Litteratursosiologi
Høsten 2007
 |
|
|
Studiepoeng: |
15 |
Faget er beskrevet i detalj på side 6 og 7 i studieplanen (PDF).
Mål
Studentene skal tilegne seg litteratursosiologisk teori og lære å anvende denne på det norske bok- og mediesamfunnet generelt og på folkebiblioteket mer spesielt. De skal videre tilegne seg innsikt som gjør dem i stand til å forstå og navigere i et bok- og mediesamfunn i rask utvikling. Dessuten skal de opparbeide kunnskap om prinsipper for samlingsutvikling i skole- og folkebibliotek.
Innhold
Emne er tverrfaglig og basert på humanvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teorier. Den består av to hovedelementer:
1. Institusjonen
- Utviklingen av en norsk litterær offentlighet og av institusjoner for produksjon, distribusjon og resepsjon av skjønn- og faglitteratur
- Analyse av norsk litteraturpolitikk og av støtteordninger for fag- og skjønnlitteratur
- Analyse av samspillet mellom offentlige og private aktører i bok- og medieverdenen
2. Samlingen og brukeren
- Kunnskap om litteraturkritikk, fagbokkritikk og annen metalitteratur i trykt og digital form
- Innføring i faglitterære og skjønnlitterære sjangrer og andre tekstlige dimensjoner som for eksempel populariseringsnivå og kvalitet
- Utviklingen av samlingen i forhold til lokalsamfunnets plandokumenter, bibliotekets brukere og eksisterende fjernlåns- og online-muligheter
- Kunnskap om språkpsykologisk og språksosiologisk teori om forholdet mellom lesning, materialvalg og språkferdighet hos ulike brukergrupper
Organisering og arbeidsform
Seminar med skriftlige og muntlige oppgaver, forelesninger og kollokvier. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte interessefelt, og lære å sette biblioteket på dagsorden.
Samlinger høsten 2007
Første samling blir i uke 33, 15-17. august. Det vil i alt bli fire samlinger.
Innlevering av eksamensmappe er planlagt den 3. januar 2008.
Vurdering
*Studentene skal levere en skriftlig mappe som består av en artikkel, en aviskronikk og en bokanmeldelse. Ved alle arbeidene skal det ligge et kort intensjonsnotat. De tre delene teller likt og det gis en samlet karakter. Det gis ikke delkarakterer. Sensuren av mappen er ved intern og ekstern sensor.
* under forutsetning av avdelingsstyrets godkjenning.
Pensum høsten 2007
Titler merket med stjerne kommer i eget kompendium. De andre titlene er enten i salg eller de finnes i HIO-biblioteket (som regel begge deler).
Teori
*Bakken, W. (1994). Vakre damer og blodig død (utdrag). Oslo: Bladkompaniet
Beyer, E. & Moi, M. (1990). Norsk litteraturkritikks historie. I: E. Beyer, I. Iversen, A. Linneberg & M. Moi (red.), Norsk litteraturkritikks historie 1770-1848. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 11-20.
Bjørke, R.,Bråten, B. & Fære, I. (1998). Forvirret gresser søker bok. Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI. Pensum: s. 22-35.
Byberg, L. (2006). Brukeren i sentrum! I: Å. K. Tveit (red.), Velge eller vrake. Oslo: Biblioteksentralen
*Dahl, W. (1974). Dårlig lesning under parafinlampen. Oslo: Gyldendal. Pensum s. 7-16 og 100-102.
Dahl, W. (1981). Norges litteratur 1814 - 1884. Pensum s. 7-50. Dahls trebindsterke litteraturhistorie inneholder mye god litteratursosiologi
*Elster, K. d. y. (1920). Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter. Aftenposten. Anmeldelse av Kransen 26.11.1920
*Fangen, R. (1920). Sigrid Undset. Stavanger Aftenblad. Anmeldelse av Kransen 14.12.1920
Fry, D. (1985). Children talk about books, seing themselves as readers. Cambridge: Open university press. Pensum i alt 107 s.
Furuland, L. (1997). Litteratur och samhälle. I: L. Furuland & J. Svedjedal (red.), Litteratursociologi, s. 16-51. Lund: Studentlitteratur.
Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Oslo: Samlaget. Pensum: s. 105-167.
Hansson, G. (1997). Läsarnas litteraturhistoria? I: L. Furuland & J. Svedjedal (red.), Litteratursociologi, s. 376-89. Lund: Studentlitteratur.
Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I: I. Engelstad, J. Hareide, I. Iversen, T. Steinfeldt & J. Øverland (red.), Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1900, s. 49-63. Oslo: Pax.
Hertel, H. (1989). De Store romaners århundre 1830-1914. Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 11-69. Samtlige bind av Hans Hertels verdenslitteraturhistorie inneholder mye god litteratursosiologi
Holub, R. C. (1984). Reception theory. London - New York: Methuen. Pensum: 53-107.
Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I: P. Larsen & L. Hausken (red.), Medievitenskap, s. 171-189. Bergen: Fagbokforlaget.
Naper, C. (1996). Lesestoff eller hyllefyll. Oslo: HIO-rapport 1997 nr. 5. Kan kjøpes ved henvendelse til Kristin.Larsen@hio.no . Norsk kulturråd og Biblioteksentralen. Pensum s. 15-45.
Naper, C. (2006). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax. 2007. Pensum: Prolog, innledning, kap. 2, utdrag fra kap. 3 og kap. 4, kap. 6 og epilog
*Naper, C. Fra mangfold til enfold. Kronikk i Aftenposten 14.12.2005
Naper, C. & Tveit, Å. K. (2006). Den uendelige historien. I: Å. K. Tveit (red.), Velge og vrake. Oslo: Biblioteksentralen.
Rem, T. (2007). Sakprosakritikk på norsk. Prosa, 4, s. 26-33
*Rosenlund, L. (2002). Regelmessigheter i den postmoderne uorden. Sosiologi i dag(1/2), 51-93.
*Rønning, H. (1990). Manglende respekt - om intellektueles forhold til populærkultur. I: H. H.Skei & E. Vannebo (red.), Norsk litterær årbok, s. 135-159. Oslo: Samlaget.
*Skog , C. S. (2002). Litteraturkritikkens forpliktelser, fra www.vinduet.no/tekst.asp?id=299 Lesedato: 15.2.2003. Pensum: I alt 14 s.
Smidt, J. K. (2001). Bibliotekarens smak og litteraturformidlingens normer. I: R. A. Audunsson & N. W. Lund (red.), Det siviliserte informasjonssamfunn, s. 292-318. Bergen: Fagbokforlaget.
*Stilloff, A. (1920). Kristin Lavransdatter. Socialdemokraten. Anmeldelse 15.12.1920
Svedjedal, J. (1997). Det litteratursociolgiska perspektivet. I: L. Furuland & J. Svedjedal red.), Litteratursociologi, s. 68-89. Lund: Studentlitteratur.
Thon, J. (2001). Tekstforståelse og litterær institusjon. Edda(3), 335-352.
Tveit, Å. (2004). Innganger, s. 118-128
*Undset, S. (1920). Smør og melk. Socialdemokraten. Polemikk mot Anders Stilloffs anmeldelse av Kransen, 28.12.1920
Vibe, A. d. (1988). Underholdningslitteraturen 1840-1900. 84-97. I: I. Engelstad, J. Hareide, I. Iversen, T. Steinfeldt & J. Øverland (red.), Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1900, s. 49-63. Oslo: Pax.
Vibe, A. d. (1994). Å melde dame. I: G. Hagemann & A. Krogstad (red.), Høydeskrekk, s. 145-161. Oslo: Gyldendal.
*Vogt, N. C. (1920). Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter. Tromsø. Anmeldelse av Kransen 21.12.1920
*Wærp, H. H. (2004). Første innføring i litteraturkritikk, 18.4.2005, fra http://uit.no/getfile.php?PageId=977&FileId=392 Anmeldelse av Erik Bjerk-Hagens Litteraturkritikk.
* De titlene som er stjernemerket er trykket opp i fagets teksthefte
Skjønnlitteratur
Undset, S. (1985). Kransen. Stabekk: Den norske bokklubben
Sandemo. (1982). Trollbundet (Sagaen om isfolket, 1). Oslo: Bladkompaniet
Mønsterarbeid levert inn av tidligere studenter (ikke pensum, men eksempelarbeider)
* Bergene, Inger Marie. Og bakom synger skogene. Om utlån av serielitteratur i to folkebibliotek i Østerdalen (artikkel)
* Bergene, Inger Marie. Lykkeligst som liten? Ny bibliotekutredning går inn for sammenslåing av små folkebibliotek (kronikk)
* Frodesen, Kari. Et falsk kor. Om behovet for et moderne opplysningsprosjekt og en ”ny” rolle for Norgesbiblioteket (artikkel)
* Ellingsdalen, Brit. Er det rom for lesere i litteraturbyen Stavanger?
* Ellingsdalen, Brit. En kakofoni av en kritikk. Mottakelsen av Hanne Ørstadviks Kallet