Skal det være en tøflett?

Ved Avdeling for estetiske fag har entreprenørskap blitt obligatorisk for kunst- og designstudentene. Sist uke presenterte andreårsstudentene sine kreative prosjekter – og resultatet blir trolig flere studentbedrifter.

Arbeidskravet går ut på å lage en forretningsplan og en prototyp av det studentene skal selge av tjenester eller varer. Og da prosjektbeskrivelsene ble levert inn måtte studentene presentere seg selv, sin ide og sitt produkt for en lydhør forsamling.

Til stede var blant andre Ungt entreprenørskap, representanter for Verdiskaper 2006, HiOs Enhet for nyutvikling (ENNY) og studentenes faglærere og prosjektveiledere Ian Damerell, Inger Anne Utvåg og Sissel Isachsen.

Varm hals og ferdigfrankerte kort

Anne Sørlie og Neslihan Toptas

Anne Sørlie (t.v) og Neslihan Toptas har laget to prototyper av lette halser i ull. Kanskje settes forretningsplanen deres ut i livet. – Vi har ikke tatt stilling til det ennå, sier jentene. Vigdis Ernesjø var ikke til stede under presentasjonen.

– Vår forretningsidé er å selge løse halser som er lune og i god kvalitet. Halsene er i merinoull og silkechiffon og kan brukes i tillegg til en genser. De er lette å ta på og ta av for å justere varmen, og vi har tenkt å lage både vinter og sommervarianter, fortalte Anne Sørlie og Neslihan Toptas.

Jentene har tatt navnet Neck It, og med hvert sitt myke og egendesignede plagg rundt halsen presenterte de forretningsplanen sin.

KORTkort har laget særegne, personlige kort til å sette ut på kaféer, som skiller seg fra de som allerede finner rundt på byen i dag med at de er ferdigfrankerte.

– Tanken er at man kan kjøpe seg en kopp kaffe og et kort uten å måtte gå på en kiosk for å kjøpe frimerker etterpå. Vi har foretatt en markedsundersøkelse først, og da vi satte ut en kasse med kort forsvant alle på to timer, fortalte studentene under sin presentasjon.

Smarte tøfletter og økologisk rådgivning

Four Feet

Maren Jønland, Maria Hellen, Cecilie Selte og Lisa Gustafsson er Four Feet. –Vi har ikke bestemt oss for om vi etablerer studentbedrift, men vi har uansett lært utrolig mye, sier de. Her en sort dametøflett, og to barnetøfletter i moteriktige farger.

Four Feet lanserte det de kaller en tøflett, en kombinasjon av støvlett og tøffel. De vil skåne fine tregulv fra å skades av skarpe stilletthæler, samtidig som de vil at jenter skal kunne ha på seg lekker skotøy når de er på fest. Løsningen: en ”støvlett” med høyt skaft, mykt stoff og snøring foran, men med skinnsåle nederst.

– Tradisjonelle tøfler er kjedelige. De er kanskje varme og komfortable, men ikke stilige, mente jentene i Four Feet, som har lyst til å starte studentbedrift, men ikke har bestemt seg ennå for om de tar steget helt ut.

En bedrift trenger ikke å selge et produkt. Den kan også selge en idé og en livsstil. Studentene bak EKKO vil øke miljøbevisstheten hos folk med kreative yrker, for eksempel kunstnere, kunsthåndverkere og designere.

– Vi vil lage et informasjonssenter der vi som konsulenter skal fortelle om økodesign og miljøvennlige produksjonsmetoder. Foreløpig har vi laget en internettportal, men i konseptet er det også en kafé i Oslo med 100 prosent økologisk mat, fortalte studentene.

Obligatorisk med entreprenørskap

Avdeling for estetiske fag startet med et tilbud om studentbedrift (SB) høsten 2004. Allerede våren 2005 ble hele fem bedrifter registrert i Brønnøysundregistrene, to deltok med stor suksess i NM og forretningsplanransen Verdiskaper 2005. I år har andreårsstudentene ved Kunst og design hatt entreprenørskap som obligatorisk emne.

– De første studentene med bachelorgrad i kunst og design fra Høgskolen i Oslo går ut nå til våren. Avdeling for estetiske fag mener at de som skal jobbe innen tekstil, fashion, bilde og formidling må kunne noe om entreprenørskap. Vi tror at mange vil måtte etablere egne bedrifter eller jobbe i små og mellomstore bedrifter der kunnskap om entreprenørskap og innovasjon gir dem en fordel. Entreprenørskap er ett av fem prosjekter i annet studieår, forteller dekan Elisabeth Sønstabø, som har jobbet for å få entreprenørskap inn i studiene ved avdelingen.

– Neste utfordring er entreprenørskapsjobbing i de øvrige bachelorstudiene, sier hun.

Læring gjennom erfaring

– Hvilke erfaringer sitter man igjen med etter to kull som har lært entreprenørskap?

– At det er utrolig frustrerende og krevende, men samtidig utrolig lærerikt og gøy. Det er faktisk skikkelig vondt når man lærer, men desto mer givende når det viser seg at man faktisk får det til. Personlig tror jeg på at nettopp læring gjennom egen erfaring sitter bedre og lenger enn teoretisk kunnskap, sier Ellen Sethov, som sammen med Lillegerd Hansen har vært ansvarlig for den praktiske tilretteleggingen.

– Tror du studentbedrift er spesielt lett å få til for studenter på estetiske fag, eller er det noe du ønsker skal bre seg til andre avdelinger ved HiO?

– De fleste studenter har glede av å jobbe med entreprenørskap, ikke minst for personlig utvikling og følelse av mestring. Målet er at studenter fra de ulike avdelingene går sammen om forretningsideer; om du skal bli ingeniør, pedagog, tannpleier, økonom eller bibliotekar spiller mindre rolle. Et suksesskriterium er å ikke anse entreprenørskap som en konkurrent med annen fagkunnskap, men som praktisk anvendelse av fag, mener Sethov.

Så gjenstår det å se hvor mange prosjekter som blir registrert som SB-er på Avdeling for estetiske fag i vår. Bedriftene som vil være med i NM for studentbedrift må være registrert innen 1. mars. For Verdiskaper 2006 er fristen 6. mars.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

Si din mening!

Oppdatert: 03. februar 2006 18:45:09
Redigert av: