2003-04). I dette kan det ligge en oppfatning av norsk kultur og samfunn som homogent og nordmenn som normbærere av universelle verdier, mens innvandrere er individer som representerer det særegne og dermed må inkluderes i det norske. Randi Gressgård fra Universitetet i Bergen er inne på slike tanker i en artikkel hvor hun kritiserer den omtalte Stortingsmeldingen. Ved å utgå fra individnivå og løsrive kultur fra det kollektive, får en fokus på problemer og hindringer i stedet for anerkjennelse av kulturell særegenhet og ulike måter å være norsk på.

Eksilkultur

Torgeir Skorgen fra Universitetet i Bergen har kritisert sider ved den flerkulturelle retorikken i et foredrag på Nordisk Integrasjonskonferanse i vår, gjengitt i Samora. Han bygger på erfaring fra etableringen av studietilbudet ”Norge som innvandringsland”. Erfaring fra studiet viser at det er vel så viktig å ha kunnskap om eksilerfaring og eksilkultur som å ha kunnskap om kulturforskjeller, særlig hvis dette er basert på en statisk kulturforståelse, hevder Skorgen.

Beslektede begreper

Beslektede begreper er tverrkulturell eller interkulturell, for eksempel ”interkulturell kommunikasjon” eller ”interkulturell pedagogikk”. Det finnes forskning og lærebøker på disse områdene. Joron Pihl ved Høgskolen i Oslo gjør rede for ulike definisjoner av interkulturell og flerkulturell teori innenfor pedagogikkfaget i ”Etnisk mangfold i skolen”.  Hun nevner også den kritiske multikulturalismen, hvor maktforhold og dominans i utdanningsfeltet settes inn i et samfunnsmessig perspektiv.

Relasjoner som grunnpillar

Knut Kjeldstadli fra Universitetet i Oslo har i en fyldig artikkel drøftet forholdet mellom individ og samfunn ved å skissere tre ideologiske modeller som legger premisser for ulike integrasjonspolitiske føringer og praksis: ”En politikk for forskjell og fellesskap”. Her kan vi ikke gå inn på drøftingen av modellene i artikkelen, da ville framstillingen bli alt for enkel. Men Kjeldstadli kommer fram til at verken den liberale eller den kollektive modellen inkludert multikulturalismen gir fullgode svar. Han foreslår derfor et annet alternativ, kalt ”den relasjonelle modellen”.

Utgangspunktet er at mennesker først og fremst eksisterer i kraft av sine sosiale relasjoner. Verken en person eller et kollektiv er konstant i seg selv, det avgjørende er hvor tette og hyppige relasjonene er. Et integrert samfunn har høy grad av samhandling og deltakelse, med noen aksepterte kjerneverdier felles. Det norske og nasjonen skapes og gjenskapes både gjennom forskjeller og fellesskap.

Ida Marie Andersen

 

Kilder

Fajersson, Karin Elise og Sidsel Germeten, red. 2005. Vi vet hvor vi har vært, og vi vet hva vi har lært. Lærere og studenters erfaringer med ”Flerkulturell lærerutdanning” (2002-2004). Oslo: Høgskolen i Oslo. (HiO-rapport 2005:18).

Gressgård, Randi. Sideblikk. Hva mener regjeringen med flerkulturelt mangfold? (Nytt Norsk Tidsskrift. 2005:1).

Hauge, An-Magritt. 2004. Den felleskulturelle skolen. Pedagogisk arbeid med språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget.

Kjeldstadli, Knut. Skal integrering være målet? En politikk for forskjell og fellesskap. (Samora. 2005:3, 17-23).

Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet. Oslo: KRD. (St.meld.49, 2003-2004).

Pihl, Joron. 2005. Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget.

Skorgen, Torgeir. 2005. Om å si ”flerkulturelt” og mene ”norsk”. (Samora 2005:4, 22-25).

Tidligere artikler i MaiA:

MaiA-Nytt nr. 1-2005, tema Flerkulturell kompetanse.

http://www.hio.no/content/view/full/33631

Bl.a. Hva kan vi se etter: Likheter og forskjeller.

http://www.hio.no/content/view/full/33588

Tilbake til forsiden

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!