Demokrati og tro på Habermas-seminar

Senter for profesjonsstudier (SPS) markerte i forrige uke årets tildeling av Holbergprisen ved å arrangere seminar om tre tema fra Jürgen Habermas' siste bok "Naturalisme og religion".

De om lag 150 fremmøtte fikk høre tre forelesere, alle fra SPS, som fokuserte på henholdsvis demokratiske dyder, tro i det sekulariserte samfunn, og Habermas’ syn på den internasjonale orden.

I boka diskuterer Habermas blant annet hva som kreves av borgere som skal leve sammen i et pluralistisk samfunn og dermed vilkårene for en fungerende demokratisk rettsstat. Han stiller dette spørsmålet i forhold til religionens nye politiske betydning og drøfter dessuten sjansene for utviklingen av en kosmopolitisk ordning, en forfatning for verdenssamfunnet.

Demokrati, tro og konstitusjon

Seniorforsker Anders Molander ga i sin forelesning ”Offentlig fornuft og demokratiske dyder” en presentasjon av Habermas’ demokratioppfatning på bakgrunn av Kants idé om den offentlige bruken av fornuft. Han diskuterte hvilke krav denne oppfatning stiller til borgerne og tok opp forholdet mellom religiøse og sekulære borgere.

Professor Harald Grimen fokuserte på tro og religion med forelesningen ”Tro og viten i det sekulariserte samfunn”.

Anders Molander

Anders Molander presenterte Habermas’ demokratioppfatning.

– Det mest interessante i Habermas’ diskusjon av religion er ideen om post-sekulære
samfunn. Men tilnærmingen hans til religion er noe snever, i og med at han først og fremst diskuterer religion som system av trosoppfattinger, og ikke som praksis eller som sosial organisasjon. Tanken hans om at religiøse oppfattinger må gjennom det han kaller "reddende oversettelse" er vanskelig å forstå. Hva er det en skal oversette fra, spør professor Grimen.

Temaet for professor Erik Oddvar Eriksens forelesning var ”Konstitusjon for et pluralistisk verdenssamfunn”.

– Habermas deler kosmopolittenes syn om at det er en presserende oppgave å temme den internasjonale orden gjennom utviklingen av folkeretten i retning av en overnasjonal forpliktende rettsorden. Det er imidlertid ikke snakk om en verdensstat eller en ubegrenset kosmopolitanisme. Verdensborgerne har ikke mye felles unntatt deres humanitet. Derfor gjør Habermas seg til talsmann for et flernivå styringssystem hvor nasjonalstatene inngår i regional sammenslutninger av modell av EU og et reformert FN som bygger på prinsippet om en verdensinnenrikspolitikk uten verdensregjering, sa professor Eriksen.

Grimen portrett

Harald Grimens forelesning hadde tittelen "Tro og viten i det sekulariserte samfunn".

Banebrytende teoretiker

I november i år ble Jürgen Habermas tildelt Holbergs internasjonale minnepris. Prisen tildeles for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Fagkomiteen, bestående av internasjonalt anerkjente forskere, begrunnet årets tildeling slik: ”Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett (…). Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon”.

[Tekst og foto: Cathrine Magelssen]

Les mer

Eriksen

– Habermas deler kosmopolittenes syn om at det er en presserende oppgave å temme den internasjonale orden, sa Erik Oddvar Eriksen.

Leserkommentarer til artikkelen

Religion, klar tale og intellektualitet

Det er noe uklart hva Habermas vil når han leter etter det intellektuelle i religioner. Vil han bare tekkes dem eller mener han virkelig at religiøs virksomhet kan oppfattes som intellektuell. Religion er per definisjon en ikke-intellektuell aktivitet. Religion vil ikke kommunisere klart og tydelig. Religion er er maktmiddel, og språket som føres i religionene er undertrykkende og inviterer absolutt ikke til åpen diskusjon og forståelse.


Protest mot det forrige innlegget

Hans W. Mørch bruker den sedvanlige hersketeknikken som de akademiske fundamentalistene pleier å bruke: Man tager de kirkelige maktapparaters ultrakonservative definisjoner og opphever dem til absolutt gyldighet og ramser opp i lange baner om kirken og kirken og kirken og all dens maktimisbruk til det blir helt hakk i plata, uten å nevne folkereligiøsitetens innvirkning på samfunnsmoralien med et jævla ord.
Godt å se at en av den europeiske filosofiske tradisjonens aller fremste nålevende protagonister som tidligere var tilhenger av de akademisk troendes metodiske ateisme, nå på sine gamle dager er kritisk til den og endelig har greid å heve seg over sitt eurosentriske sneversyn. Habermas skjønner nok bedre enn de fleste hvilket århundre vi har havna i nå.


Si din mening!

Oppdatert: 21. desember 2005 23:45:26
Redigert av: