IU-studenter med i spennende norsk bilprosjekt
FYK er navnet på noe så sjeldent som en ”framtidsrettet norsk miljøsportsbil”, i følge utviklerne i firmaet Aetek AS. Formålet er å konstruere en bil som på en og samme tid er miljøvennlig og som man umiddelbart får lyst til å kjøre. – Det nytter ikke å komme bare med formaninger om at man bør kjøpe miljøvennlige biler. Bilen må også oppfylle de forventninger og krav vi har til en hvilken som helst bil og den må være kul, sier prosjektleder og designer Arild Tjomsland. I tillegg er en del av konseptet at det i størst mulig grad skal velges norske leverandører av deler til bilen.
Miljøvennlig og kul samtidig
SPORTY: Aeteks forrige prototyp-bil som nå er konvertert til å kjøre på drivstoffet hytan, men som opprinnelig ikke er konstruert med hytan-bruk i tankene.
Den miljøvennlige siden av prosjektet består hovedsakelig av to deler, drivstoffvalg og materialvalg. Bilen kjører på drivstoffet hytan – en benevnelse på en blanding av hydrogen og naturgass – vanligvis med en hydrogenandel fra 8 til 20 prosent og resten naturgass. Hytan gir lavere utslipp enn dagens drivstoff, og man kan kjøre på en magrere drivstoff til luft-blanding enn ved bruk av ren naturgass. På litt lengre sikt er målet bruk av ren hydrogen som drivstoff, og mye av formålet med bilen er nettopp å få profilert og utviklet hydrogen som energikilde.
I tillegg produseres så mye som mulig av bilen av aluminium. Utstrakt bruk av ett materiale gjør det lettere å resirkulere bilen. Aluminium gir dessuten en lett men samtidig sterk og stiv bil. Og sist men ikke minst, det ser bra ut.
Skal teste bilramme
UTKAST: Audun Sagen (t.v.), Amund Skålerud og Robert Haugen stående foran en foreløpig modell av det som skal bli FYK-bilen. Modellen gir en røff idé om fasong på den kommende bilen og hvor de ulike komponentene skal plasseres.
IU-studentene Amund Skålerud, Robert Haugen og Audun Sagen som alle går siste året på studieprogram for Maskin har nå fått sitt hovedprosjekt knyttet til FYK-prosjektet. – Vi skal kontrollere og optimalisere ramma til bilen i forhold til belastningen den blir utsatt for, for eksempel bøyning og vridning, forklarer Skålerud.
Studenten skal bruke det databaserte tegneprogrammet INVENTOR til å lage en digital 3D-tegning av ramma. Tegningen flyttes så over i et program for styrkeberegning – ANSYS – som brukes til å simulere de ulike påkjenningene ramma kan bli utsatt for. Resultatene fra simuleringen gir grunnlag for å endre den opprinnelige tegningen av ramma, ny simulering gjennomføres, tegningen korrigeres, og så videre. En veksler mellom å simulere og korrigere tegningen av ramma til en oppnår den best mulige – optimaliserte – ramma.
Bil begeistrer
UTKAST II: "Klossen" bakerst i bilen representerer motoren, mens de tre sylindrene alle viser hvor tankene med tilsammen 150 liter hytan vil være plassert. Målet er at bilen skal ha en rekkevidde på 30 mil.
Bilinteressen er stor hos alle tre studentene og begeistringen over å ha fått nettopp bilkonstruksjon som hovedprosjekt er tydelig. Ord som ”heftig”, ”kult”, og ”gleder oss” er svaret når det spørres om hva de synes om å ha fått prosjektet. – Man blir også litt gira og får lyst å komme seg ut og jobbe som ingeniør når vi er ute på bedriftsbesøk og får innblikk i hvordan det er ute i en bedrift, sier Haugen. Han trekker i den forbindelse spesielt fram besøket på Hydro Automotive Structures på Raufoss for en drøy uke siden, en produsent som leverer støtfangere til store deler av Europas bilindustri.
– I FYK-prosjektet får vi være med i utviklingsfasen av et prosjekt som er noe helt nytt og vi får innblikk i hvordan andre ingeniører jobber. Vi får også en bred kontaktflate fordi det er flere ulike firmaer knyttet til prosjektet. Alt i alt er det en glimrende forberedelse til å begynne å jobbe som ingeniør senere, oppsummerer de tre.
Kontakter og kompetanse
BELASTNING: Illustrasjon fra dataprogram for styrkeberegning, ANSYS, som studentene vil bruke til sine målinger. Ulike farger indikerer ulik belastning. Jo nærmere blått, jo mindre belastning, og jo nærmere rødt, jo større belastning. (Foto: ANSYS.com)
Men hvordan blir man involvert i et slikt prosjekt? Som så ofte ellers er svaret at en må ha kontakter. Skålerud forteller: – Jeg har en kompis som jobber for en av samarbeidspartnerne til Aetek, og jeg nevnte for ham at vi var tre ingeniørstudenter som hadde peiling på datasimulering og styrkeberegning, og som var på jakt etter et prosjekt. Han nevnte dette for prosjektleder Arild Tjomsland. Dagen etter ringte Arild oss, og et par dager etter det satt vi i møte med ham og fikk prosjektet, forteller en fornøyd Skålerud.
Nå er det selvsagt ikke nok bare å ha kontakter, en må også ha kompetansen på plass. – Dette prosjektet er utrolig relevant i forhold til flere av fagene vi har hatt på studiet, sier studentene, og ramser opp styrkeberegning, konstruksjon, fysikk, produktutvikling og produksjon, der sistnevnte fag dreier seg om nettopp aluminiumkonstruksjoner.
Skålerud er dessuten utdannet bilmekaniker, mens de to andre gikk rett fra videregående skole over på ingeniørstudier. Robert Haugen er først og fremst opptatt av design, mens Audun Sagen er mest opptatt av det maskintekniske. – Vi utfyller hverandre bra med tanke på interesser og kunnskaper innen bil, mener Skålerud.
[ Narve Strand ]