Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Forskriften trer i kraft 1. august 2006.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Det skal foretas en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere innen det yrket studiet kvalifiserer til. Skikkethetsvurdering er et av de virkemidler institusjonene har til rådighet når de skal foreta denne helhetsvurderingen. Det viktigste virkemiddelet ligger imidlertid i selve studiet; studenter skal stryke/ikke bestå eksamener i fag dersom de ikke fyller de faglige kravene som stilles. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel ikke bestå praksisdelen av utdanningen.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for det aktuelle yrket (jf. universitets- og høyskoleloven § 4-10 annet ledd). En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.

Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding blir behandlet av en institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til styret selv eller institusjonens klagenemnd, som på bakgrunn av innstillingen kan fatte vedtak om at en student ikke er skikket for yrket, og eventuelt fatte vedtak om utestenging som følge av dette.

Vurderingen av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. Et minstekrav for å kunne stadfeste at det foreligger manglende skikkethet for yrket er likevel at minst ett av følgende kriteriene er tilstede:

1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. 
2. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
3. studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
4. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
5. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
6. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
7. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
8. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Som hovedregel vil de forhold som vurderes knytte seg til selve studiesituasjonen.  Med studiesituasjonen menes både teori- og praksisundervisning. Forhold eller hendelser som ligger utenfor studiesituasjonen, for eksempel i studentens fritid, kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å kunne ha innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene i det kommende yrket det utdannes til.

Selve forskriften finner de på nettstedet Lovdata.no eller på denne nettadressen:

http://www.hio.no/content/view/full/5448                                                                  

Avdeling for helsefag, 07.08.06. L.B.F.