Alle delprosjektene gjør bruk av to surveyundersøkelser (StudData og LuData), samt ulike typer kvalitative data. Her vil fire typer informan­ter stå sentralt: nyutdannede lærere, lærerstudenter og lærerutdannere både ved høgskolen og i praksisfeltet. Disse vil bli eksponert for noen av de samme problemstillingene. Ved å sammen­holde de nevnte datakilder (datatriangulering) vil vi undersøke om det er mulig å finne en sammen­heng mellom ulike variabler som svarer på de spørsmål som reises i prosjektbe­skri­vel­sen.

Dokumentanalyser. Studier av fagplaner og eksamensoppgaver, -besvarelser og -resultater i matematikk, norsk og pedagogikk i lærerutdanningen vil kunne gi innsikt i synet på læring, undervisning og det å lære å undervise. Men det vil også kunne si noe om de kunnskapskrav som stilles og graden av profesjonsretting. Tilsvarende vil læreplananalyser av Læringsplakaten og Kunnskapsløftet kunne gi kunnskap om hva slags forståelse for mestring av læreryrket som kommer til uttrykk i offisielle dokumenter og hvordan det blir begrunnet.

LuData. Lærerutdannere er en lite studert gruppe i norsk skoleforskning, samtidig som de har en sentral rolle i kvalifiseringen av lærere. Det gjelder så vel øvingslærere som de som under­viser i høgskolen. I dette prosjektet ønsker vi å utvikle og gjennomføre en survey av lærerutdannere i Norge. Undersøkelsen vil gi informasjon om lærerutdannernes syn på kunn­skap generelt, og kunnskap knyttet til grunnskole og lærerutdanning spesielt. Mer presist skal sur­veyen gi data om lærerutdannernes syn på grunnskolen som lærende organisasjon, på forholdet mellom kunnskaps- og profesjonsretting av lærerutdanningen, didaktikk og fagdidaktikk, og praksisopplæringens spesifikke oppgaver. Ved hjelp av LuData og StudData vil vi kunne studere i hvilken grad nyutdannede lærere, studenter og lærerutdannere har sammenfallen­de eller motstridende syn på grunnskolens oppgaver, lærerpraksis og lærerkvalifisering. Vi vil også være opptatt av i hvilken grad det finnes systematiske forskjeller mellom høgskoler som kan gi input til debatten om endringer i lærerutdanning og lærerkvalifisering.  

StudData er et longitudinelt spørreskjemabasert datamateriale, der studenter følges fra studiestart og til de er godt etablerte i yrkesfeltet. Oppbyggingen av databasen begynte i 2000, og skal etter planen avsluttes i 2012. Arbeidet er initiert og ledes av Senter for profesjonsstudier, og finansieres av Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo. StudData er i dag den største databasen av sitt slag i Norden og omfatter 15 ulike profesjonsutdanninger og profesjoner, deriblant allmennlærerstudenter og nyutdannede lærere.

Databasen inneholder opplysninger om hvorfor studentene søkte seg til lærerutdanningen, deres bakgrunn og tidligere kvalifika­sjoner. Den gir informasjon om studentenes syn på kunnskap generelt, og kunnskap knyttet til utøvelse av læreryrket mer spesielt. Databasen gir også omfattende opplysninger om studentenes erfaringer og synspunkter på ulike sider ved lærerutdanningen, deres studiestrategier og studieutbytte. Videre gir den kunnskap om overgangen fra lærerutdanning til skole, og om nyutdannede læreres møte med grunnskolen. Databasen gjør det også mulig å sammenligne lærerstudenter med ulik bakgrunn og studiestrategier, kull fra ulike høgskoler, så vel som å sammenligne lærerstudenter med andre typer studenter.

Intervjuer. I tillegg til de data som fremkommer gjennom LuData og StudData, planlegger vi å følge et mindre utvalg nyutdannede lærere, og intervjue disse om møtet med grunnskolen. Vi vil også intervjue deres lærerkollegaer og ledere om hva de mener mestring av læreryrket fordrer, og om hvordan de selv praktiserer og legger til rette for dette.

Observasjoner. For et utvalg av informantene vil intervjuene suppleres av observasjon av hva som i praksis tillegges vekt når det gjelder mestring av yrket.

Vi vil ikke bare kryssundersøke de samme fenomener med intervjuer og observasjo­ner på bestemte tidspunkt, men også over tid for på denne måten søke å utnytte de muligheter våre kva­litative data gir til å foreta empiriske generali­seringer innenfor de casene vi undersøker (Geertz, 1973). Kryssundersøkelser vil også foretas på tvers av casene og de forskjellige delprosjektene, og igjen forholdes til andre relevante teoretiske og empiriske studier som kan gi en intensiv forståelse for hva mestring av læreryrket innebærer og hva slags kunnskapssyn, læringssyn og forståelse av profesjonsrettethet som er innbefattet i dette. Dataene som er innsamlet på denne måten vil igjen forholdes til mer ekstensive datakilder, dvs. til StudData og LuData.