Nederlandsk satsing på flerkulturelle mentorer
Det var studielederne, med tilskudd fra rektoratet, Organisasjons- og personalseksjonen og Internasjonalt kontor, som 2. - 4. november besøkte Hogeschool van Amsterdam (HvA). Studieturen hadde fokus på tre tema: Internasjonalisering, kvalitetssikring og oppfølging av studenter med minoritetsbakgrunn.
![]() |
![]() |
Prosjektleder Bep Ruting (t.v) fortalte om blant annet studentenes valg av studier og rekruttering til bestemte fag. (Foto: Irén Terray)
I en by som Amsterdam, der 60 prosent av innbyggerne er såkalte minoriteter, er rekruttering og studiestøtte til studenter fra denne delen av befolkningen sentrale tema.
Det viser seg at studentene i større grad enn tidligere velger økonomiske fag og i mindre grad tekniske fag og realfag. Tendensen gjelder begge kjønn uavhengig av kulturell bakgrunn. Gjennomføringsgraden er noe større enn tidligere på helsefag og tekniske fag, men mindre på økonomi. Flere jenter enn gutter gjennomfører utdanningen, mens studenter som er født utenfor Nederland hadde en lavere grad av gjennomføring.
HvA prøvde ut flere tiltak, men satsing på jenter og tekniske yrker ga ingen resultater. Heller ikke en satsing på IKT og flerkulturelle ga positive resultater, det gjorde derimot mentor-tiltaket.
Mentorene ved HvA er erfarne 2. og 3. årsstudenter med flerkulturell bakgrunn. De gir informasjon og hjelp som de nye studentene trenger og blir dermed gode rollemodeller, og det viser seg at studentene beholder kontakten gjennom flere år. Resultatet er at gjennomføringsgraden for disse nye studentene synes å bli like god som for studenter født i Nederland.
|
![]() Hoogeschool van Amsterdam tilbyr utdanninger innen blant annet helsefag, IKT, jus og media. (Faksimile www.hva.nl ) |
Kvalitetssikring
To avdelinger fra HvA presenterte samlet hvordan det jobbes med kvalitetssikring i høgskolens utdanningssystem. Hugo Nierstrasz representerte avdelingen for kvalitet og akkreditering og Marianne Kok representerte avdeling for forskning og utvikling. De var begge opptatt av å understreke betydningen av samarbeidet mellom de to avdelingene for å bidra til kvalitetssikring på alle områder i utdanningssystemet.
De belyste spesielt to problemstillinger som vil få fokus i tiden framover: Hvordan sikre at utdanningsprogrammene oppfyller de europeiske kravene til kvalitet i henhold til Dublin Descriptors, og hvordan undervisningspersonalet kan støttes i den daglige virksomheten slik at disse kravene kan oppfylles.
”Dublin Descriptors for Bachelor’s, Master’s and Doctoral Awards” ble innført i mars 2004 og beskriver kompetansemålene for de tre nivåene i utdanningssystemet. Det jobbes nå med å utvikle en serie av kompetansebasert læring.
Sentralisert
Utdanningssystemet i Amsterdam har valgt en sentralisert modell med en stor stab for utvikling og implementering av sitt kvalitetssikringssystem. De har ti års erfaring med dette systemet og har nå tilsatte forskere som genererer til utdanningene.
Høgskolene i Nederland har i dag få egne forskningsressurser, og er avhengig av et samarbeid med universitetene når det gjelder forskning og utvikling. De har videre ikke noen krav til 1. kompetanse på bachelorutdanningene, men har et krav om at 10-20 prosent av undervisningen utføres av spesialister innen profesjonen. 70 prosent av lærerne på bachelorutdanningene har også en stillingsprosent i praksisfeltet.
Ni engelskpråklige bachelorprogram
International Manager Leonard van der Hout orienterte om arbeidet med internasjonalisering.
Strategiplanen for internasjonalisering ligner mye på HiOs, med vekt på internasjonalisering av studieprogram, samarbeid om kurs, og grader, mobilitet for studenter og tilsatte, deltakelse i EU-prosjekt, og mer vekt på internasjonalisering av campus. I tillegg kommer arbeidet med å rekruttere internasjonale studenter til gradsprogrammene. Høgskolen har ni engelskspråklige bachelorprogram og ett engelskspråklig masterprogram.
HvA er lokalisert i seks bygninger rundt om i Amsterdam. De har flere mindre internasjonale kontor lokalisert i alle bygningene, kontorene dekker en eller flere avdelinger. I staben til ledelsen har de en ”International Manager”, også kalt ”policy-adviser”, og en halv stilling som koordinerer Europa-programmene. Det vil si at arbeidet med mobilitet og internasjonale programmer er svært desentralisert, men denne strukturen er nå under revurdering, blant annet i sammenheng med nybygg og samlokalisering. Avtaleporteføljen skal også gjennomgås med sikte på å inngå noen mer omfattende avtaler i en del europeiske land, og å slette sovende avtaler som man i dag har mange av.
Sammenslåing med universitet
HvA er inne i en sammenslåingsprosess med Universiteit van Amsterdam. Prosessen blir sannsynligvis fullført inne et par år når en ny lov som tillater sammenslåing er på plass.
Prosessen begynte i 2000 ved at man la til rette strukturer for samarbeid innen noen fagområder, bl.a. sykepleie og økonomi. Det skjedde imidlertid svært lite. Derimot begynte andre fagmiljø å samarbeide, og samarbeidet utvides stadig. Ledelsen har konkludert med at strukturene skal komme på plass når ”tiden er moden”.
Innholdet skal komme først, deretter skal strukturen tilrettelegges. Det jobbes med å få til et strømlinjeformet løp fra yrkesrettet og allmenn videregående til doktorprogram. Universitetet og høgskolen har i dag en felles ledelse, bestående av fire personer (rektor, styreformann og to medlemmer). Disse har definerte områder som de leder (økonomi, personal, studieadministrasjon, FoU og internasjonalisering).
Interessante perspektiv
Deltakerne på studieturen tilbrakte til sammen halvannen dag på HvA i tillegg til et internseminar.
Første dag hadde deltakerne felles seminar sammen med en del av de ansatte på HvA med innledninger om de tre temaene både fra HiO og HvA med påfølgende drøftinger, noe som var en god modell for gjensidig erfaringsutveksling.
Neste dag var satt av til avdelingsvise møter der utdanningene sto i fokus, Organisasjons- og personalseksjonens representanter hadde også et lærerikt møte med ”Human Relation Section”, mens rektoratet og Internasjonalt kontor hadde møte med ledelsen, noe som gav interessante perspektiv på ledelse og organisering.
[ Dagrun Kvammen, Mona Dahl, Hans Jørgen Brucker ]


