Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Høgskolen i Oslo - Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, tilbyr studier i bibliotek- og informasjonsvitenskap også via fjernundervisning. Studiet består av en serie enkeltkurs, som varierer i lengde. Det største kurset består av 11 brev (delt opp i 3 deler), det minste av bare 3. Studiet som helhet utgjør 56 brev. Det er anledning til å ta enkeltkurs.

Innholdsmessig tilsvarer de 9 kursene første studieår (grunnfaget) ved høgskolen.

Gjennomføres og bestås alle kursene, vil kandidaten - på visse betingelser - kunne melde seg opp til grunnfagseksamen i bibliotek- og informasjonsvitenskap. For krav som stilles, se nedenfor.

Bestått eksamen gir 60 studiepoeng.

Målgruppe

Kursene vender seg til to hovedgrupper, (1) de som ønsker å skaffe seg en grunnfagseksamen og eventuelt søke om å få fortsette ved høgskolen med sikte på graden høgskolekandidat (etter to års studier) eller en bachelorgrad (etter tre års studier), og (2) de som ønsker å skaffe seg bibliotekfaglige kunnskaper med sikte på å skolere seg bedre for fullmektigstillinger i bibliotek. Kursene kan også være aktuelle for dem som ønsker å oppdatere sine bibliotekfaglige kunnskaper.

Til målgruppe 2 stilles det ingen formelle krav for å begynne på kursene. Til målgruppe 1 stilles det derimot spesielle krav (se nedenfor, med flere detaljer senere i brosjyren).

For dem som skal ta førsteårseksamen

• Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Papirene på at man har studiekompetanse, må sendes sammen med påmelding. Kandidatene kan óg søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
• Studieprogresjon: 2 år anses å være normal studieprogresjon dersom en tar sikte på grunnfag
• Eksamen: Eksamen foregår i vårsemesteret, - i juni. Oppmeldingsfrist er 1. mars det året man skal ta eksamen
• Semesteravgift: Registrerte grunnfagsstudenter må betale semesteravgift for alle semestre frem til siste eksamen
• Praksis: Minst tre måneder fulltid, som må være dokumentert før avsluttende eksamen Kandidaten må selv finne frem til et praksissted.
• Søkekurs: Man må gjennom et obligatorisk kurs i søking i databaser før man går opp til eksamen i informasjonsskunnskap. For å få tilbud om dette kurset må man ha vært gjennom relevant teoristoff.
• EDB-kompetanse: Man må kunne dokumentere tilstrekkelige EDB-kunnskaper før man får formell karakterutskrift og før ev. opptak til 2. studieår.

Opptakskrav

Det stilles ingen spesielle krav ved opptak til fjernundervisningen, men de som tar sikte på eksamen, må ha generell studiekompetanse eller søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Papirer på studiekompetanse sendes inn ved påmelding til fjernundervisningen. Dersom du er usikker på om du oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan du ta kontakt med oss. For dokumentasjon av realkompetanse foreligger eget skjema. Dette sendes på anmodning.

Dokumentasjon

Alle kopier av vitnemål og attester (det skal være kopier av originale vitnemål og attester, kopi av kopier godtas ikke) skal være stemplet og signert med underskrift av en ansatt ved offentlig kontor, f.eks. skole, kommunalt kontor eller politikammer. Stemplet skal vise hvor kopien er bekreftet; bare RETT KOPI-stempel godtas ikke.

Grunnfagseksamen

Førsteårseksamen går over to dager, i juni i vårsemesteret. Den ene dagen prøves Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, den andre Litteratur og bruker kombinert med Bibliotek og samfunn. (For beskrivelse av fagene, se nedenfor). Det er anledning til å ta én eksamen av gangen.

Eksamen finner sted i Oslo.

Det gis graderte karakterer fra A til F, der A er beste karakter, E laveste ståkarakter. Det er anledning til å gå opp til samme eksamen totalt 3 ganger.

Oppmelding til eksamen må skje senest 1. mars. Studenten må selv melde seg opp til eksamen. Dette gjøres elektronisk, via StudentWeb

Oppmelding til eksamen forutsetter dokumentert studiekompetanse/akseptert realkompetanse (se ovenfor). For å få gå opp til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning må kandidaten ha gjennomført kurs i søking i databaser. Studenten må kunne henvise til minst tre måneder godkjent bibliotekpraksis før avsluttende eksamen. Før formell karakterutskrift for førsteårseksamen kan utstedes, må kandidaten ha dokumentert tilfredsstillende EDB-kunnskaper (for eksempel gjennom oppnådd datakort).

Alle brev innen en emnekrets må være levert innen 10. mai det året man går opp til eksamen i emnekretsen.I den grad det er plass i klassene, vil det være anledning til å hospitere ved høgskolen de siste to månedene før eksamen. Slik hospitering må avtales i det enkelte tilfelle ved å kontakte studiekonsulenten.

Kandidater som ønsker det, kan få tilsendt de siste års eksamensoppgaver.

Kurs i søking i databaser

Da studentene også skal lære å søke i databaser, arrangerer høgskolen hvert år et kurs på 5-6 dager i søking i databaser i Oslo, siden trening i å søke i baser vanskelig kan formidles via brev. Kurset er delt på to samlinger. Den ene samlingen holdes i januar, den andre i mars/april. Dette kurset er obligatorisk for dem som tar sikte på å gå opp til eksamen. Forutsetning for å delta på kurset er at studentene er ferdige med eller godt i gang med kurs 40, Brukere og gjenfinning - Del I, II og III samt resten av kursene i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Det forutsettes også at man har vært igjennom relevant teoristoff på forhånd

Under samlingene blir det også anledning til å prøve seg på utvikling av en database, hvis det er kandidater som ikke har tilgang til egnet program hjemme.

Kurset lyses ut i slutten av november hvert år. Aktuelle kandidater kan ta kontakt med høgskolen for å få tilsendt påmeldingsskjema eller laste det ned fra avdelingens hjemmeside.

EDB-kunnskaper

Man må kunne dokumentere tilstrekkelige EDB-kunnskaper. Her må kandidaten prøve om det er mulig å få tatt et kurs på hjemstedet. De som ønsker det, kan sende inn en kursplan for vurdering før de eventuelt melder seg på et kurs. Det kreves kunnskaper om datamaskinens oppbygging og virkemåte, tekstbehandling, regneark, filbehandling, nettverk og operativsystem.

Alternativt kan kandidaten gjennomføre Bibliotek- og informasjonsstudienes nettbaserte innføringskurs. For å få dette kurset godkjent må kandidaten møte til en mindre prøve i oktober/november.

Praksis

Man må kunne dokumentere bibliotekpraksis på minst tre måneder på heltid, eller seks måneder på halv tid. Praksisen kan være knyttet til fagbibliotek, folkebibliotek eller skolebibliotek, eventuelt et arkiv.

Kandidaten må selv finne frem til et praksissted.

Tidsomfang

Erfaringsmessig vil fjernstudenten med jevnt arbeide trenge 1 ½ til 2 år på å gjennomføre alle kursene. Dette vil variere fra student til student og vil bl.a. avhenge av om studenten har annet arbeid ved siden av. En må regne med en arbeidsinnsats på mellom 25 og 30 timer pr. brev.

Det er ingen tidsfrist for å melde seg til fjernundervisningen. Tar man sikte på grunn-fagseksamen, vil normal studietid være 2 år.

Pedagogisk opplegg

Kursene er lagt opp som rene brevkurs - med innsendelsesoppgaver og i de fleste tilfeller øvelsesoppgaver. Av kapasitetsgrunner tilbys det normalt ikke samlinger for fjernstudenter, men i noen tilfeller har et fylkesbibliotek samlet fjernstudenter i sitt distrikt for støtteundervisning. To av kursene er nettbasert og forutsetter tilgang til Internett.Ellers anbefaler vi at fjernstudenter samarbeider, hvis dette lar seg gjøre. Fjernstudier er i utgangspunktet en ensom form for studier. Et samarbeide kan føre til gode, faglige diskusjoner og være til gjensidig nytte.

For å få kontakt med andre fjernstudenter kan du benytte e-postlisten som vi har opprettet på Internett.

Adressen er: jbi-fjern-grunnf-liste@hio.no

Brev til listen medfører ikke automatisk medlemskap. Gi beskjed til oss om du ønsker medlemskap. Gi også beskjed når du ikke lenger ønsker å være medlem.

Det er anledning til å ta kontakt med høgskolen dersom det oppstår faglige problemer som ikke kan løses ved skriftlig kontakt med rettelærer.

Evaluering

Brevene som rettes, vurderes med Bestått/Ikke Bestått. Blir resultatet Ikke Bestått, må det sendes inn ny besvarelse. Svar på samme brev kan sendes inn maksimalt 3 ganger. Er resultatet fortsatt Ikke Bestått, må kandidaten trekke seg fra kurset.

Når et kurs er fullført og bestått, får kandidaten tilsendt et kursbevis.

Semesteravgift/Studielån

Kandidater som skal opp til eksamen, må vise kvittering for betalt semesteravgift.

Studenten må betale semesteravgift alle semestre frem til eksamen.

Studenter som betaler semesteravgift til en ennen institusjon, skal ikke betale semesteravgift til HiO, kvittering for betalt semesteravgift må sendes til oss. Studenten kan óg velge å betale semesteravgift til studentsamskipnaden på hjemstedet. Kopi av kvitteringen må i så fall sendes til oss.

Statens lånekasse for utdanning innvilger i visse tilfeller deltidsstudielån (50%) også til fjernstudenter. De som ønsker nærmere opplysninger om dette, bes ta kontakt med Statens lånekasse.

Kurstilbud/Prisliste

Det følger en giroblankett sammen med det enkelte kurset. Det er 30 dagers betalingsfrist. Prislisten finner du nederst.

Påmelding og bestilling av kurs

Kandidaten melder seg på til fjernundervisningen ved å fylle ut vedlagte skjema. Sammen med innmeldingen sendes bestillingen av det første kurset (eller flere). Enkelte velger å arbeide med 2 kurs parallelt. De finner at tiden utnyttes bedre på denne måten. Andre foretrekker å konsentrere seg om ett og ett kurs.

Man må selv gi beskjed når man ønsker nytt kurs tilsendt (via telefon, brev, e-post etc.).

Henvendelser

Hvis du trenger flere praktiske opplysninger, er det bare å kontakte

Høgskolen i Oslo,

Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

Pilestredet 52, 0167 Oslo

Telf.: 22 45 26 00 - fax 22 45 26 05 - E-post: fjern@jbi.hio.no

Hvis du har noen faglige spørsmål du trenger å få oppklart, kan du ta kontakt med studieleder Liv Gjestrum, tlf. 22 45 26 71 eller e-post: liv.gjestrum@jbi.hio.no

Arbeidsmateriale

De fleste kursene består av en lærebok med tilhørende studieplan. I noen tilfeller må læreboken suppleres med annen pensumlitteratur. Dette vil fremgå av kursbeskrivelsene. Det meste av denne litteraturen vil kunne lånes på bibliotek, men studenten kan finne det praktisk å eie noe av materialet selv.

To av kursene er bare tilgjengelig via Internett og forutsetter at kandidaten har PC med Internettilgang.

Kurspresentasjoner

Studiet er bygget opp av tre emnekretser: Litteratur og bruker, Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning og Bibliotek og samfunn. For å få papirer på oppnådd eksamen må kandidaten som nevnt også kunne dokumentere tilstrekkelige EDB-kunnskaper.

Fjernundervisningstilbudet fra høgskolen består av følgende kurs:

Litteratur og bruker

Kurs 35 Teksthistoriske linjer

Bibliotek og samfunn

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Kurs 40 Brukere og gjenfinning (består av tre deler som kan tas hver for seg)

De enkelte kursene

Bibliotek og samfunn

Kurs 31, Brukeren i sentrum - en introduksjon til norsk bibliotekvesen - Konsulent Anders Ericson

Kurset består av en lærebok på Internett, og er inndelt i fem brev. Nettdokumentet inneholder også de spørsmålene som skal besvares for hvert brev. Læreboken gir en oversikt over struktur og oppbygging av det norske bibliotekvesenet, viktige institusjoner og organisasjoner, samt aktuelle problemstillinger. I dokumentet finnes lenker til viktige dokumenter og tekster som lover, forskrifter og vedtekter, relevante utredninger og artikkelstoff. Lenker finnes også til andre aktuelle nettsteder og hjemmesider. Kurset suppleres av en artikkelsamling over aktuelle debatt-tema.

Arbeidsmengde: ca 25 timer pr brev

Kurs 32, Bokmarkedet - Høgskolelektor Ingeborg Westerheim

I tillegg til pensumverket Bok-Norge 2000, består kurset av et oppgavehefte som inneholder fire brev. Pensum fremgår av heftet. Kurset gir en kort presentasjon av litteratursosiologisk teori, en oversikt over det norske bokmarkedet og et eget kapittel om den litterære kritikk. Stoffet suppleres med nettstedet www.bok-norge.com. Pensumboken følger med i kurspakken.

Arbeidsmengde: ca 120 timer.

Kurs 33, Bibliotek - kultur og samfunn - Førsteamanuensis øivind Frisvold

Kurset, som bygger på en arbeidsbok og en pensumliste, består av fem brev. I første del av kurset presenteres terminologi og teori, mens hovedvekten legges på norsk bibliotek- og kulturhistorie. I annen del behandles først det flerkulturelle Norge, deretter tema i tilknytning til aktuelle kunst-, kultur- og bibliotekspørsmål. Bibliotekenes muligheter og utfordringer i et informasjons- og mediesamfunn står sentralt.

Arbeidsmengde: ca 100 timer.

Kurs 34, "Jus og ikke poesi" : bibliotekrelevant lovverk - Rådmann Rannveig Egerdal Eide

Kurset er på to fire brev og omfatter en del juridiske emner som er relevante for bibliotekene. Kurset består av en lærebok og et eget kompendium med lovtekstene. Læreboken inneholder pensumliste over de aktuelle lovene, samt henvisning til støttelitteratur. I brevene behandles pliktavleveringslov, åndsverkslov, lovene om bibliotekvederlag, samt forvaltningsloven, offentlighetsloven og lov om behandling av personopplysninger.

Arbeidsmengde: ca 20-25 timer pr brev.

Litteratur og bruker

Kurs 35, Teksthistoriske linjer - Høgskolelektorene Marit Grøtta og Ingeborg Westerheim, førsteamanuensis Jofrid Karner Smidt

Kurset tar sikte på å etablere kunnskaper og bevissthet om tekstenes historie - i vid forstand. For det første vil betegnelsen tekster omfatte både sakprosa og skjønnlitteratur, for barn og voksne. For det andre vil tekstenes historie knyttes til både tradisjonell litteraturhistorie og til bokhistorie, idéhistorie og vitenskapshistorie. Studiet av ulike genrekonvensjoner og tekstnormer, og av hvordan disse endrer seg over tid, vil stå sentralt.Kurset inneholder også en komponent om lingvistikk, med en innretning mot bibliotek- og informasjonsfagene. Her tar man sikte på å etablere kunnskap om grunnleggende lingvistikk, og forståelse for hvordan språket fungerer i bruk (sosiolingvistikk og pragmatikk).

Kurset består av to deler, første del på 5 brev, andre del på 2 brev.

Kursmaterialet består av artikkelsamlinger og bøker.

Arbeidsmengde: ca 250 timer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Kurs 36, Gjenfinningssystemer og verktøy : databaseteori og datamodellering - Førstelektor Charlotte Wemmerlöw

Kurset består av en lærebok på Internett og er inndelt i fem brev med fire innleveringsoppgaver. Nettdokumentet inneholder også øvelses- og innleveringsoppgavene.Læreboken gir en innføring i datamodellering og databaseteori med spesiell vekt på relasjonsdatabaser. Kurset tar også opp noen relevante matematiske emner. Det er en fordel å ha tilgang til databasesystemet Access ´97 eller Access 2000, men dette er ingen betingelse.

Arbeidsmengde: ca 150 timer.

Kurs 37, Katalogisering - Førsteamanuensis Inger Cathrine Spangen

Brevkurset består av en lærebok og en studieplan med oppgavesamling. Inndelingen i seks brev fremgår av studieplanen. Brev 1 gjelder beskrivelse. Brev 2-6 tar opp valg av ordningsord og ordningsordets form, foruten utarbeidelse av analytter. Katalogisering for maskinlesbar katalog står sentralt i brev 3-6. Brev 6 tar også opp faglig forfatterskap (skriving av referanser og utarbeidelse av litteraturliste). Hvert brev avsluttes med 5-6 oppgaver som skal sendes inn til retting. Dessuten er det øvelsesoppgaver med kommentert fasit.Nødvendig øvrig arbeidsmateriale: "Katalogiseringsregler" (1998-utgaven anbefales) og eksempelsamlingen "Katalogisering etter AACR2 i praksis" fra 1997 eller senere. Bøkene selges gjennom A/L Biblioteksentralen og finnes for øvrig på de fleste bibliotek. Fra og med brev 3 må studenten ha tilgang til "NORMARC : format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form" (1999-utgaven anbefales). Verket selges av A/L Biblioteksentralen.

Arbeidsmengde: ca. 25 timer pr brev.

Kurs 38B, Klassifikasjon og indeksering I - Høgskolelektor Jon Anjer

Kurset, som består av ni brev, gir en innføring i bruk av frittstående emneord (2 brev), klassifikasjon etter Deweys desimalklassifikasjon (4 brev) og utvikling av emneregister til Deweys desimalklassifikasjon (3 brev). Kurset består av en lærebok og studieplan med øvelsesoppgaver og innsendelsesoppgaver.Nødvendig øvrig arbeidsmateriale: Deweys desimalklassifikasjon, 5. norske utgave. Verket selges gjennom A/L Biblioteksentralen.

Arbeidsmengde: ca 25 timer pr brev.

Kurs 39, Klassifikasjon og indeksering II - Høgskolelektor Jon Anjer

Kurset, som består av 3 brev, gir en innføring i bruk av klassifikasjonssystemet UDK (2 brev) samt bruk av emneord i strenger (1 brev). (UDK = Universell desimalklassifikasjon brukes i en del faglige/vitenskapelige biblioteker - særlig innen matematikk, teknikk, naturvitenskap). Kurset består av en lærebok og studieplan med øvelsesoppgaver.Nødvendig øvrig arbeidsmateriale: En UDK-tabell. Finnes ved enkelte større fagbibliotek. Kan eventuelt lånes fra høgskolen.

Arbeidsmengde: ca 20-25 timer pr brev.

Kurs 40, Brukere og gjenfinning: Del I, Referansearbeid - Førsteamanuensis Odd Heide Hald

Brevkurset dekker referansearbeid generelt og består av 3 brev. Det tar for seg referanse-arbeidets omfang, referansesituasjonen, partene i referansearbeidet, brukerpsykologi/kunde-behandling, referanseintervjuet, informasjonskildene, søkeprosessen, evaluering og kontroll.

Arbeidsmengde: ca 60 timer.

Del II, Opplysningssøking - Høgskolelektor Berit Gjørtz

Kurset består av 3 brev, som gir en innføring i bruken av håndbøker med bl.a. definisjoner, ordnings- og omfangsprinsipper, metodisk søking, samt annoterte oversikter over generelle og faglige håndbøker. Innføringen omfatter også et kapittel om søking i databaser. Kurset inneholder både øvelses- og innsendingsoppgaver. Oppgavene forutsetter adgang til en noenlunde velutstyrt håndboksamling.

Arbeidsmengde: ca 75 timer.

Del III, Litteratursøking - Førsteamanuensis Odd Heide Hald

Kurset består av fem brev. Litteratursøking knytter seg til faget bibliografi. Læreboken i litteratursøking tar for seg hovedretninger i bibliografien og gjennomgår fagets systematikk og terminologi, med spesiell vekt på omfangs- og ordningsprinsipper. De mest sentrale typer hjelpemidler innenfor både generell og faglig bibliografi blir behandlet, med eksempler på verker og problemstillinger. Norske forhold er viet spesiell oppmerksomhet på en del områder. Siste brev tar for seg arbeidsmåter ved løsning av konkrete søkeoppgaver. Kurset inneholder både øvelsesoppgaver og innsendingsoppgaver.

Arbeidsmengde: ca 125 timer.

Studieprogresjon - anbefalt rekkefølge

Kursene vil kreve en betydelig arbeidsinnsats. For de fleste vil det passe best å ta bare ett kurs av gangen, men har en kapasitet til det, er det ikke noe i veien for å ta flere kurs parallelt. De som tar sikte på førsteårseksamen og tenker å gå opp til én eksamen av gangen, anbefales å konsentrere seg om de kursene som går inn i den aktuelle eksamenen. Vi minner om at den ene eksamensdagen vil omfatte kurs 31 til 35, mens den andre dagen vil omfatte kurs 36 til 40.

Med mindre studenten sitter inne med spesielle kunnskaper, vil vi alltid anbefale at studenten starter med kurs 31, Brukeren i sentrum, selv når målet er å ta faggruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning.

Den som ønsker å ta Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, anbefales følgende rekkefølge:

1. Kurs 38, Klassifikasjon og indeksering I
2. Kurs 37, Katalogisering
3. Kurs 36, Gjenfinningssystemer og verktøy
4. Kurs 40, Referansekunnskap
5. Kurs 39, Klassifikasjon og indeksering II

Den som ønsker å ta Bibliotek og samfunn kombinert med Litteratur og bruker, anbefales følgende rekkefølge:

1. Kurs 31, Brukeren i sentrum
2. Kurs 33, Kultur og samfunn
3. Kurs 35, Teksthistoriske linjer
4. Kurs 32, Bokmarkedet
5. Kurs 34, "Jus og ikke poesi" : bibliotekrelevant lovverk

Kurs 31-35 kan også tas i annen rekkefølge da de ikke i utpreget grad bygger på hverandre.

Prisliste

Bibliotek og samfunn

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Kurs 40 Referansekunnskap

Litteratur og bruker