I Elfenbenskysten (Côte d’Ivoire) er fransk et offisielt språk, i tillegg snakkes det ca. 60 andre lokale språk. Men fransken som brukes der har utviklet seg så langt vekk fra standard fransk at man i dag regner såkalt ivoriansk fransk som en egen variant.

Til nå har forskere trodd at graden av mestring av standard fransk i Elfenbenskysten er direkte proporsjonal med antall år på skolen. Men Moseng Knutsen har funnet ut at det ikke er formell skolegang som er avgjørende, det er identiteten man ønsker å vise overfor andre.

– Hvordan du uttrykker deg, i praksis vil det si frekvensen av ikke-standardiserte språktrekk, går like mye på identitet som på formell skolegang, sier hun.

Behersker lokalspråket

Gjennom intervjuer med 45 ivorianske språkbrukere har Moseng Knutsen studert den ivorianske varianten av fransk fra flere vinkler – ikke minst med utgangspunkt i det største lokale språket i Elfenbenskysten, dioula, ettersom hun har studert dette språket i tillegg til fransk.

– Omtrent halvparten av innbyggerne i Elfenbenskysten har ingen skolegang, forklarer Moseng Knutsen. Fransken som disse bruker er språk som de bare hører, derfor oppstår det språklige forandringer.

– Etter hvert har språkvarianten fått en identitetsverdi som uttrykker ivoriansk identitet. De som har høyere utdanning veksler mellom standardfransk og ivoriansk fransk ut fra situasjonen. De som ikke har utdanning har ikke dette valget, sier Moseng Knutsen.

Forskjellene finner man på flere plan, blant annet i uttale og betydningen av ordene. Moseng Knutsen har forsket på formverk og setningsoppbygging.

Mye variasjon

– I utgangspunktet er det et ustabilt system med trekk fra både ivoriansk fransk og standard fransk, der er det mye variasjon. Spørsmålet jeg har stilt er hva som bestemmer denne variasjonen – om det kan være påvirkning fra fransk, lokale språk eller utdanningsnivå. Svaret er at alle tre faktorer må trekkes inn, sier hun.

På 60- og 70-tallet ble den ivorianske varianten av franske godt dokumentert av forskere. Men Moseng Knutsen har for første gang benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder på fransk språk i Afrika.

– Jeg har brukt en metode som er mye brukt i sosiologien, nemlig korrespondanseanalyse, forklarer hun.

Intervjuene ble gjennomført på et marked i hovedstaden Abidjan i perioden 1998-99. Hun fikk hjelp av en lokal assistent for å gjennomføre intervjuene for å unngå at de snakket på en annen måte enn de ellers ville ha gjort.

Opptatt av franskens rolle

I et 20-talls afrikanske land brukes fransk som eneste eller et av flere offisielle språk. Moseng Knutsen er også opptatt av franskens rolle i forhold til lokale språk.

– Fransk har skjøvet alle afrikanske språk på sidelinja, noe som er et demokratisk problem.

Et eksempel hun nevner er da det ble gjennomført en grunnlovsavstemning i 2000. Velgerne måtte stemme over et dokument skrevet på fransk, i tillegg er mange analfabeter.

– Men fransken vinner terreng som førstespråk blant yngre språkbrukere i Afrika. Også for unge i Elfenbenskysten er fransk identitetsskapende, avslutter Anne Moseng Knutsen.

Kort tid etter at Moseng Knutsen forlot Elfenbenskysten i 1999 ble det gjennomført et militærkupp. I 2002 brøt det ut en borgerkrig, fremdeles er det uroligheter i landet.

Les mer

• Elfenbenskysten (Wikipedia)
• Fransk språk (Wikipedia)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!