Masterstudium i biomedisin fra høsten 2007

Dermed får Avdeling for helsefag sitt første masterstudium. Studiet er planlagt på 120 studiepoeng, og de 20 første studentene skal etter planen starte høsten 2007.

– Endelig er vi kommet på kartet med et høyere grads studium, og det på et fagområde der vi lenge har hatt faglig spisskompetanse og gode forskere, sier dekan Trine Grønn ved Avdeling for helsefag. – Det gir inspirasjon til videre innsats i et spennende fagmiljø, og til hele avdelingen, for vi har flere mastergrader i ermet.

– Det er viktig å starte dette masterstudiet, fordi det eksisterer ingen tilsvarende master her i landet, sier studieleder Lill Irene Cressey. – I dag finnes tilbud om masterstudier innen cellebiologi og genteknologi ved matematisk naturvitenskaplige fakultet i Bergen, Trondheim og Tromsø, men bachelorstudentene i bioingeniørfag og farmasi må der ta tilleggsfag før oppstart til masterstudiet der.

Både samfunns- og studentperspektiv

– Når det gjelder studiet er det både et samfunnsperspektiv og et studentperspektiv, fortsetter professor Trine B. Haugen.

– Vi har behov for høyt utdannet og godt kvalifisert personale på biomedisinske laboratorier, offentlig og industri. Hittil har leger eller personer med matematisk-naturvitenskapelig bakgrunn ivaretatt mange av disse funksjonene. Dette masterstudiet vil imidlertid være mer skreddersydd til oppgavene ved at det både gis en solid laboratorieutdanning, og hovedfokus er på medisinske problemstillinger.

– Stadig mer avansert teknologi krever høy kompetanse for raskt å anvende kunnskapen til å diagnostisere sykdommer og tilpasse behandling til individet. Dette vil bygge på forskning og utvikling, og masternivå er en forutsetning for å gå videre med slike oppgaver. Fagmiljøer har signalisert at det er behov for et studiet.

– For studentene vil det gi større fleksibilitet ved det både finnes et treårig og et femårig løp. Flere ambisiøse studenter kan tenkes å starte fordi karrieremulighetene øker. Ikke minst er det å håpe på at flere gutter vil starte på bachelorstudier i bioingeniørfag og farmasi.

Dekan Trine Grønn mener i tillegg at masterstudiet er viktig for troverdigheten til bachelostudiene i bioingeniørfag og farmasi. – Hvordan kan vi drive med lovpålagt, forskningsbasert undervisning på disse områdene dersom fagmiljøet ikke selv har kompetanse til å løfte en mastergrad, spør hun.

Stor interesse for studiet

Masterstudiet er beregnet på søkere med bachelorgrad i bioingeniørfag og farmasi, og innen naturvitenskapelige fag som biokjemi, biologi og bioteknologi. Interessen for studiet har allerede vært stor både fra egne studenter ved avdeling HF og ferdigutdannede bioingeniører og farmasøyter.

–  Dette masterstudiet vil også bety mye for våre studenter som nå ser muligheten for å gå direkte videre til et masterstudium, sier Cressey. – Masterstudenter skaper et større og bredere studentmiljø og vil inspirerer bachelorstudentene faglig. Jeg antar at antall søkere til bachelorstudiene vil øke med muligheten for masterstudier.

– Et masterstudium gir høyere status til fagmiljøet og øker mulighetene for samarbeid med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Vi har allerede fått en rekke henvendelser fra ulike forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner som ønsker å se på et videre samarbeid.

– For oss som jobber her, vil et masterstudium være mer utfordrende både med hensyn til undervisnings- og forskningsaktivitet. Vi satser på å ha flere av studentene inne på eksisterende forskningsprosjekter både ved bioingeniørutdanningen og reseptarutdanningen. Vi har dyktige fagpersoner i begge fagmiljøer med spennende og varierte prosjekter hvor studentene kan delta.