Stillingen var i utgangspunktet kun beregnet for personer med medisinsk embetseksamen. Professoren som ved HiO blant annet arbeider med oppbyggingen av masterstudiet i biomedisin, er ansatt i 20 prosent stilling som medisinsk redaktør. Det er for tiden 11 medisinske redaktører. Alle de andre er leger, som jobber i deltidsstilling.

– Jeg er med på å utforme Tidsskriftets faglige innhold, sier professor Trine B. Haugen. – Redaksjonell vurdering og bearbeiding av innsendte manuskripter er en viktig del. Hvis de har interesse for leserne, sender jeg dem videre til ekstern fagvurdering, ellers anbefaler jeg refusjon. Fagfellenes synspunkter er viktige, og av og til sprikende. Etter vurderingsfasen, eventuelt etterfulgt av forfatternes omarbeiding av manuskriptet, anbefaler jeg refusjon eller godkjenning.

– Jeg vurderer også lederartikler og deltar i diskusjoner om hvilke temaer som skal prioriteres i såkalte temanumre. Dessuten er det å lage nyhetssaker til spalten 'Medisinsk nytt' en viktig, morsom og til tider stressende del av jobben.

Ikke bare eget fagfelt

Av og til får Haugen manuskripter eller kommer over nyheter som er midt i fagfeltet hennes. – Da er det enkelt, men ofte er det helt andre temaer det dreier seg om. I dette nummeret har jeg for eksempel en nyhet om behandling av tennisalbue, og tidligere har jeg blant annet hatt om helsereform i USA og hukommelse. Det vil si langt utenfor eget fagområde.

– Det gjelder også manuskriptene jeg har det redaksjonelle ansvaret for, som blant annet omfatter geriatri, psykiatri, indremedisin, kirurgi og helsepolitikk. Men den vitenskapelig tenkemåten er et likhetstrekk ved alt vitenskapelige arbeid, og det er relativt greit å vurdere om noe holder vitenskapelig mål etter mange års erfaring innen forskning.

Haugen forteller at de eksterne fagvurdererne gjør en viktig faglig vurdering, men det er redaktøren som til syvende og sist avgjør om et manuskript skal publiseres etter anbefaling fra medisinsk redaktør. – De andre medisinske redaktørene og øvrige ansatte i redaksjonen er viktige støttespiller støttespillere, og hvis man lurer på noe, får man ofte svar på en e-post etter noen minutter, uansett når på døgnet det er.

Stor interesse for forskningsformidling

– At jeg har fått jobben, skyldes nok flere forhold. Viktig er min interesse for forskningsformidling, og at jeg er glad i å skrive. Jeg har fått anledning til å formidle fag også utenfor de vitenskapelige kanalene; i aviser, tv og radio.

– Dette skyldes både fagfeltet mitt; det vekker lett interesse og gjør at jeg blir kontaktet av massemedia. Men i de senere årene har jeg også aktivt sendt bidrag til aviser, også om emner utenfor mitt forskningsfelt, i form av kronikker, replikker og debattinnlegg. Jeg er dessuten ofte fagfelle (referee) i internasjonale tidsskrifter. Det er selvsagt også viktig at jeg har arbeidet i en klinisk virksomhet ved Rikshospitalet i en årrekke og var tilknyttet det medisinske fakultet både under arbeidet med doktorgrad og i postdoktorperioden. Jeg har hatt og har utstrakt samarbeid med leger både nasjonalt og internasjonalt.

Selv har Haugen mest publisert i internasjonale tidsskrifter. – Jeg har hittil publisert to artikler og to kronikker legetidsskriftet. Jeg ble dessuten portrettert der i 2005, en ære, og også det uvanlig for en ikke-medisiner.

Redaktørstillingen var opprinnelig for seks måneder, men nå er den fornyet i nye seks måneder til 1. september. Det er mulig at den også blir forlenget videre.

– Arbeidet som medisinsk redaktør foregår om kveldene og i helgene, og det kan til tider være slitsomt i en allerede hektisk hverdag. Likevel veier det positive mest. Jeg lærer mye om ulike fagfelt og får satt meg bedre inn i områder som etikk, helsepolitikk og andre samfunnsorienterte problemstillinger som alltid har engasjert meg. Det kan sette egen forskning i et videre perspektiv, sier HiO-professoren.

[Kari Aamli]

Les mer

Tidskrift for Den norske lægeforening (nettutgaven)

Si din mening!